Har varslet kutt av 1,1 millioner stillinger: – Begynner å lure

Høyeste tall på 22 år, ifølge fersk rapport.

STORE KUTT: Det har vært mange jobbkutt i USA det siste året. Her et bilde av Katy Frank, en tidligere dataforsker ved NOAA Great Lakes Environmental Research Lab, som mistet jobben i februar. Foto: Paul Sancya / AP / NTB

Amerikanske arbeidsgivere annonserte 153.074 jobbkutt i oktober, en økning på 175 prosent fra samme måned i fjor.

Det er det høyeste tallet for oktober siden 2003, ifølge en rapport fra konsulentselskapet Challenger, Gray & Christmas.

Så langt i år har bedriftene kunngjort 1,1 millioner jobbkutt – en økning på 65 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

AI, svakere forbruk og stigende kostnader

Lager og logistikk topper listen for oktober, med hele 47.878 varslede oppsigelser – opp fra bare 984 i september.

Mens teknologiselskaper varslet 33.281 jobbkutt i oktober – opp fra 5.639 fra september.

Challenger peker på en kombinasjon av kunstig intelligens som omformer bransjer, svakere forbruk og stigende kostnader som årsaken til de mange kuttene.

– Dette er ikke faktiske oppsigelser, men varslede kutt, så det kan gi en indikasjon på en utvikling som kommer, sier Karine Alsvik Nelson, makroøkonom i Handelsbanken til E24.

Andy Challenger, arbeidslivsekspert i Challenger, skriver at de som nå mister jobben, opplever at det er vanskeligere å finne nye stillinger raskt.

Han mener dette kan føre til at arbeidsmarkedet løsner ytterligere.

Varsler om tøffere tider

Flere store firmaer har varslet kutt i antall stillinger.

Starbucks varslet om en reduksjon på 900 ansatte i september, mens Target ville kvitte seg med 1.800 jobber i oktober.

Paramount begynte en stor runde med nedbemanning ved å varsle kutt av 1.000 jobber i oktober.

E24 har tidligere omtalt store kutt i selskaper som Amazon og UPS.

Hver for seg kan oppsigelsene forklares enkelt, ifølge Bloomberg, men sett under ett begynner økonomer å bekymre seg.

– Det er et betydelig antall veletablerte selskaper som gjør ganske store kutt, sier Dan North, seniorøkonom i Allianz Trade Americas.

– Man begynner kanskje å lure på om «disse ikke er tilfeldige».

Tidligere har amerikanske bedrifter vært redde for å si opp folk. De har holdt på arbeidere i tilfelle de trengte dem senere.

Men nå ser det ut til at denne «arbeidshamstringen» er over.

Mars topper nedbemanningen

Til sammenligning er det mars som har årets så langt høyeste antall jobbkutt.

Department of Government Efficiency (Doge), som var ledet av Elon Musk frem til mai, stengte offentlige etater, kuttet programmer og gjennomførte masseoppsigelser i løpet av årets første måneder.

Amerikanske bedrifter har så langt i år annonsert oppsigelser av nesten 300.000 ansatte på grunn av DOGE-tiltak, ifølge tall fra Challenger.

Ytterligere 20.976 jobber har forsvunnet på grunn av det forskerne kaller «DOGE-nedstrømseffekten» – tap av føderal finansiering til private og ideelle organisasjoner.

Rentekutt

Den amerikanske sentralbanken (Fed) kuttet renten med 0,25 prosentpoeng i oktober.

SB1 Markets-strateg Dane Cekov har tidligere sagt til E24 at rentekuttet fra Fed kan sees som et «forsikringskutt», fordi de vil støtte opp under arbeidsmarkedet.

Men når effektiviseringen drevet av kunstig intelligens pekes ut som en av årsakene til jobbkuttene, er det et spørsmål om hvor stor innvirkning rentekutt får på jobbmarkedet.

– Det ble et tema på pressekonferansen under rentemøtet i USA nå sist, sier Nelson.

– Hvor mye av jobbkuttene skyldes konjunkturelle ting, og hvor mye skyldes andre ting som gjør at rentekutt nettopp ikke vil bidra.