Hånden som fører autopennen, styrer Det hvite hus

I korridoren ut mot Rosehagen i Det hvite hus henger portretter av alle USAs presidenter, bortsett fra en.

Nylig gikk jeg langs de hvite søylene og så æresgalleriet over dem som har bodd her siden kontoret ble opprettet for 236 år siden. Dette er «Presidentenes walk of fame».

Portrettene er pent plassert i tjukk gullramme, men ett skiller seg ut. Nummer 46.

På Joe Bidens plass, vises ikke ansiktet, men en maskin og en underskrift.

Donald Trump snakker fortsatt om sin forgjenger – alltid i nedsettende ordelag. Nå retter han til og med skytset mot et hjelpemiddel.

– Jeg kaller ham bare autopennen, sier Trump ofte, som om robotmaskinen var den egentlige presidenten.

Trump antyder at folka rundt flittig misbrukte den fjernstyrte pennen med presidentens signatur for å gjennomføre politikk, uten den aldrende og svekkede Bidens viten og vilje.

Autopen heter apparatet. Den brukes for å påføre presidentens underskrift når han ikke kan gjøre det selv. En presidents signatur kan endre liv, lover og alliansen, men autopennens rekkevidde debatteres heftig.

Trump-leiren framstiller bruken, i enkelte tilfeller, som ulovlig. De ser på om det er mulig å trekke tilbake benådninger undertegnet med autopen. I søkelyset er blant andre benådede politikere som gransket kongresstormingen da Trump tapte valget.

Retten har sett på det før og kommet fram til at benådninger er ugjenkallelige.

Robotmaskinen, som med vanlig penn reproduserer presidentens signatur, har blitt brukt siden Harry Truman på 1950-tallet.

På et tidlig tidspunkt ble roboten omtalt som en av Washingtons best bevarte hemmeligheter. Nå hører vi nesten ukentlig om maskinen.

Barack Obama var den første som brukte verktøyet til å signere en lov.

Det skjedde da han var på et toppmøte i Frankrike. Kongressens behandling av forlengelsen av en antiterrorlov i siste minutt, gjorde at Obama ikke ville ha rukket tilbake til Washington i tide før loven utløp.

Et tastetrykk var det som skulle til, og fullmaktene ble videreført.

Men Trump hevder den forrige presidenten var fjern og fraværende. Ingen kan vite hvem som styrte maskinen for å ta beslutninger, gi benådninger eller fatte vedtak, hevder presidenten.

Biden har kalt påstandene for latterlige og falske, men kapittelet har ikke blitt lukket av den grunn.

Maga-leiren elsker trollingen.

Dette er en av de største politiske skandalene i USA, kvitrer Trumps allierte i kongressen, som gransker Bidens autopen-presidentskap. Snart kommer rapporten.

I dag er autopen et fast inventar hos dem som mottar tusenvis av fanbrev, være seg amerikanske astronauter, politikere, skuespillere eller musikere.

• Bob Dylan fikk gjennomgå da han solgte signerte bøker for 6000 kroner stykket. Det viste seg at bøkene var signert av en maskin.

Forlaget refunderte etter hvert da det ble bevist at varen ikke var det den utga seg for å være. Jeg vet det fordi jeg var blant dem som trodde jeg hadde fått tak i et sjeldent eksemplar.

• Under USAs krig i Irak fikk forsvarsminister Donald Rumsfeld mye kjeft for ikke å ha tatt seg tid til selv å signere brev til drepte soldatenes pårørende. Rumsfeld brukte autopen.
• Også Trump har brukt verktøyet. Spesielt på takkebrev og bilder til støttespillere.

Autopen avsløres enkelt ved å sammenlikne fordi mønsteret er likt på alt maskinen skriver under på.

Trumps kampanjeside solgte signerte skyggeluer og bøker som ekte, men autopenbruken her havner ganske så i skyggen når noen påpeker at også dette var villedende markedsføring.

Når det er sagt, Trump bruker autopen mindre enn andre presidenter.

Det ser ut som han liker å sitte bak skrivebordet, signere presidentordre med tjukk tusj og vise fram den karakteristiske, stakittgjerdeaktige signaturen for pressen.

Autografen kan minne om en seismograf og noe av det han skriver under på skaper også politisk jordskjelv her i landet.

Det er bare rundt ett år siden Trump ble gjenvalgt, og enda kortere siden store endringer begynte å ta form.

Han leverer i rasende tempo på mye signaturpolitikk, og Trump fortsetter å framsnakke egne politiske prestasjoner. Og, ikke minst, hamrer løs på kritikere og opposisjon.

Østfløyen av Folkets Hus, altså Det hvite hus, er revet uten et pennestrøk. Beslutningstakerne er enten lojale eller sparket.

De fleste republikanere vet at Trump vil stå løpet ut. Han vil ikke komme i en situasjon som forgjengerne, der presidenten blir handlingslammet lenge før valget. Da pleier både partiet og kongressen forberede seg på en ny politisk realitet og ikke være opptatt av presidentens agenda.

For det som virker klart, er at 79 år gamle Trump ikke på noe tidspunkt kommer til å trekke seg helt tilbake. Om han er president eller ikke.

Han skrur nok ikke av mobilen og lar nye krefter styre i fred og ro. De fleste forventer at han kommenterer daglig for å holde seg relevant og sterk. Og gjerne fortsetter med hetsen av symbolet på det Trump mener har skylda for alt som har gått galt i USA.

Autopennen. Altså forgjengerens regime.