Hegseth advarer: Bare «mønster-allierte» vil få hjelp fra USA

USAs krigsminister Pete Hegseth varsler konsekvenser for allierte som ikke støtter USA i Iran-krigen. – Det er ingen god idé, svarer utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Krigsminister Pete Hegseth ble spurt ut i seks timer i Kongressen osdag kveld. Foto: KEVIN DIETSCH / AFP / NTB

• 

• Alf Bjarne Johnsen

Oppdatert torsdag 30. april kl. 12:57

Eide og de andre utenriksministrene i Norden og Baltikum satt sammen i Estland da Hegseth tok podiet i Kongressen torsdag kveld.

Høringen i Washington DC handlet om Trump-administrasjonens forslag til et nytt forsvarsbudsjett på nærmere 15.000 milliarder kroner.

Men Hegseth hadde også et budskap om hvem som nå er USAs «venner» og «fiender».

Hegseth levnet ingen tvil om hvilke land som nå er inne i varmen:

– Mønster-allierte som stiller opp, land som Israel, Sør-Korea, Polen, Finland og de baltiske landene, vil motta våre spesielle tjenester, sa Hegseth i høringen.

– Allierte som ikke møter sine forpliktelser, vil risikere konsekvenser, fortsatte han.

Møtes i Estland

VG snakket med den norske utenriksministeren torsdag morgen, i en pause i møtet som pågår i den estiske byen Kuressaare.

– Det var ingen stor glede her over Hegseths uttalelser. Heller ikke fra landene som ble nevnt, sier Eide.

– Det er ingen god idé å drive med oppdeling av landene. I Nato forsvarer vi holdningen om at det er en for alle og alle for en. Vi fortsetter å arbeide for et samlet Nato og et sterkere europeisk forsvar, fortsetter han.

Espen Barth Eide møtte sin amerikanske kollega Marco Rubio i Washington i juni i fjor. Foto: Thomas Nilsson / VG

– De åtte Nato-landene i Norden og Baltikum står tett sammen i synet om at det er ett Nato, og at landene må holde sammen. I denne gruppen er alle landene godt i gang med å oppfylle Natos nye styrkemål, sier Eide.

– Hva slags konsekvenser har uttalelser som de Hegseth kom med i høringen?

– Det går trolig mot at Europa i større grad må basere seg på et forsvar uten USA. De europeiske landene tar det på større alvor og forbereder seg på en slik situasjon. Det betyr blant annet at vi må skaffe kapasiteter som USA til nå har stått for, og mindre vekt på projisering og ressurser som kan settes inn langt utenfor Natos eget ansvarsområde, sier han.

Erstatte USA-kapasiteter

Eide legger til at det kan være bra også for USA at Europa tar et større ansvar for eget forsvar, når USA legger større del av sine militære ressurser andre steder i verden.

Landene i Norden og Baltikum har snakket om hvordan de kan øke kapasiteten til forsvarsindustrien på eget kontinent.

– Vi bør ikke nødvendigvis kjøpe mer av det samme som vi har fra før, men bruke ressurser på å erstatte kapasiteter som USA nå har i Europa, sier Eide.

– Det viser at vi er seriøse og troverdige allierte i forsvaret av Europa, sier utenriksministeren.

Trump vurderer kutt

Kort tid etter høringen varslet president Donald Trump på «Truth Social» at USA nå vurderer å redusere antallet amerikanske soldater i Tyskland:

«USA ser på og vurderer mulig reduksjon av tropper i Tyskland, med en beslutning om kort tid», skriver Trump.

I desember hadde USA 68.000 militært personell på sine baser i Europa. Om lag halvparten av disse er stasjonert i Tyskland, ifølge Reuters.

Vurderingen i USA kommer kort tid etter at Tyskland har annonsert ambisjoner om å bli den sterkeste militære makten i Europa.

Møtes i Sverige

Nato-sjef Mark Rutte har invitert Natos utenriksministere til møte i den svenske byen Helsingborg i mai. Hegseth og utenriksminister Marco Rubio har meldt avbud og sendt statssekretærer til flere av de siste ministermøtene i alliansen.

På spørsmål om Rubio vil komme til Sverige i mai, svarer Espen Barth Eide at «jeg har ikke hørt noe annet».