Håper på Oljefondet-grep: – Et rop om hjelp

Mads Harlem i Redd Barna er ikke fornøyd med forvaltningens svar om Oljefondets Israel-investeringer. – Må se på hele rammeverket på nytt.

Finansminister Jens Stoltenberg holder pressekonferanse etter å ha fått brev fra Norges Bank og Etikkrådet om Oljefondets omstridte investeringer i Israel. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Mandag fikk finansminister Jens Stoltenberg brev fra Norges Bank og Etikkrådet om Oljefondets Israel-investeringer.

De vil ta grep for å styrke forvaltningen og unngå investeringer som bryter med de etiske retningslinjene.

Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Blant annet skal utvekslingen av informasjon mellom Etikkrådet og Oljefondet bli bedre, og Etikkrådet skal styrke sin kapasitet.

– Mitt inntrykk er at her er det ikke noe nytt, sier Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna, til E24.

– Det mest konkrete er at Norges Bank på mange måter skal styrke den etiske forvaltningen av fondet, men der stopper det. I Etikkrådet opplever jeg at det ikke er noen erkjennelse av at de tidligere har trukket grensene feil, sier han.

Oljefondet varslet nylig at det hadde solgt seg ut av 11 israelske selskaper, og mandag varslet Norges Bank at fondet har solgt ytterligere seks mindre selskaper.

I tillegg har styret i Norges Bank bestemt at enda seks selskaper skal utelukkes fra fondet, etter råd fra Etikkrådet.

Disse salgene er ennå ikke gjennomført, men navnene på selskapene og Etikkrådets begrunnelse vil bli offentliggjort når det er gjort.

– Et rop om hjelp

Harlem trekker frem en setning fra Etikkrådets brev til Finansdepartementet som han mener er interessant:

«Den alvorlige og eskalerende situasjonen i konflikten understreker
behovet for en helhetlig vurdering av virkemidler for å sikre en rask og koordinert håndtering», skriver Etikkrådet.

– Det tolker jeg som et rop om hjelp. Det er et signal til politisk ledelse om at her må de se på hele rammeverket på nytt, sier Harlem.

Han mener dagens etiske rammeverk ikke er rigget for å reagere raskt på kriger og konflikter hvor situasjonen endrer seg raskt.

– Jeg mener det må legges et helt annet ansvar på Oljefondets forvaltere om å forhåndsfiltrereforhåndsfiltrereå forhåndsfiltrere er å vurdere selskaper som kommer inn i referanseporteføljen før man investerer i dem, og eventuelt styre unna hvis risikoen blir bedømt å være for stor, slik at man ikke går inn i aksjer knyttet til krig og konflikt, og styrke de risikobaserte nedsalgenede risikobaserte nedsalgenerisikobaserte nedsalg er salg av aksjer som Oljefondets forvaltere gjør på egen kjøl, hvis de bedømmer at forretningsprofilen til selskapet er for risikabel. For eksempel har fondet tidligere solgt seg ut av en rekke selskaper som er eksponert mot palmeoljeplantasjer, sier Harlem.

– Man har ikke redskapene på plass for å trekke seg raskt ut av selskaper knyttet til krig og konflikt. Her hadde vi ventet et tydeligere svar fra Norges Bank, om hvordan rammeverket kan styrkes på dette feltet. Dette forventer jeg at Finansdepartementet følger opp.

Opptatt av rask handling

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) hadde mandag en pressekonferanse hvor han kommenterte brevene fra Etikkrådet og Norges Bank.

E24 spurte om han ville ta grep for å endre det etiske rammeverket rundt fondet, og for eksempel stille strengere krav til forhåndsfiltrering av selskaper.

– Vi er alltid åpne for å gjøre endringer og justeringer, og det er over årene gjort betydelige endringer i dette rammeverket, svarte Stoltenberg.

– Jeg har vært opptatt av at det i denne saken blir handlet raskt, og at det blir gjort beslutninger innenfor eksisterende rammeverk. Det vi har sett de siste dagene er at det kan gjøres mye innenfor det eksisterende rammeverket, sier finansministeren.

– Ekstrem situasjon

Stoltenberg peker på at Norges Bank har gjort mye innenfor sitt eget mandat etter at statsråden den 5. august sendte brev med krav om gjennomgang av fondets Israel-investeringer.

Han påpeker blant annet at Norges Banks styre har vedtatt å utelukke seks selskaper etter råd fra Etikkrådet. Navnene vil bli offentliggjort senere. Det samme vil Etikkrådets begrunnelser.

– I en så ekstrem situasjon som vi nå ser i Gaza er det ekstra behov for økt aktsomhet. Det har det vært, men vi har også understreket behovet for å forsterke det ytterligere, og det er det som har skjedd de siste dagene, sier Stoltenberg.

Han sier at situasjonen i Israel har eskalert, og at terskelen for å trekke Oljefondet ut av selskaper da blir lavere.

– Jo grovere normbrudd det er, jo grovere brudd på folkeretten eller menneskerettigheter vi ser, jo høyere aktsomhet, sier statsråden.

– Det er konsistent med det som er etablert politikk. Vi må bare sørge for at det blir gjort, og at det blir gjennomført som forutsatt. Det ble berettiget tvil om det for to uker siden. Nå har Norges Bank, Etikkrådet og Finansdepartementet gjennomført betydelige tiltak for å fjerne den tvilen. Det vil også komme mer fremover, sier Stoltenberg.

Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru. Foto: Lars Martin Hunstad / VG / NTB

Vil vurdere gjennomgang

Oljefondets investeringer i Israel har blitt mye debattert etter at Aftenposten nylig omtalte eierskapet i selskapet Bet Shemesh. Selskapet driver vedlikehold av israelske fly som brukes i Gaza-konflikten.

Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru ønsker klarhet i om retningslinjene er fulgt.

– Vi har vært opptatt av tre ting. Få full klarhet i hva som har skjedd. Behovet for å se på om Etikkrådet fungerer godt nok i situasjoner som dette. Og at vi må se på om retningslinjene til fondet må gjennomgås, sier Bru i en kommentar.

– Nå mener jeg Stoltenberg snart må kunne gi et svar på om retningslinjene er fulgt.

Kontrollkomiteen på Stortinget har stilt finansministeren en rekke spørsmål om saken.

Krever opprydding

Norges Bank påpeker i sitt brev til Finansdepartementet at det alltid vil være risiko for at enkeltinvesteringer kan knyttes til mulige normbrudd når man har en global portefølje.

SV-nestleder Marian Hussein er kritisk til dette. Hun ønsker at flere selskaper med aktivitet i Israel blir utelukket.

– Stoltenberg har avgrenset dette til israelske selskaper, samtidig som KLP og flere andre aktører trekker seg ut av amerikanske og tyske selskap for medvirkning til okkupasjon og krigsforbrytelser, sier hun i en kommentar.

– Jeg forventer at finansministeren er sitt ansvar bevisst og sikrer at opprydningen gjøres skikkelig. Det er helt ubegripelig at det ikke jobbes på spreng for å få Oljefondet ut av amerikanske og tyske selskap som leverer våpen til den israelske hæren, sier Hussein.

Ifølge brevet fra Norges Bank har Oljefondet sendt informasjon til Etikkrådet både om israelske og internasjonale selskaper, etter å ha gjort en gjennomgang av porteføljen sin.

Det vil også kunne komme flere nedsalg etter hvert, ifølge Oljefondet og finansministeren.