Gruveindustri i stampe – ber staten om drahjelp

Norske gruveprosjekter sliter med finansiering og taper terreng mot Kina.

INGEN GULLGRUVE: I Telemark planlegges det for Fensfeltet, et stort gruveprosjekt som vil utvinne viktige mineraler. Foto: Adrian Nielsen / E24

Kinesiske myndigheter subsidierer egen gruveindustri, noe som gjør at Norge og andre vestlige land taper terreng.

Det slår en ny rapport fra norske og amerikanske myndigheter fast. Den sier at Kinas praksis påvirker markedet, skaper overkapasitet og kan føre til kunstig lave priser.

Et norsk gruveprosjekt kan ta 15 til 20 år å realisere.

Nå ber norsk gruveindustri om hjelp.

– Norsk mineralnæring sliter med finansiering, sier fagsjef Lars Joakim Hanssen i interesseorganisasjonen Norsk Bergindustri.

Organisasjonen ber regjeringen om tre ting:

• Raskere saksbehandling
• Strengere klagefrister
• Statlig risikoavlastning

Flere ønsker også mer internasjonalt samarbeid.

Føler seg glemt

Organisasjonen ser stadig mer interesse fra utenlandske, vestlige aktører. USA og Canada er særlig interessert i norske prosjekter.

– Når rammevilkårene er for dårlige i Norge, så må man hente inn kapital fra utlandet, sier Hanssen.

Lars Joakim Hanssen, fagsjef for politikk og samfunn i Norsk Bergindustri. Foto: Malene Emilie Rustad / E24

Onsdag inviterte Norsk Bergindustri tonegivende aktører til et seminar om norske mineraler. På gjestelisten stod næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), NHO-leder Ole Erik Almlid, norske selskaper og diplomater fra ulike land.

Gruveaktørene opplever at regjeringen heier på selskaper som utvikler grønn industri, men ikke på dem som utvinner mineralene, sier Hanssen.

Mineralbransjen er flere ganger nevnt i regjeringens grønne industriløft, men enn så lenge har ingen prosjekter fått drahjelp.

– Regjeringen har lagt frem en bra mineralstrategi, og siden den tid har det skjedd veldig lite. Dette til tross for at Norge sitter på store forekomster av mineraler som i dag kun finnes i Kina, sier han.

Hanssen viser blant annet til sjeldne jordmetaller som er funnet på Fensfeltet i Telemark. Han understreker at bransjen først og fremst ikke ber om subsidier, men om en opprydding av saksbehandling og klagerutiner som «utsetter prosjekter i stor grad».

Miljøklager kan utsette prosjekter

Et gruveprosjekt kan ta 15 til 20 år å realisere.

Prosjekter, som for eksempel Nussir sitt kobberprosjekt i Repparfjorden, har blitt stanset på grunn av klager fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

– Jeg skal ikke henge ut miljøbevegelsen, men vi opplever at mange av prosjektene blir systematisk klaget på av noen få organisasjoner. Det stilles ikke frister til når slike klager skal være behandlet. Det skaper stor usikkerhet, sier Hanssen.

NHO-leder Ole Erik Almlid er enig.

– Vi må passe på å gjøre alt vi kan for å realisere den potensialet vi har i mineralindustrien, sier han til E24.

NHO-leder Ole Erik Almlid mener gruveindustrien i Norge har stort potensial. Foto: Adrian Nielsen / E24

Almlid mener Norge har god erfaring med gruveprosjekter. Han peker på EUs store satsing på kritiske mineraler, og mener det vil være mye støtte der til å bygge opp verdikjeder som kan konkurrere med Kina.

– Vi må ikke ha reguleringer som hindrer det, sier Almlid.

Ønsker internasjonalt samarbeid

Onsdag foreslo næringsdepartementet at et stort gruveprosjekt på Fensfeltet skal bli et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Dette under Minerals Security Partnership (MSP), som er et samarbeid mellom EU og 14 andre.

– Det gir tilgang til en gruppe investorer og det åpner dørene for mange samarbeidspartnere, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Statsråden sier departementet nå går gjennom lovene til næringen med mål om å gjøre det enklere å få gjennom prosjekter.

– Den forrige mineralloven kom i 2009 og frem til nå har vi ikke fått på plass noen nye mineralprosjekter. Så vi gjør det vi kan nå med mål om at det skal gå raskere, og for å få flere prosjekter, sier hun til E24.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), her på Arendalsuka i fjor høst. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

På spørsmål om gruvenæringen skal få statlig støtte, svarer statsråden at det gjøres vurderinger om det skal opprettes et statlig mineralselskap eller fond. Næringsministeren sier at selskaper kan søke om støtte gjennom ordningen grønn industrifinansiering.

Alf Reistad, daglig leder i det norske gruveselskapet Rare Earths Norway (REN), som utvikler 90 prosent av Fensfeltet, er fornøyd med å ha blitt spilt inn til MSP-ordningen. Han sier selskapet har søkt på støtte gjennom ordningen, og at de tidligere har fått 60 millioner kroner til et pilotprosjekt gjennom Innovasjon Norge.

Alf Reistad, daglig leder i det norske gruveselskapet Rare Earths Norway (REN). Foto: Adrian Nielsen / E24

– Det som er viktig for oss nå, er å bevise at vi har et godt prosjekt og grundige prosesser som viser at vi er konkurransedyktige, sier han.

Miljøbevegelsen er delt

Miljøstiftelsen Bellona mener Norge trenger flere gruveprosjekter.

– Vi er positive fordi vi mener det haster. Hvis ikke vi gjør det, vil andre land med verre forhold gjøre det, sier Martin Melvær, teamleder for mineraler i Bellona.

Han mener miljøkonsekvensene er såpass store i andre land, at Norge bør gå frem som et bedre eksempel. Han understreker at det forutsetter at selskaper følger de strengeste kravene for miljø og klima. Resirkulering av mineraler har og et potensial, men han mener at man ikke kun kan lene seg på dette.

Andre organisasjoner som Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, er skeptiske.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet sier det er viktig med reguleringer, utredninger, høringer og klagerett. Han er skeptisk til at norske gruveselskaper ønsker raskere prosesser.

– Gode prosesser og troverdige konsekvensutredninger er selve nøkkelen til gode løsninger og raske avklaringer. Det er slurv og snarveier som skaper utsettelser og usikkerhet, sier han.