Vi har alle utsatt å rydde i boden; få kan si at det går så langt at det blir en mulig sak for PST.
Diplomat Mona Juul ba i 2006 UD om tid til å gå og sjekke «bortstuede kasser» for dokumenter fra Oslo-prosessen.
20 år senere fant Økokrim dette i kjellerboden til henne og ektemannen Terje Rød-Larsen:
I kassene var det dokumenter stemplet «strengt fortrolig» og en mappe stemplet «hemmelig», ifølge Økokrim. Trolig dreier det seg om dokumenter fra Oslo-prosessen, hvorav noen kan ha vært hemmeligstemplet i store deler av perioden de har ligget i kjelleren.
Juuls og Rød-Larens forsvarer har begge påpekt til VG at man per nå ikke vet hva kassene faktisk inneholder. Forsvarer Thomas Skjelbred har derfor bedt offentligheten om å vente med å trekke konklusjoner til materialet er gjennomgått.
Forsvarer for Mona Juul.
Hemmelig er det høyeste sikkerhetsnivået av de to. Og det er både lover og regler for hvordan slike dokumenter kan oppbevares:
- Hemmelige dokumenter skal normalt bare oppbevares i en «beskyttet eller sperret sone», typisk i rom på arbeidsplassen som bare de med riktig nøkkelkort og kode kan komme inn.
- Eventuelt skal dokumentene ligge i en trygg oppbevaringsenhet, typisk en safe, et stålskap eller lignende. For hemmelige dokumenter må det være minst to låser, hvorav en må være kombinasjonslås, ifølge en veileder til reglene.
VG har spurt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som har det overordnede ansvaret for å sikre viktig informasjon i Norge:
– Vil en låst kjellerbord i en privat kjeller oppfylle kravet til oppbevaring i «sperret sone» for dokumentert gradert HEMMELIG?
– Det korte svaret er nei, svarer pressevakt Marit Hverven i NSM.
– Å oppbevare graderte dokumenter i en kjellerbod er åpenbart ikke i tråd med dagens sikkerhetslov, det er ganske klart, sier jurist og førsteamanuensis Ingvild Bruce ved Politihøgskolen.
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen.
– Hvis dette er graderte dokumenter, er regelverket åpenbart ikke er fulgt her, sier hun.
Forventer etterforskning
Juul og Rød-Larsen er siktet i en korrupsjonsetterforskning som undersøker deres kontakt med seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Begge nekter straffskyld.
Det er i forbindelse med denne etterforskningen at Økokrim fant dokumentene, men de ligger utenfor det Økokrim etterforsker.
Kontrollkomiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp) mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på eget initiativ må opprette en egen etterforskning av Juul og Rød-Larsen for brudd på sikkerhetsloven.
– Det vil være svært overraskende dersom ikke PST forfølger saken. Da vil det også være naturlig og relevant å undersøke om dette er dokumenter som er delt med Epstein, sier han.
Leder av kontrollkomiteen.
PST har per nå ingen kommentar utover at de følger saken og har dialog med Økokrim.
Ekspert: I stor grad UDs ansvar
Bruce påpeker samtidig at lovverket i stor grad er rettet mot virksomhetene.
– Dette er i stor grad UD sitt ansvar?
– Ja, så sant dokumentene tilhører UD, er det i utgangspunktet UD sitt ansvar at disse reglene følges.
Hvis enkeltpersoner bidrar til brudd på loven og reglene, kan det få konsekvenser for dem også. For eksempel ved at de kan miste jobben eller sikkerhetsklareringen sin.
Men det skal en del til før enkeltpersoner kan straffeforfølges for ulovlig oppbevaring av gradert informasjon, forklarer Bruce.
– I denne saken fremstår det som det er enkeltpersoner som har sørget for den ulovlige oppbevaringen, men at UD har hatt kunnskap om den, i alle fall i deler av perioden. Det tilsier at både enkeltpersonene og UD kan ha ansvar for dette, sier Bruce.
Rød-Larsens forsvarer:
– Bruce har en balansert og korrekt tilnærming til dette, og jeg er i hovedsak enig med henne, sier Rød-Larsens forsvarer, John Christian Elden.
Han sier UD tidligere har sagt at de ikke savner noen graderte dokumenter og at dette er protokollført.
– Så langt har vi bare Økokrims opplysning om at noen hadde skrevet «gradert» på noen av dokumentene, sier Elden.
– Det er positivt at alt nå blir samlet og gjennomgått på en ryddig måte, slik at materialet kan bevares for ettertiden. Forhåpentligvis vil dette bidra til å avklare spørsmålene som har vært reist, og at det nå kan komme ro rundt saken, sier Juuls forsvarer, Thomas Skjelbred.
aUnder 1 år.bMellom 1 og 5 år. cRundt 20 år.
Jakten på Oslo-dokumentene
Oppdaget store manglerDokumentene fra Oslo-prosessen har vært etterlyst siden forsker Hilde Henriksen Waage jobbet med et forskningsprosjekt for UD fra 2001. Hun sier hun oppdaget at hele ni måneder fra da Oslo-prosessen pågikk manglet helt i UDs arkiver.
Så oppdaget Waage i 2005 at tidligere NRK-journalist Odd Karsten Tveit siterte fra en rekke dokumenter som ikke fantes i UDs arkiver i sin bok. Les mer om dette her.
Både UD og Riksarkivet, som i dag heter Nasjonalarkivet, begynte å etterlyse dokumenter fra sentrale aktører i 2006. Mona Juul sa hun ikke hadde dokumenter som skulle vært i UDs arkiv. Terje Rød-Larsen sa han hadde et «omfattende» privatarkiv, men ville ikke gi fra seg sine dokumenter.
Støre mener saken er avsluttetMen samme år sa en pressetalsperson i UD på vegne av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at UD hadde konkludert med at det ikke fantes dokumenter Rød-Larsen hadde som var savnet hos UD, og at de anså saken som avsluttet. Svaret ble gjentatt i 2012.
Dukket opp i IsraelSenere har også dokumenter som ifølge Waage ikke finnes hos UD dukket opp i Israelske arkiver i 2021. Blant dem et brev fra daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst til Shimon Peres, stemplet strengt fortrolig og med brevhodet til Det kongelige norske utenriksdepartement.
Sa han ville gi fra segI begynnelsen av februar sa Terje Rød-Larsen via sin advokat Elden til VG at materialet han sitter på som har relevans for Oslo-prosessen er begrenset, men ville bli gjort tilgjengelig for Nasjonalarkivet så snart det praktisk lot seg gjennomføre.
Funnet i kjellerenRød-Larsen rakk ikke å donere noe til Nasjonalarkivet, før Økokrim gjorde et beslag av flere kasser med dokumenter i kjelleren til Rød-Larsen og Mona Juuls leilighet fredag forrige uke. Noen av dem er stemplet «Strengt fortrolig», og en mappe er stemplet «hemmelig». Les mer om beslaget her.
Tips oss!
VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

3 hours ago
4










English (US)