Her kan det bli null tørrfisk i år

Tørrfisk på hjell med fjorder og bratte fjell i bakgrunnen er et klassisk postkortmotiv i Lofoten. Tørrfisk er i all hovedsak skrei som henger til tørk i to til fire måneder, og har vært et viktig eksportprodukt i nesten tusen år.

Men det blir trolig lite - og kanskje ingen - skrei å se til tørk på Sund i Flakstad denne sesongen. Johan Martin Langaas Berntzen planlegger nemlig ikke å produsere tørrfisk i år.

– Råvareprisene har gått så mye opp nå, på grunn av kvotenedgangen. Da ser vi det ikke forsvarlig å henge til de prisene det kommer til å koste, sier Langaas Berntzen i JM Langaas Drift AS.

Det var Lofotposten som først omtalte saken.

Han er femte generasjon i familiebedriften i Sund. De har siden 1905 vært en stor produsent av tørrfisk i Lofoten. Han kjøper inn fisk for produksjon og videresalg.

– Jeg synes det er kritisk på mange måter. Det er jo det som har vært bærebjelken for vår bedrift og som har gjort at vi har klart å tjene penger, gjort investeringer og holde helårsansatte i jobb, sier han.

Kjøper fortsatt fisk

Torskekvota har blitt halvert de siste par årene, blant annet fordi forskerne er bekymra for torskebestanden.

Langaas Berntzen sier bedriften hans fortsatt skal kjøpe fisk i vinter.

– Vi har et fryseri som vi blir å satse på, og prøve å fryse inn mesteparten av fisken der for videre salg senere, sier han.

– Hva er signalene fra andre i bransjen. Kommer de til å gjøre det samme?

– Sånn som jeg har hørt fra de som er rundt omkring her, så har alle sagt at de kommer til å henge mindre hvis de kommer til å henge i vinter, sier Langaas Berntzen.

Nylig meldte Ballstad Fisk AS at de stenger dørene i vinter.

Også sjømatbedrifta Lofoten Viking AS på Værøy merker reduksjonen i fiskekvotene godt. De må permittere mellom 50 og 60 ansatte.

– Jeg snakka med et fiskebruk som pleier å henge 1500 tonn. De trodde kanskje de kom til å henge 500 i år, sier Langaas Berntzen.

Frykter permitteringer

– Konsekvensene blir at vi mest sansynlig må permittere folk fra sommeren av, og sesongen før vinteren er ferdig, sier Langaas Berntzen.

– Noe av årsaken er kvotenedgangen. Den er anbefalt for å holde bestanden bærekraftig. Er ikke det en god ting for å sikre fremtidas fiskerinæring?

– Jo, jeg er enig med at vi må klare å holde kontroll på kvota og fiskebestanden. Men råvarekostnaden har steget for høyt i forhold. I den konvensjonelle næringa klarer vi ikke å lage økonomi på det, sier han.

Lørdag satt han i to timer med kalkulator for å vurdere om det er lønnsomt å henge opp fisk i år. Han har nemlig ikke utelukket det helt.

– Det svinger fra dag til dag, sier han.

Bestemmer han seg for å henge opp fisk, blir mengden i så fall kraftig redusert til rundt 30 prosent av det han normalt ville hengt opp.

I produksjonen av tørrfisk er vær og vind i stor grad med på å avgjøre sluttkvaliteten.

– Vi må regne med at minst syv til 12 prosent blir av den dårligste kvaliteten, forklarer Langaas Berntzen.

Den får de ikke like godt betalt for. Den beste tørrfisken er mest lønnsom og selges til Italia. Mens den med lavere kvalitet går til markedet i Afrika.

– Bekymra

– Det vi ser med de betydelige kvotereduskjonene både på torsk og andre fiskeslag, er at det helt åpenbart blir krevende for hele næringa, kanskje særlig landindustrien som treffes av at volumene reduseres veldig, sier generalsekretær i Norges Fiskarlag, Sverre Johansen.

Norges Fiskarlag er både fagforening og arbeidsgiverforening for norske yrkesfiskere.

Johansen viser til at også kvotene er redusert på lange, brosme og hyse.

– Mange ting er strammet til samtidig og treffer rett inn i aktivitet på både sjø og land, sier han.

– Vi er bekymra. Fiskerinæringa er vant til å håndtere svinginger. Men store strukturelle endringer er det ikke gitt at man klarer å reversere om kvota kommer tilbake om noen år, sier han.

Dette rammer kystsamfunn og særlig de minste fartøyene som ikke kan gå like langt som de større, mener han.

– Så får vi håpe at det snur og at vi får et oppsving på kvotesituasjonen rimelig raskt, legger han til.