Hastemøte om kjernekraft: – Vi vil ha full fart

Frp og KrF vil ha fart på kjernekraft etter Kjernekraftutvalgets rapport. – Sikker på at vi får flertall om noe som øker tempoet, sier Tor Mikkel Wara (Frp).

Fra venstre: Hans Edvard Askjer (KrF), Tor Mikkel Wara (Frp) og prosjektdirektør Ola Borten Moe fra Norsk Kjernekraft AS. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Hans Edvard Askjer (KrF) og Tor Mikkel Wara (Frp) er kritiske til at Kjernekraftutvalget denne uken anbefalte Norge å ikke starte prosessen med å bli et kjernekraftland.

De to partiene inviterte fredag selskapet Norsk Kjernekraft AS til hastemøte på Stortinget for å diskutere veien videre, og håper å sikre et flertall for å sette fart på arbeidet.

– Vi vil ha denne saken ut av det dødvannet som vi mener regjeringen og denne rapporten legger opp til. Vi vil ha løsninger, sier Askjer.

Han underkjenner ikke at det finnes utfordringer med kjernekraften, men vil ta dem i tur og orden og sette i gang prosessen nå.

– Vi vil ha full fart, og har en ambisjon om å få i drift et modulært kraftverk i Norge i 2040. Det mener vi også det internasjonale atomenergibyrået understøtter. Hvis vi virkelig vil det, kan vi sette målet først og rydde unna problemene etter tur.

– Bakgrunnen for at KrF inviterer de borgerlige partiene til hastemøte i dag, er fordi vi må snakke sammen for å hindre trenering. Senterpartiet sitter med nøkkelen nå, og jeg ønsker dem velkommen med slik at vi kan realisere kjernekraft i Norge.

– Sikker på at vi får flertall

Frp har lagt frem en rekke forslag om kjernekraft som skal behandles i Stortinget før sommeren. Wara håper at flertallet kan sikre fortgang.

– Vi skjønner at regjeringen ikke har tenkt å gjøre noe i denne stortingsperioden. Vi mener det er for sent å komme i gang når vi overtar regjeringskontorene i 2030. Vi vil pålegge regjeringen å starte lovarbeidet og gjennomgå det regulatoriske apparatet, sier Wara.

Han sier at KrF og Høyre er med på å finne en løsning. De trenger da støtte fra Senterpartiet eller eventuelt MDG.

– Et flertall på Stortinget er positivt til kjernekraft, og det må gjenspeiles i det regjeringen gjør. Jeg er sikker på at vi får flertall om noe som øker tempoet. Vi vil gjerne diskutere dette med regjeringen, men hvis de ikke vil så vil vi pålegge dem det, sier Wara.

Frp, KrF, Høyre og MDG er positive til kjernekraft. Venstre har åpnet døren. Senterpartiet har programfestet en rask oppfølging av den offentlige utredningen. Rødt åpner for statseid kjernekraft. Ap har sagt at de vil utrede kjernekraft, mens SV er mot.

Senterpartiet har ikke tatt stilling til forslagene fra Frp. Det har heller ikke MDG.

– Kjernekraft er en stor og komplisert sak, og for oss er det viktig at denne prosessen blir så ryddig som mulig, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

Håper å finne sammen

Aleksander Stokkebø (H) er saksordfører for Frps forslag om kjernekraft. Fredag besøkte han Halden, en av kommunene som har åpnet døren for kjernekraft.

– Jeg håper vi på Stortinget kan finne sammen om noen fornuftige, ansvarlige løsninger for kjernekraften, sier Stokkebø.

– Vi har noen viktige mål å nå i kraft- og klimapolitikken. Da trenger vi sterkere nett og mer kraft. I det korte bildet er det fornybar energi som gjelder, og derfor stoppet opposisjonen skattesjokket på småkraften. Samtidig har vi også et politisk ansvar for å tenke langsiktig.

Aleksander Stokkebø (H) i området i Halden hvor det er ønske om å bygge kjernekraftverk. Foto: Høyre

Norge har stort kraftbehov, men samtidig er naturen under press, mener han.

– Da bør vi ikke politisk stenge døren for kjernekraft, som er arealeffektivt. I første omgang må vi få på plass regelverk, strukturer og kompetanse for å kunne ta mot søknader og legge til rette for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft. Der er vi opptatt av fremdrift.

I Sverige vil staten være medeier i ny kjernekraft. Det ønsker ikke Høyre i Norge.

– Høyre skriver ikke ut blanke sjekker. Vi ønsker å la private bygge ut. Det er ikke aktuelt at staten skal finansiere ny kjernekraft. Det vi snakker om er å legge rammeverket til rette, sier Stokkebø.

Fra venstre: Direktør for konsesjon og atomsikkerhet Håvard Kristiansen i Norsk Kjernekraft, Hans Edvard Askjer (KrF), Tor Mikkel Wara (Frp) og prosjektdirektør Ola Borten Moe fra Norsk Kjernekraft.

– Ikke glad

Prosjektdirektør Ola Borten Moe i Norsk Kjernekraft mener Norge for lengst burde startet med å lage et rammeverk for å behandle søknader om kjernekraft.

Norsk Kjernekraft har investorer som Trond Mohn og Arne Blystad på eiersiden. De jobber med en søknad for et kraftverk i kommunene Aure og Heim.

Kjernekraftutvalget anbefaler i sin rapport å gjennomgå og oppdatere hele reguleringen av norsk kjernekraft før behandlingen av konsesjonssøknader starter.

– Hvis det er sånn at staten trenger å gjøre endringer i sitt myndighets- og kompetanseapparat, er det viktig at man får gjort de endringene så raskt som mulig, sånn at man faktisk er i stand til å gjøre jobben, sier Moe.

– Og så er vi selvsagt heller ikke glad for anbefalingen fra utvalget som handler om at man ikke skal behandle søknaden, sier han.

– Bekymret

E24 spurte denne uken energiminister Terje Aasland (Ap) om han forventet at Stortinget ville overkjøre anbefalingene fra Kjernekraftutvalget og sette full fart på kjernekraften.

– Fremskrittspartiet har langt på vei lagt frem et slikt Dokument 8-forslag, sier Aasland.

– Jeg er bekymret hvis Stortinget velger den inngangen til et såpass omfattende spørsmål som å etablere kjernekraft i Norge. Det er som utvalget peker på, at det å etablere et kjernekraftverk på 300 eller 600 megawatt blir for lite til å bære kostnadene som må bygges rundt, sier han.

Statsråden peker blant annet på at det trengs systemer rundt sikkerhet, risiko, helse, politi og lagring av avfall. Aasland vil ta seg tid til å vente på høringen om Kjernekraftutvalgets rapport, og lage et godt grunnlag for å stake ut kursen videre.

Krever bred tilslutning

Energiministeren viser til anbefalingen fra Kjernekraftutvalget om at Norge i første omgang bør sette ned et kompetanseprosjekt, og ikke kjøre et hurtigløp for kjernekraft.

– Det tror jeg egentlig er en ganske klok tilnærming, sier Aasland.

Han mener kjernekraft er en stor avgjørelse for Norge, som gir forpliktelser med svært lang tidshorisont. Det politiske miljøet må være veldig samlet hvis man skal åpne for dette, mener statsråden.

– Skal vi velge kjernekraft i Norge, er vi nesten avhengig av et enstemmig storting, eller i hvert fall veldig bred tilslutning i Stortinget. Vi kan ikke ende opp med eksempelvis Melkøya eller det Høyre prøver på med omkamp rundt havvind. Her er det for mange risikofaktorer som kan settes i spill.