Gründer møter finansminister: – Formuesskatten har ikke vært et problem

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas ble invitert til møte med finansministeren og arbeidsministeren for å fortelle om skattene han liker – og de han frykter.

Finansminister Jens Stoltenberg fikk endelig møte en gründer som er for formuesskatt. Foto: Siv Dolmen

– Formuesskatten har ikke på noe tidspunkt vært et problem, sier gründer Karl Munthe-Kaas.

Han står bak enhjørningsbedriftenenhjørningsbedriftenBegrep som brukes om bedrifter som er verdsatt til over én milliard dollar Oda, som driver med hjemlevering av dagligvarer. Investeringsgiganter som Kinnevik og Softbank er i dag på eiersiden. Selv er Munthe-Kaas kjøpt helt ut.

Les hele historien om Oda her.

Via et NRK-program om valget ble regjeringen minnet om at de har en gründer på sin side i skattedebatten.

Finansminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Tonje Brenna har invitert ham til partikontoret for å fortelle om sin skatteerfaring som gründer – og hva han mener kan gjøre skattesystemet bedre.

Ligningsverdi lik null

Særlig én problemstilling trekkes inn i debatten om gründere og formuesskatt: Det kommer kapital inn på selskapets konto fra en investor, som igjen utløser store summer i formuesskatt for gründeren.

Det kjenner Oda-gründeren få eksempler på.

Han påpeker at beregningen av verdi på aksjer i selskaper som ikke er på børs, såkalte unoterte aksjer, beregnes ut fra ligningsverdien på selskapet – ikke markedsverdien, slik som for børsnoterte aksjer.

– Ligningsverdien til Oda var jo lik null. Det er noe med at du balansefører en del av investeringene, men ikke alle. Og har du gjeld i selskapet, trekkes det fra. Da får du ofte en lav, eller ingen, ligningsverdi, sier Munthe-Kaas.

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas mener ytterst få gründere får problemer med formuesskatt, med mindre de har store formuer fra før. Men han mener fortsatt det kan gjøres forbedringer som kan hindre de få ekstremtilfellene han har sett. Foto: Siv Dolmen

Han legger til at han har sett ekstremtilfeller hvor penger kommer inn i selskapet rett før nyttår, når ligningsverdien beregnes.

– Det er absolutt forbedringer man kunne gjort med formuesskatten for å dekke opp akkurat de tilfellene. Men generelt er det fryktelig, fryktelig få gründere som blir truffet av dette.

Frykter høyere selskapsskatt

Motstandere av formuesskatten mener den gjør Norge mindre interessant for utenlandske investorer. Det kjenner ikke Munthe-Kaas seg igjen i.

– Det jeg derimot har vært borte i, er spørsmål om hvor Oda som selskap skulle være. Det har med selskapsskatt å gjøre, ikke formuesskatt. Så jeg synes det er pussig når høyresiden sier de vil fjerne formuesskatten, og når spørsmålet om hvordan du skal dekke inn skatteinntektene, kommer ofte selskapsskatt opp som et forslag.

Også arbeidsminister Tonje Brenna var med på møtet med gründeren. Foto: Siv Dolmen

Selskapsskatten ligger på 22 prosent av overskuddet i bedriften. Den mener Munthe-Kaas det ville vært et langt større problem å sette opp.

Høyre-leder Erna Solberg har tidligere sagt til E24 at det er aktuelt å øke selskapsskatten «litt», uten å spesifisere hvor mye.

Munthe-Kaas trekker frem Irland som eksempel. Landet har gått fra relativt lav brutto nasjonalprodukt per kapita, til å ha den nest høyeste i Europa. Norge ligger på femteplass, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

Irland satte ned selskapsskatten til 12,5 prosent i 2003, og har siden vært et attraktivt sted for bedrifter å etablere seg.

– Nå sier jeg ikke nødvendigvis at vi skal gjøre det, for det kan bli et sånt «race to the bottom». Men gitt at andre land har en relativt konstant selskapsskatt, så tror jeg det hadde vært forferdelig dumt hvis Norge økte selskapsskatten, sier Munthe-Kaas.

– Så formuesskatten gjør ikke at selskaper flytter ut. Det ville vært et mye, mye større problem.

– Den gjør bare at milliardærene flyttet ut?

