4 hours ago
4
Høyre skal velge en ny partileder.
Nestleder Henrik Asheim var førstemann ut til å fortelle at han vil ha jobben.
VG møter han hjemme i leiligheten som han deler med kjæresten i Bærum.
For første gang åpner han om sin visjon for Høyre under hans ledelse, om advarsler til eget parti og hvorfor Høyre må bli kvitt «rikingparti»-stemplet.
Foto: Jørgen Braastad / VG– Jeg vil lede Høyre fordi jeg mener jeg kan samle partiet og bidra til politisk endring. Samtidig vil jeg ta vare på det anstendige, skikkelige Høyre. Jeg tror jeg vet hva vi skal gjøre for å snu dette, og få Høyre til å bli det største partiet på borgerlig side igjen, sier han.
Asheim advarer sterkt mot å bli et «smalere og kaldere» Høyre, inspirert av en ulekker høyrepopulisme i sosiale medier, podkaster og ute i verden – en høyrebølge han mener har en iboende forakt for svakhet, har autoritære trekk og angriper minoriteter.
Vil du leke valgkomité i Høyre? Legg din lederkabal her:
Men:
Før vi kommer tilbake til Asheims Høyre er det ett «men» som må kvitteres ut hvis han skal ta vervet.
Mens vi venter på Ine
Først sa nestleder Henrik Asheim (42) at han sier ja til å bli leder, hvis partiet ønsker ham, så sa Peter Frølich (38) ja til å sitte i topp-trioen. Nikolai Astrup (47) sa han ville bli partileder. Sandra Bruflot (33), sa hun vil bli nestleder, før favoritten Ine Eriksen Søreide (49) sa «vet ikke».
Høyres lederkamp er ikke helt uten likhetstrekk med det tragikomiske, absurde teaterstykket til Samuel Beckett – «Mens vi venter på Godot», som handler om to menn som står og venter på at en tredje skal dukke opp.
Nå handler alt om hvorvidt Ine Eriksen Søreide dukker opp i lederkampen - hun dukket opp til første møte i valgkomiteen, men svarte uttad at hun er usikker på om hun vil stille.
– Har du like lyst til å bli Høyre-leder hvis Ine sier at hun vil bli Høyre-leder?
– Hvis hun sier hun ønsker å bli det, så er hun åpenbart en veldig sterk og god kandidat. I et sånt tilfelle, vil nok jeg stille meg bak Ine, sier han.
Asheim og Eriksen Søreide – her avbildet ved en tidligere anledning. Erna Solberg er i bildet som i partiledelsen – på vei ut. Foto: Gisle Oddstad / VG– Hvor lyst har du egentlig å bli leder – hvis du sier at du er klar til å trekke kandidaturet i ettermiddag dersom det kommer en sterk motkandidat?
– For det første så stiller jeg som partileder. Det går an å ha lyst til noe, men også se at flere kan gjøre den jobben. Ine har veldig stor støtte i partiet. Hun kan gjøre en veldig god jobb. I en sånn situasjon mener jeg det er riktig at vi velger Ine.
– Og hvis Ine sier nei?
– Da er det en annen diskusjon. Da mener jeg at jeg er den beste kandidaten.
Foto: Jørgen Braastad / VG– Så du er bedre enn Nikolai – men Ine er bedre enn deg?
– Ja, men jeg har ikke lyst til å sette det opp sånn. Jeg tror Ine samler partiet godt.
– Så du er den nest beste kandidaten mener du?
– Ja, svarer han – men legger til:
– Det er foreløpig et hypotetisk spørsmål for Ine har ikke avklart om hun stiller. Men gjør hun det, så er svaret ja.
Asheim erkjenner at det hele er en veldig spesiell situasjon – at det neste halvåret kan innebære full lederkamp – med alt det innebærer – eller ikke.
Alt ligger nå i Ine Eriksen Søreides hender.
– Ja, det er veldig rart. Det føles som et veiskille i livet. Jeg tenker at jeg bare vil være ærlig og åpen. Og så må jeg tåle å bli diskutert.
Foto: Jørgen Braastad / VGMens Nikolai Astrup har utelukket å bekle noen andre posisjoner i ledelsen enn ledervervet, vil ikke Asheim komme med noen bastante uttalelser.
– Jeg er åpen for å fortsette, samtidig har vi veldig mange flinke folk som kan fylle en nestlederposisjon, og jeg vil ikke stå i veien hvis det betyr at vi mister andre dyktige unge folk. Jeg har allerede en fulltidsjobb som politiker.
– Veldig ofte slemt
Mens unge menn flokker mot høyresiden både i Norge og i verden, advarer Asheim Høyre mot å la seg forføre av de nye figurene på høyresiden.
– Jeg mener vi må sette opp noen tydelige grensestolper opp mot den delen av høyrebølgen som angriper minoriteter eller forakter svakhet.
Han liker dårlig deler av «den nye høyrebølgen»
– Det henfaller veldig ofte til å bli slem. Til at man angriper minoriteter. Latterliggjør dem man er uenig med, eller forakter svakhet. Jeg tror ingen stemmer på et Høyre som ikke har omsorg for de som sliter i samfunnet. Jeg er redd for at vi i jakten på en ny suksess kan bli oppfattet som smale, kalde og harde.
Han peker for eksempel på mennesker som faller ut av arbeidslivet og ikke er i jobb.
