Håpet om rentekutt kan være knust

Norge var bare et par uker unna et rentekutt før dagens tallbombe. I alle fall tok omtrent alle økonomene det for gitt.

Dagens sjokktall for prisveksten har snudd opp ned på det.

Norges Bank trodde prisveksten skulle lande på 2,6 prosent i februar, i steden smalt den opp igjen og la seg ett prosentpoeng høyere. Det er mye.

Også kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser, overrasket kraftig med en økning på 3,4 prosent, godt over sentralbankens forventninger.

Markant hopp

Hoppet fra januar til februar er markant. Det har man ikke sett siden inflasjonen var på vei opp for noen år siden, og er ikke et godt tegn for prisutviklingen fremover.

Med et inflasjonsmål på 2 prosent, er Norges Bank igjen veldig langt unna å ha kontroll.

Det er særlig mat og strøm som drar prisene opp. Mat- og drikkevarer har blitt 7,5 prosent dyrere det siste året, mens strøm og nettleie har økt med 7,1 prosent. Disse faktorene legger ytterligere press på både husholdninger og pengepolitikken.

Sliter med inflasjonen

Nå er det ingen tvil om at Norges Bank fortsatt sliter med inflasjonen.

Flere ting bidrar til den uventet høye prisveksten:

• Matpriser: Handelsbanken peker på at vi ser en tilbakevending til et tidligere sesongmønster der matprisene justeres opp i februar. Dette står i kontrast til fjoråret, da matvarekjedene droppet å skru opp prisene like mye som vanlig
• Kostnadene øker: Handelsbanken trekker også frem at kostnadsveksten i Norge er høy, og dette henger tett sammen med den sterke lønnsveksten. Problemet er at produktivitetsveksten ikke holder tritt, og bedriftenes må dekke inn økte lønnskostnader gjennom høyere priser.
• Priskutt fra politikerne: Nordea viser til at prisveksten det siste året har vært dempet av politiske grep, som kutt i regulerte priser. For eksempel ble fergeprisene satt ned i februar i fjor, noe som bidro til lavere inflasjon. Det samme vil skje til høsten når barnehageprisene – som ble kuttet i august i fjor – ikke lenger gir en tilsvarende dempende effekt på inflasjonen

Lønnsoppgjøret kan ødelegge

Timingen for prisveksten er krevende.

Lønnsoppgjøret sparkes i gang denne uken, og det skjer med et bakteppe som er mer utfordrende enn på lenge. Grunnlagsdokumentet for oppgjøret – rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) – anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025. Men allerede nå er det altså gode grunner til å tro at dette tallet er satt for lavt.

Dersom prisveksten blir høyere enn anslått, vil det legge ytterligere press på lønnsveksten i år. Og med en allerede høy lønnsvekst, blir Norges Banks jobb desto vanskeligere. Selv om lønnsveksten er på vei ned, er den fortsatt for høy til at den bidrar til å få inflasjonen raskt tilbake til målet.

Går så det suser

På toppen av dette kommer måten lønnsveksten bestemmes i Norge, som for øyeblikket ikke akkurat spiller på lag med Norges Bank. Det er konkurranseutsatt industri som forhandler først, og der går det så det suser – ikke minst takket være den svake kronekursen. Når eksportindustrien tjener godt, er det naturlig at ansatte vil ha sin del av kaken.

Det er jo hele poenget med den norske lønnsmodellen.

Og en solid lønnsøkning i denne sektoren setter standarden for resten av næringslivet og vil gi en bred lønnsvekst. Alt tyder på at vi går inn i et nytt godt lønnsoppgjør, etter to år med kraftig lønnsvekst.

Har aldri gitt kuttgaranti

Men hva betyr dette for Norges Bank og det lenge varslede rentekuttet i mars? Selv om sentralbanksjef Ida Wolden Bache har sagt at de trolig vil sette ned renten, har hun aldri gitt en garanti. Hennes formulering har vært:

De tror SSB bommer på renta igjen: – Kanskje litt i overkant?

Og det er gode grunner til å være forsiktig. Hun har også sagt at «slik det nå ser ut, vil vi få prisveksten tilbake til målet uten en stor oppgang i arbeidsledigheten».

Dagens tall viser hvor seig og gjenstridig prisveksten kan være når den først har fått feste. Erfaringen fra tidligere inflasjonsperioder er at det tar tid å få den under kontroll – ofte lenger enn man håper.

Ett rentekutt i hele 2025?

Både Nordea og DNB Markets har nå revurdert sine renteprognoser og droppet forventningen om et rentekutt i mars. Andre banker sier at dersom Norges Bank likevel kutter i mars, kan det bli det første og eneste rentekuttet i hele 2025. Det eneste alle er enige om, er at norske boliglånskunder må belage seg på å vente lenger før de merker en skikkelig lettelse i renteutgiftene.

Rentekuttene kommer – men kanskje ikke så fort som mange hadde håpet. For alle som venter på lavere renter, gjelder det samme som for inflasjonsmålet: Tålmodighet blir nøkkelen.