- Finland deler en lang grense med Russland og har lenge fokusert sterkt på nasjonal sikkerhet og beredskap.
- Landet har en solid krigsberedskap med 250 000 mobiliserbare soldater.
- Mange beundrer Finlands helhetlige beredskapskultur og evne til å sikre seg mot kriser.
En bil har kjørt på en ulv igjen i Finland. Avisene melder at det er den tredje ulvepåkjørselen siden desember. Vargen har også vært innom en barnehage.
Dette omtales i korte notiser.
Se for deg hvordan slike saker ville blitt slått opp i Norge.
Ikke i Finland. VGs kommentaravdeling har dratt til NATOs østflanke for å høre hva de kan lære oss om å ha Vladimir Putin til nabo.
Når vi spør om de er redde, svarer finnene at de ikke bruker slike ord. Samtidig er det få land som er bedre forberedt på krig og krise enn nettopp dem.
For tiden går de om bord i skip i den russiske skyggeflåten og sikrer undersjøiske kabler mot sabotasje.
Finland trekkes ofte frem som et forbilde. Lite innvandring. Lavt offentlig forbruk. Gode skoleresultater. Nybygget kjernekraft. En stående hær.
Bør Norge bli mer som Finland?
Vel. Det finnes nyanser.
Arbeidsledigheten er høy. Økonomien er svak. Mange distrikter er i praksis fraflyttet. Skoleresultatene er ikke lenger i verdenstoppen. Kjernekraften ble langt dyrere enn planlagt. Og finnene klager mye over innvandringen, til tross for at andelen utlendinger er rundt halvparten av den norske.
Likevel har vår nabo, som nylig ble medlem av NATO, mye å lære oss. For Finland sluttet aldri å sikre seg.
Helsinki har bomberom til flere enn byens innbyggere. Landet har kornlager og beredskapslager for medisiner. Hele befolkningen forventes å kunne klare seg selv i minst 72 timer.
Totalberedskap er ikke et slagord, men satt i system. Alle nivåer har ansvar. Hele samfunnet skal fungere også i krise.
Lærdommen går langt tilbake. Finland har erfart at landet må kunne klare seg uten forsyninger utenfra.
Verneplikten er beholdt. Finland kan mobilisere rundt 250 000 soldater, bygget for å tåle en storkrig mot Russland. Norges tall ligger betydelig lavere, med en krigsorganisasjon på rundt 70 000.
Disse soldatene er nå blitt en viktig del av NATO.
Samtidig har Finland ikke brukt spesielt mye på forsvar sammenlignet med andre allierte. Landet har heller ikke satset tungt på høyteknologiske prestisjeprosjekter og mye utstyr er gammelt. Tyngden ligger i personell. Støvler på bakken.
Og det er soldater, kombinert med droner, som preger den brutale krigføringen i Ukraina i dag.
Finner gleder seg også over én ting. At de ikke ble medlem av NATO før nå.
Flere andre land i Øst-Europa bygget ikke opp sitt eget forsvar, fordi signalene fra USA var at de tok ansvar. Pengene fikk de bruke på velferd og annet.
Da Trump begynte å så tvil om USAs forpliktelser oppdaget de hvor avhengige de var blitt av en garanti som ikke lenger ble tatt for gitt.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina viste at krig i Europa ikke lenger er teoretisk.
For Finland ble dette snarere en bekreftelse enn et sjokk. De hadde aldri sluttet å tenke nasjonalt forsvar. Etter Murens fall ble de sett på som gammeldagse. Nå fremstår de som forutseende.
Slik beskrev flere av dem vi møtte Russland nå:
- Ingen stormakt.
- Nedslitt forsvar.
- Økonomi i forfall.
- All myk makt tapt, kun trusler og tvang igjen.
- Evnen til å angripe NATO vurderes som svært begrenset i mange år.
Men er alt dette bare gode nyheter?
Ikke nødvendigvis. Jo verre det går for Russland, desto viktigere kan det være for Putin å fortsette krigen. Et tap kan true regimets overlevelse.
Finnene vet også at de må leve med naboen uansett. Under den kalde krigen overlevde de ved å tie, begrense offentlig kritikk av russerne og sikre seg i stillhet.
Nå forbereder de seg på at Putin en dag vil dø, uten å glede seg.
Et nytt regime kan bli verre. Et sammenbrudd kan føre til uroligheter, borgerkrig og flyktningstrømmer. Det kan skje raskt.
Men dem vi møter, forteller oss dette neddempet. I det finske parlamentet slippes vi inn via funkisdører og vandrer blant vakre marmorsøyler. Rammene er storslåtte. Politikken er nøktern.
I Finland finnes én hovedprioritet. Sikkerhet. Det er bred politisk enighet om det. Landets ytre høyre-parti er ikke putinistisk.
Det er få store ord om verdier og prinsipper. Hvorfor skal Norge inn i EU, spør en redaktør vi møter i en stor avis. Han peker på at Norge allerede har fordelene.
Slik er de. Lite jåleri.
Mer pomøse er derimot Putin og MAGA, som fremstiller Europa som selvopptatte sveklinger, mer opptatt av selfier og pronomen enn av forsvar.
Trumps latterliggjøring av europeiske soldater treffer aller minst i Finland.
Verneplikten har høy anseelse. De unge vurderes som dyktige. De fleste menn gjennomfører førstegangstjeneste.
Forestillingene om de vodkamarinerte finnene stemmer heller ikke lenger. En hel krigsgenerasjon med ubehandlet PTSD selvmedisinerte med alkohol. De er borte nå.
aJa, lett! bAldri, hvordan skulle jeg ladet mobilen?cKanskje
Men den kollektive hukommelsen består.
Over 130 000 finner døde under krigen. Finland tapte. Det var ingen frigjøring og ingen jubel, som i Norge. For Finland handlet det om overlevelse.
De vil ikke oppleve det samme igjen.
Europa må bygge seg opp. Det vil ta tid. Men det er mulig. Alarmen har gått. Europa har våknet.
Finnene sovnet aldri.
Les også: Kabelbrudd: Fant langt slepespor
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

8 hours ago
10








English (US)