Fredag ankommer amerikanske og iranske delegasjoner Islamabad, Pakistans hovedstad. Der skal de diskutere krigen i Midtøsten, som startet med omfattende amerikanske og israelske luftangrep, men som siden har eskalert til en global energikrise.
På bordet ligger en våpenhvile som fortsatt er skjør. Utfallet av samtalene kan avgjøre om krigen stanser – eller tar seg opp igjen.
En to uker lang våpenhvile ble inngått tirsdag. Fredag ettermiddag truer Trump igjen Iran med militærmakt om samtalene mislykkes.
– Vi kommer til å finne ut av det i løpet av 24 timer, sier Trump i en telefonsamtale med avisen New York Post.
Trump-administrasjonen og Khameneis regime sier at de vil vise «hensyn» til hverandres krav. Men detaljene om hva partene faktisk krever, er langt på vei uklart.
VG har fått to eksperter til å forklare de antatte iranske kravene, hva de innebærer og hvor realistisk det er å få gjennomslag.
Flere omstridte krav
For Iran handler dette ikke bare om forhandlinger, men om posisjon.
Som ideologisk rival til USA er det ventet at kravene deres vil veie tungt når de skal svare på amerikanske betingelser.
Eirik Kvindesland, historiker og forfatter, og NTNU-professor Jo Jakobsen sier at de iranske kravene utfordrer amerikansk sikkerhetspolitikk, og at eventuelle gjennomslag vil kunne bety en «total systemendring».
Slik fremstilles Irans krav
1. USA må garantere ikke-aggresjon.
2. Fortsettelse av Irans kontroll over Hormuzstredet.
3. Aksept av at Iran kan anrike uran til sitt atomprogram.
4. Fjerning av alle primære sanksjoner mot Iran.
5. Fjerning av alle sekundære sanksjoner mot utenlandske enheter som driver forretninger med iranske institusjoner.
6. Slutt på alle resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd som er rettet mot Iran.
7. Avslutning av alle saker mot Iran i FNs atomenergibyrå (IAEA).
8. Full kompensasjon for skader Iran har lidt under krigen, sikret gjennom betalinger fra skip som passerer Hormuzstredet.
9. Tilbaketrekking av amerikanske kampstyrker fra alle baser i regionen.
10. Våpenhvile på alle fronter, inkludert Israels konflikt med Hizbollah i Libanon.
Kilde: Al Jazeera / Wall Street Journal / Nour News
To av kravene må forstås i lys av regimets uttalte mistillit til USA: Iran ønsker et tydelig løfte om at USA og Israel avslutter krigen på alle fronter, inkludert Libanon. Ifølge Al Jazeera vil Iran at alle punktene i en eventuell avtale må forankres i en bindende resolusjon i FNs sikkerhetsråd.
De andre er mer omstridte.
1 Hormuzstredet
KRAV: Kontrollert gjennomfart gjennom Hormuzstredet i samarbeid med iranske væpnede styrker, noe som i praksis innebærer at Iran beholder innflytelse over farvannet.
2 Tilbaketrekking av amerikanske styrker
KRAV: Tilbaketrekking av amerikanske kampstyrker fra alle baser i regionen.
3 Irans atomprogram
KRAV: Aksept av Irans program for anriking av uran.
4 FNs atomenergibyrå (IAEA)
KRAV: Avslutning av alle saker mot Iran i FNs atomenergibyrå (IAEA).
5 FNs sikkerhetsråd
KRAV: Avslutning av alle saker mot Iran i FNs sikkerhetsråd.
6 Oppheving av sanksjoner
KRAV: Oppheving av alle primære og sekundære sanksjoner og resolusjoner mot Iran.
I 2005 startet USA det som har blitt et omfattende sanksjonsprogram rettet mot en rekke iranske aktører, inkludert enkeltpersoner, selskaper og organisasjoner.
Sanksjonene begrunnes med påstått involvering i landets atomvåpenprogram, utvikling av ballistiske missiler, støtte til terrorgrupper og brudd på menneskerettighetene.
Se også Wilson-senterets tidslinje for en mer fullstendig oversikt over sanksjonene.
7 Kompensasjon for skader
KRAV: Full kompensasjon for skader Iran har lidt under krigen, sikret gjennom betalinger fra skip som passerer Hormuzstredet.
8 Frigivelse av iranske eiendeler og verdier
KRAV: Frigivelse av alle iranske eiendeler og verdier som er frosset i utlandet.
Islamabad-forhandlingene, som er ventet å starte 11. april, vil bestå av toppolitikere og diplomater fra både den amerikanske og iranske leiren.
Her er en nærmere titt på dem som er ventet å stille i våpenhvile-forhandlingene.
Team Amerika
J.D. Vance
Visepresident i USA
Leder den amerikanske delegasjonen. Han regnes som en nær alliert – og mulig arvtager – til Trumps «MAGA»-bevegelse.
Vance, tidligere militærjournalist i Irak og skarp kritiker av amerikanske kriger, har gått fra å stå på avstand fra krigen til en nøkkelrolle i forhandlingene.
Steve Witkoff
Eiendomsmilliardær
Har blitt en av de mest innflytelsesrike aktørene i USAs Iran-politikk før og under konflikten. Som mangeårig Trump-alliert har han siden 2025 vært spesialutsending til Midtøsten og for fredsoppdrag.
Under økende internasjonalt press har Witkoff blitt en del av kjerneteamet som forhandler om gjenåpning av Hormuzstredet.
Jared Kushner
Trumps svigersønn og grunnlegger av investeringsselskapet Affinity Partners i Miami.
Det er verdt å merke seg at Kushner, som har deltatt i flere diplomatiske aksjoner, fortsatt ikke har en formell rolle i Trump-administrasjonen.
Team Iran
Abbas Araghchi
Utenriksminister
En erfaren diplomat, tidligere atomforhandler og kjent som en «mester i tøffe forhandlinger».
Araghchi, fra en handelsfamilie med røtter i Isfahan, deltok i revolusjonen i 1979 og kjempet i Iran–Irak-krigen. Han tok doktorgrad ved University of Kent i 1996 og begynte i utenrikstjenesten i 1989.
Mohammad Bagher Ghalibaf
Irans parlamentsleder
Regnes som en protegé av Ali Khamenei og står nær hans sønn Mojtaba, dagens øverste leder.
Som tenåring grunnla Ghalibaf en islamsk studentorganisasjon. Som 18 år gammel sluttet han seg til Revolusjonsgarden og deltok i Iran–Irak-krigen.

4 hours ago
1







English (US)