Handelskrig gir norske bingorenter

MØRKE SKYER: Hvordan vil toll påvirke rentenivået til norske huseiere? Her fra Årvoll i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Donald Trumps handelskrig kan avgjøre hvor norske boliglånsrenter ender.

Dette er en kommentar

President Trumps forkjærlighet for toll er dårlig nytt. For Norge, verden og USA.

En handelskrig har svært mange tapere. Og få vinnere.

Norske eksportbedrifter kan få sin største utfordring på tiår. Men også norske lommebøker kan få merke det. En følge kan bli økt prisvekst på mye av det vi importerer.

For folk flest, er like fullt boliglånet den suverent største månedlige utgiftsposten. Hvordan de voksende tollmurene vil slå ut på lån, betyr mye for norske lommebøker.

Men å gi et godt svar på effektene, er vanskelig. Som også vår sentralbanksjef Ida Wolden Bache påpekte i årstalen nylig.

På den ene siden kan åpenbart stadig heftigere handelskriger drive opp norske priser. Svært mange varer går gjennom lange og kompliserte verdikjeder. Og et utall landegrenser.

Med toll, vil produksjonen ofte flyttes fra der den er mest effektiv. Til et sted nærmere kunden og hjemmemarkedet. Konkurransen vil ofte bli mindre, og prisene stige.

Vi kan ta iphonen i manges lommer som ett eksempel. En beregning tilsier at Trump-tollen vil øke prisen på en iPhone 16 med et beløp tilsvarende 2.600 kroner.

Norges Banks fremste våpen mot en prisgalopp er renten.

Styringsrenten ble hevet 14 ganger under dyrtiden vi nå er i ferd med å gå ut av. Holder toll liv i prisveksten fremover, kan Norges Bank seg seg nødt til å holde renten høyere lenger.

TOLLMANNEN: Donald Trump hevder han elsker ordet «tariffs» (toll) Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP

Likevel. En mynt har to sider. Det har også toll.

Økte handelshindringer kan dempe global vekst. Den økonomiske kaken vil bli mindre. Da kan også prisveksten bli blodfatttig.

Som Bache sier, er det også mulig «at varer som pålegges toll i ett marked, kan bli solgt billig i andre.»

Tolleffektene kan potensielt slå hverandre i hjel.

Og det er fryktelig vanskelig å beregne dette på forhånd.

I hvilken grad vil for eksempel en importør ta økte avgifter på egen kappe, heller enn å lempe den økte regningen over på kundene?

Og i hvilken grad vil tolltruslene i seg selv kjøle ned økonomien?

Det er sannsynlig at mange bedrifter og forbrukere allerede holde mer igjen på pengebruken. Frykt for handelskrig incentiverer ikke akkurat satsninger på nye anlegg.

Eller en jakt på mer salg - i et land som snart kan havne bak nye heftige tollmurer.

Trump og hans leir bidrar til mer forvirring. Mot Kina er nye tollmurer alt iverksatt. Mot nabolandene Mexico og Canada og ble tollen først utsatt, så iverksatt, og senere delvis utsatt igjen. Mot EU er en toll på 25 prosent varslet, men ennå ikke iverksatt.

Det hvite hus annonserer stadig offisielle og uoffisielle tollnyheter. Nærmest fra time til time kommer nyss om mulige unntak, ny toll, eller mulige forhandlinger.

Akkurat hvor heftig handelskrigen til slutt blir, vet vel ingen. Ikke en gang president Trump selv.

Norges Banks annonserte renteplaner pleier sjelden å overleve møtet med virkeligheten. Det er naturlig.

Økonomi er ikke fysikk. Og den såkalte rentebanen lages ut fra et nåtidsbilde. Så endrer verden seg.

Med Donald Trump i Det hvite hus, blir usikkerheten mangedoblet. På felt etter felt.

Sikkerhetspolitisk vil Trumps nedprioritering av de transatlantiske båndene bidra til at Europa og Norge bruker vesentlig mer på forsvar. Det kan potensielt holde prisene og styringsrenten høyere lenger.

Handelspolitisk er effektene mer usikre. Men toll vil endre vår økonomi.

I skrivende stund har norsk inflasjon kommet kraftig ned fra toppen. De fleste har også endelig fått mer å rutte med. Lønningene øker mer enn prisene.

Det er også sannsynlig at Norge får sin første rentereduksjon på nesten fem år. Om knappe tre uker. Et kutt som har vært signalisert lenge.

Men med radikale endringer i sikkerhets- og handelspolitikken, er det ekstra håpløst å si noe vettugt om hva som er norsk styringsrente om ett, to eller tre år.

Vi kan få bingorenter.

Det kan være greit å tilpasse eget forbruk deretter. Tror vi altfor sterkt på et visst rentenivå, risikerer vi å gjøre opp regning uten vert.