4 hours ago
3
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Forskere driver systematisk overvåking av brunbjørnbestanden i Karasjok kommune. Ved hjelp av hårfeller og viltkamera ble det totalt påvist 16 ulike bjørner i 2025.
Bjørn besøker hårfelle i Karasjok sør sommeren 2025. (Foto: Jan Helmer Olsen / NIBIO viltkamera)
Siden 2009 har NIBIO benyttet hårfeller og DNA-analyser for å skaffe mer kunnskap om forekomsten av brunbjørn i ulike deler av Karasjok kommune.
– Totalt har vi gjennomført 12 ulike hårfelleprosjekter, forteller laboratorieleder Ida Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
– De fleste undersøkelsene er gjort i sentrale og sørlige deler av kommunen, sør for elva Karasjohka. I tillegg har vi gjort noen undersøkelser i Anárjohka-området, og i de nordlige delene av Karasjok, mot grensen til Tana og Porsanger.
Fløystad forteller at det overordnede målet med hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises.
I tillegg ønsker forskerne å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, og om mulige slektskap mellom individene.
Totalt 45 hårfeller i 2025
Fjorårets studieområde på 1100 km2 ble delt inn i 45 ruter på 5 x 5 km: 16 ruter sør for elva Karasjohka («Karasjok sør») og 29 ruter nord for Karasjohka («Karasjok nord»).
– Vi har gjennomført hårfelleprosjekter i disse områdene tidligere også, men resultatene er bare delvis sammenlignbare. Det er fordi antall ruter og plasseringen av disse har variert noe fra år til år.
Innenfor hver rute ble det plassert én hårfelle. Fellene sto ute i to måneder fra midten av juni til midten av august, men etter en måned ble fellene flyttet til et annet sted i samme rute.
– Nytt av året var at vi også plasserte ut viltkameraer ved 17 av hårfellene, forteller Fløystad.
Kartutsnitt som viser plasseringen av hårfelleprosjektene i Karasjok sør (røde ruter) og Karasjok nord (blå ruter) i Karasjok kommune (Finnmark fylke) i 2025. (Illustrasjon: NIBIO)
16 ulike brunbjørner påvist i 2025
Totalt ble det samlet inn 248 hårprøver og tre ekskrementprøver fra Karasjok i 2025.
DNA-analysene viste at disse stammet fra 16 forskjellige brunbjørner – sju hanner og ni hunner.
Det gir en beregnet tetthet av bjørn på 1,5 bjørner per 100 kvadratkilometer i hele studieområdet.
Seks av bjørnene ble funnet både i Karasjok sør og Karasjok nord.
I Karasjok sør ble det funnet 11 ulike bjørner basert på 101 hårprøver. Her var tettheten klart høyere, med 2,8 bjørner per 100 kvadratkilometer.
To av hunnene var helt nye individer som ikke tidligere har vært registrert i området.
– Når vi kombinerer årets funn med data fra de siste seks årene, ser vi et tydelig mønster, forteller Fløystad.
– Bjørnetettheten er størst i de sørlige delene av Karasjok, særlig lengst unna elva. Det er færrest bjørner i nærheten av Karasjok sentrum.
Hunnbjørnen FI220 med tre fjorårsunger (FI352, FI353 og FI360) undersøker hårfellen i Karasjok. (Foto: Jan Helmer Olsen / NIBIO viltkamera)
Stabile bestander i nord
Nord for Karasjohka ble det samlet inn 147 hårprøver og tre ekskrementprøver.
Disse viste seg å stamme fra til sammen 11 bjørner, alle kjente individer fra tidligere år. Bjørnetettheten i dette området var 1,6 bjørner per 100 km².
– Når vi ser data fra de siste fire årene under ett, er det særlig de nordøstlige rutene i Karasjok nord som peker seg ut seg ut som områder med høy bjørneaktivitet, forteller Fløystad.
Slik virker en hårfelle for innsamling av DNA fra brunbjørn. (Illustrasjon: Leif Ollia)
Forskerne vet nå mer om bjørnenes familieliv
Fløystad forteller at fjorårets hårfelleprosjekter viste konsekvente forskjeller i bjørnetetthet og kjønnsfordeling mellom Karasjok sør og Karasjok nord.
– Karasjok sør har høyere tetthet og flere hunnbjørner. Dette er gunstig for reproduksjon og langsiktig stabilitet i bestanden. Karasjok nord har lavere tetthet og flere hannbjørner, sier hun.
– De fleste påviste bjørnene er tidligere registrerte individer. Dette tyder på at bestanden i Karasjok er lokal og relativt stedbunden. En av de påviste bjørnene, FI258, var imidlertid tidligere registrert i Sør-Varanger.
Ved å kombinere genetiske analyser med bilder fra viltkamera har forskerne fått bedre innsikt i bjørnenes familieliv.
Prosjektet har identifisert hunnbjørner med unger, søskenpar, mulige fedre og nye individer som har dukket opp både i nye områder og på nye tidspunkter.
Viktig kunnskap for forvaltning
Denne typen systematisk overvåking gir verdifull kunnskap om brunbjørnens utbredelse og utvikling av bestandene.
Metoden gjør det mulig å følge enkeltindivider over tid, uten å forstyrre dyrene. Dette gir et solid grunnlag for videre forvaltning av en av Norges mest ikoniske rovdyrarter.
Referanse:
Ida Fløystad mfl.: DNA-overvåking av brunbjørn i Karasjok sør og nord ved bruk av hårfeller og viltkamera. Forskningsrapport 2025, NIBIO, 2025. Doi.org/10.21350/pwrh-df79
Slik virker hårfellene
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom fire eller flere trær, omtrent 40 cm over bakken. Resultatet er et avgrenset, kvadratisk område på omtrent 5x5 meter (25-30m2).
Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over piggtråden for å undersøke den fantastiske «parfymen» som plasseres i midten. Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter.
Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med blod fra storfe.
Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.
English (US)