– Ja, men da blir vi holdt som gisler, da. Hvis milliardærstanden sier at hvis du gjør den skatteendringen så melder vi oss av. Etter å ha skapt hele formuen sin i Norge. Jeg tenker at det bør man ikke akseptere.

Ingen Røkke-innspill

Apropos milliardærflukten – Aker-eier Kjell Inge Røkke, tidligere Ap-fan, har aldri sagt offentlig hvorfor han i 2022 flyttet til Sveits. Men skatteinnsparingen gir likevel klare hint.

Kunne det vært interessant for finansministeren å snakke med ham om skatt?

– Nei, jeg tror ikke jeg skal gå og snakke med hver enkelt av de som har flyttet ut, sier Stoltenberg.

– Men kanskje den rikeste av dem?

– Jeg har respekt for det Kjell Inge Røkke har gjort for norsk industri. Men det er ikke sånn i skattepolitikken i Norge at vi forhandler med enkeltinvestorer.

INGEN REPRISE: Stoltenberg vil helst ikke ta skattedebatten direkte med norske milliardærer med sveitsisk adresse. Her avbildet sammen med Kjell Inge Røkke (t.h) og investor Bjørn Rune Gjelsten i 1996. Sistnevnte bor for ordens skyld fortsatt i Norge, men har overført rundt 80 prosent av sitt holdingselskap til sin datter i Sveits. Foto: Helge Mikalsen / VG / NTB

Finansministeren beveger seg videre til å si seg enig med Munthe-Kaas’ betraktninger.

– Vi har et skattesystem som setter lav verdi på bedrifter som er nystartet. Så har vi en jevn lønnsstruktur, som gjør nettopp at en del av den best kvalifiserte arbeidskraften er priset lavt sammenlignet med andre land. Derfor er det også godt tilrettelagt for nyetableringer i Norge, sier Stoltenberg.

Han legger til at han har dyp respekt for gründere.

– Og jeg har ikke et øyeblikks tro på at det er enkelt. Noen lykkes godt, andre jobber hardt og får det ikke til. Det kan være mange grunner til det, blant annet tøff konkurranse. Men å si at det skyldes formuesskatten, det blir for enkelt.

Jens Stoltenberg mener det er for enkelt å skylde på formuesskatt hvis man ikke lykkes som gründer. Foto: Siv Dolmen

Stoltenberg trekker frem at de fleste OECD-land har vesentlig høyere eiendomsskatt enn Norge, og at Sverige, som hverken har arveavgift eller formuesskatt, til gjengjeld har arbeidsgiveravgift på over 31 prosent. I Norge er den høyeste satsen 14,1 prosent, etter at regjeringen fjernet den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750.000 kroner.

– For gründere er skatt på arbeid en vesentlig høyere kostnad i de fleste oppstartsårene, enn det er for eierne å betale formuesskatt.

– Har vært et problem

Munthe-Kaas og Stoltenberg er også enige om at skattesystemet ikke er perfekt.

Gründeren mener flere forslag som ble trukket frem i rapporten Torvik-utvalget leverte i 2022 bør vurderes. Blant annet å kutte ulike fradrag på for eksempel eiendom og aksjer, og heller senket skattesatsen og økt bunnfradraget.

Det er Stoltenberg åpen for å diskutere – men da kommer vi tilbake til skattekommisjonsspetakkelet i vår. Et eventuelt bredt skatteforlik må vente til etter valget.

Munthe-Kaas har noen tilleggstips til regjeringen, som ønsker seg flere «enhjørninger»:

– Er det én ting jeg tenker er feil, så er det skatt på opsjoneropsjonerOpsjoner er mulighet til å kjøpe aksjer med rabatt, og brukes gjerne i oppstartsbedrifter som har lite kapital i omløp. Opsjoner kan være en måte å kompensere for lavere lønn enn etablerte bedrifter har mulighet til å gi. . Det har faktisk vært et problem for oss, for all opsjonsverdi skattes som inntekt. Det er feil, for det er jo verdipapirer.

Før statsrådene får svart på hva deres plan er for å skape flere enhjørninger, må de haste videre. Stoltenberg bemerker at Munthe-Kaas’ får svare for dem alle.

– Så det blir det nye valgløftet, opsjonsskatten skal bort?

– Nei, det får vi komme tilbake til!

Skal det bli flere «enhjørninger» i Norge, bør man blant annet fjerne skatt på opsjoner, mener Karl Munthe-Kaas. Foto: Siv Dolmen