– Hvis hoveddiagnosen på at vi har mange utenfor arbeidslivet er at folk ikke gidder å jobbe, så blir løsningen å piske og plage folk til de går på jobb. Det er helt feil både problembeskrivelse og løsning.
For mye «Pride, id og havvind»?
Lillesand-ordfører Einar Holmer-Hoven uttalte i Nationen Høyre har fokusert for mye på saker som «Pride, id og havvind». Holmer-Hoven har latt seg inspirere av VGs svært konservative avistegner Roar Hagen, som er opphavsmannen bak «Pride, id og havvind» i sine tegninger.
Foto: Jørgen Braastad / VGUtspillet har Asheim lite til overs for.
– Det er oppskriften på et smalt, kaldt Høyre. Et Høyre som ikke vinner valg. Det å si at det blir for mye pride, hva er det egentlig man sier? At det er for mye toleranse for seksuelle minoriteter? Eller med id, at det er for mye toleranse for andre kulturer? Og et parti som ikke har en seriøs klimapolitikk kan bare glemme å vinne valg i 2029, sier han.
Et bredere parti
Asheim sier at en av hans hovedtanker for et nytt Høyre – er å gjøre Høyre til et enda bredere folkeparti. Ikke bare det, han har til og med gjort det før.
Han sier at noe av det han er mest stolt av i sin tid i Høyre var å gjøre Unge Høyre bredere enn en samlingsarena for unge breiale menn som hadde konkurranse i å love mest mulig skattekutt.
Foto: Jørgen Braastad / VGAsheim har i det hele tatt hatt en relativt ukontroversiell politisk karriere, selv med sin fortid som Unge Høyre-leder. Det nærmeste var et stikk han kom med mot daværende kulturminister Trond Giske, mens han var Unge Høyre-leder. Han uttalte til sa da i en tale til Unge Høyres landsmøte:
«Trond Giske tror jobben hans er å klå på Mira Craig.»
Konfrontert med sitatet i dag svarer han:
– Det var åpenbart umodent og flåsete. Men jeg tok ikke helt feil, bemerker han tørt i dag.
Parti for de rike
Asheim er kritisk til hvordan Høyre drev valgkamp – og fokuset på formuesskatt.
– I valgkampen ble vi i for stor grad oppfattet som partiet for de rike.
Foto: Jørgen Braastad / VG– Men dere er jo også et parti for rike mennesker. Norges rikeste har bedre vilkår med en Høyre-regjering enn Ap-regjering. Og noen av Norges rikeste er deres største pengedonorer før hvert eneste valg. Det er jo ikke tilfeldig.
– Høyre har alltid fått mye penger fra store norske eiere og privat næringsliv. Jeg skammer meg ikke over at vi er et parti som mange av de som driver næring i Norge, opplever som sitt parti.
– Det skjønner jeg. Hadde jeg tjent Nikolai Astrup-penger, hadde jeg stemt Høyre ti av ti valg.
– Jada, vi er glade for at også folk som har mye penger stemmer Høyre. Også kan jeg legge til at det at Nikolai bruker tiden sin på politikk, fortjener all honnør.
Verdier i Høyre
Han mener også Høyre kan bli flinkere til å finne tilbake til verdiene sine, og å snakke om dem.
– Det kan bli veldig pragmatisk i Høyre: «Det lønner seg, derfor må man gjøre det». Men jeg synes vi må bli flinkere til å argumentere verdimessig for mer valgfrihet, konkurranse og privat sektor. Ikke bare fordi det finansierer noe annet, men fordi vi mener det.
Foto: Jørgen Braastad / VGHøyre driver for tiden med en evaluering av valgnederlaget – men allerede står noen ting klart for Asheim:
– Vi snakket så mye om skatt fordi vi ikke hadde god nok politikk på helse og skole. Da ble profilen smal og utydelig for mange.
– Ingen av lederkandidatene i Høyre har mer ansvar for det enn deg – som sitter i ledelsen.
– Det er helt riktig. Og jeg går jo også inn i dette med nettopp en annen rolle. Når man har vært nestleder, skal du reise rundt og forsvare Høyres politikk overalt. Du blir knyttet til det regimet, naturligvis.
Mye læring i å tape valg
Asheim sier at han angrer på at han og Høyre ikke reagerte raskere og tydeligere mellom 2023 og 2025. Fra da Høyre gjorde et kjempevalg i kommunevalget i 2023 – til valgnederlag i stortingsvalget to år senere.
– Det at vi ikke så den endringene og reagerte godt nok, det kan holde meg våken om natten. For det skjedde en endring. Folks utålmodighet vokste, og vi tok for lett på at Fremskrittspartiet begynte å vokse. Der var vi bakpå, rett og slett. Det er én av forklaringene på hvorfor vi ikke gjorde det godt nok.
Foto: Jørgen Braastad / VGHan oppsummerer:
– Det er mye læring i å tape et valg. Vi ikke klarte å omjustere oss. Det skjedde noe, og vi tok det ikke innover oss.
– Hva er den viktigste lærdommen?
– Hvis du får en følelse av at noe er i ferd med å skje, må du ta det på alvor.
aIne Eriksen SøreidebHenrik AsheimcNikolai AstrupdPeter FrølicheOla SvennebyfBø-ordfører Sture Pedersen
English (US) ·