Harvard-økonom mener Wall Street undervurderte Trump: – Naivt

Trump skaper massiv usikkerhet for investeringer, mener økonom Stan Veuger i den konservative tenketanken AEI.

De amerikanske aksjemarkedene har falt siden Donald Trump innførte de første tollsatsene. Her ringer Trump bjellen på New York Stock Exchange i desember 2024. Foto: SPENCER PLATT / AFP

– Folk har virkelig latt seg lure av bildet Trump prøver å skape av seg selv. De stemte på det de trodde var en smart businessmann og «deal maker».

Det sier Stan Veuger til E24, over telefon fra hans kontor i Washington D.C.

– Men det fremstår for meg som en fullstendig feilslått vurdering av hvordan Tump styrer og hans personlighet, fortsetter han.

Veuger er økonomi-professor ved Harvard og har jobbet i den konservative amerikanske tenketanken AEI AEI American Enterprise Institutei 13 år – en tungvekter innen amerikansk politikk og økonomi. Der jobber han med en rekke økonomiske temaer som skatt, handel, immigrasjon og forholdet mellom USA og Europa.

Han tegner et dystert bilde etter to måneder med Donald Trump ved roret.

Wall Street har vært naive

AEI er en av de store konservative tenketankene i USA. Den ble stiftet i 1938, og står tradisjonelt på sentrum-høyre-siden i amerikansk politikk.

Veuger er oppgitt over hvilke forventninger næringslivet og aksjemarkedet hadde til Trumps politikk.

– Det var definitivt folk på Wall Street som tenkte at, joda, det blir kanskje noen toller mot Kina, og han kommer til å deportere flere kriminelle. Men det har alltid virket veldig naivt på meg, sier han.

Da Donald Trump ble valgt som USAs president i november 2024 reagerte aksjemarkedene med optimisme. S&P 500 steg med nesten seks prosent.

Veuger mener det er fordi finansmarkedene blant annet forventet at Trump ville prioritere skattelettelser for næringslivet.

Mot slutten av året utløper nemlig store deler av skattekuttene fra Tax Cuts and Jobs ActTax Cuts and Jobs ActMidlertidige bestemmelser i den amerikanske skattereformen som ble vedtatt under Donald Trump i 2017 – kjent som the Tax Cuts and Jobs Act (TCJA). fra 2017, med mindre ny lovgivning vedtas.

Men så annonserte Trump nesten umiddelbart de første straffetollene mot Kina, Mexico og Canada – og aksjemarkedet begynte å falle.

– Man hører det hele tiden – folk sier at Trump lytter til aksjemarkedet. Men jeg tror det blir klarere for hver dag at det ikke stemmer, sier han.

I virkeligheten styres han av følelser og verdier, mener han.

Stabile rammevilkår blir ofte trukket frem som noe av det viktigste for å fremme investeringsvilje i et land. Veuger mener at Trump nå gjør det motsatte av å skape stabilitet for næringslivet. Bare trusselen om tollsatser skaper inflasjon, mener han.

– Den massive usikkerheten gjør det vanskelig å forplikte seg til investeringer.

– Hva har overrasket deg mest med Trumps politikk?

– Det har vært verre enn jeg forventet – og jeg var mer pessimistisk enn mange andre, sier han.

Proteksjonisme startet med Obama

I løpet av noen måneder har USAs forhold til sine allierte i Europa blitt anstrengt. Det transatlantiske samarbeidettransatlantiske samarbeidetTransatlantiske relasjoner refererer til de historiske, kulturelle, politiske, økonomiske og sosiale relasjonene mellom land på begge sider av Atlanterhavet. vokste frem etter andre verdenskrig. Nato og FN ble stiftet i årene etter.

Men Veuger understreker at USAs mer proteksjonistiske proteksjonistiske  Proteksjonisme er handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse. politikk og et mer svekket transatlantisk samarbeid, ikke startet med Trump.

Han trekker linjene helt tilbake til Barack Obama som ble USAs president i 2008. Han viser til at både Obama og Hillary Clinton begynte å vende ryggen til frihandelsvennlig politikk.

– Det var vendepunktet. Etter det har ingen av partiene vært særlig begeistret for nye frihandelsavtaler, for å si det mildt, sier han.

Barack Obama beveget seg også vekk fra frihandel, ifølge Harvard-økonom Stan Veuger. Foto: Evan Vucci / AP

Så eskalerte det i løpet av Trumps første periode som president. Han innførte en rekke tollsatser mot Kina, Canada og Europa.

– Biden-administrasjonen beholdt alle disse tollsatsene, sier Veuger.

– Forholdet har gått i vasken

I løpet av de siste månedene har Trump distansert seg enda tydeligere fra sine allierte. Han vil ha Grønland og Canada, satt støtten til Ukraina på pause og truer EU og Canada med stadig høyere toller.

– Hvordan tror du forholdet mellom USA og sine allierte vil utvikle seg fremover?

– Dette er supernegativt. Det er vanskelig å ikke komme til den konklusjonen.

Der man tydeligst allerede ser konsekvensene er USAs forhold til Canada, ifølge Veuger. Den kanadiske opinionen er sterkt antiamerikansk nå.

– Det har aldri vært et problem tidligere, men nå har forholdet virkelig gått i vasken, sier han.

Han tror det samme er i ferd med å skje i Europa. Han mener alle europeiske land og selskaper som er avhengig av handel med USA er svært bekymret.

Etterlengtet opprustning

Fremover er det to problemstillinger som er sentrale, ifølge Veuger.

Det første er om resten av verden vil forsøke å bevare Verdens handelsorganisasjon og internasjonal handel – uten USA med på laget.

Det andre er hvordan sikkerhetssituasjonen blir i Øst-Europa og Sørøst-Asia.

– Jeg ser ikke mye grunn til optimisme når det gjelder noen av dem, sier han.

Veuger er også bekymert over den autoritære utviklingen i USA. Han peker blant annet på at Trump har hevdet retten til å sparke personer i maktapparatet uten grunn.

– Det er vanskelig å unngå å bevege seg mot det jeg vil kalle en ikke-demokratisk situasjon, der politiske motstandere ikke behandles likt for loven, sier han.

Likevel klarer han å peke på noe godt som kommer ut av dagens situasjon: Europa har endelig valgt å oppruste forsvaret – noe han mener de burde begynt med for lenge siden.

– Det har snart gått et tiår siden Trump først ble valgt til president. Og egentlig har det ikke skjedd så mye i Europa. De er fortsatt i samme situasjon hvor de snakker om at «vi må bruke mer penger – men vi kan ikke bruke penger fordi vi mangler fabrikker, og vi kan ikke bygge fabrikker fordi vi ikke har penger», sier han.

– Forhåpentligvis er det i ferd med å endre seg nå.