Hesteklonene

– Fysisk er de identiske, sier veterinær Juan Urrutibeheity.

Han holder den blå grimen til klon 564 med en hånd og fester grepet om en annen i den andre. De har begge karamellfarget pels og lyse muler. Mankene er nærmest svarte.

Føllene har helt likt genmateriale.

– Det er utrolig hvordan de repeterer samme oppførsel når de er fra samme donor, sier han.

– De som er slemme, er slemme, de som biter, biter. Alt er likt. Og de som er gode er også gode, naturligvis.

Føllingstid

Den sterke sola svir gresset gyllent på de store, flate beitene utenfor Buenos Aires. Her, på Synergy Clonings gård, har 170 hopper fått føllene sine de siste sommermånedene i mars på den sørlige halvkule.

Snart blir de hentet hjem av kjøperne sine.

Føllene skal trenes i fem-seks år for å bli profesjonelle polohester.

– Det er dyrt og tar lang tid. Det er ikke for de som er nervøse, sier veterinær Juan Urrutibeheity.

De små inngjerdingene er dekket av høy. De fungerer som en nyfødt intensivavdeling. Her jobber veterinærene døgnet rundt.

Selskapet han jobber for, Synergy Cloning, er ikke mer enn fire år gammel. Men fra 2023 til 2024, økte de kloneproduksjonen med 40 prosent.

Markedet er i stor vekst, hele verden vil ha kloner fra landet hvor polo er selve nasjonalsporten.

– Det er flere fordeler med å klone, sier veterinæren.

– Mange gjør det for de sportslige egenskapene. Eierne av et dyr som har gjort det bra vil repetere dyret og konkurrere med det på nytt. Den andre årsaken er reproduksjonsevnen, at de er gode mødre eller fedre, sier han.

Det finnes også de som vil klone dyr som betydde mye for dem. Landets president Javier Milei har for eksempel fem levende kloner av favoritthunden Conan.

Men for 13 år siden var det ingen kloner i argentinske polokonkurranser.

Nå skal alle ha det.

Verdens beste på polo

– Adolfo Cambiaso. Se på farten til hesten, for en hest!, roper TV-kommentatoren mens hestene sprinter i 55 kilometer i timen over den enorme gressplenen.

På den brune hesten sitter verdens beste polospiller noensinne, den mørkluggede argentineren Adolfo Cambiaso. Køllen i hånda hans treffer den hvite ballen gang på gang.

– Det er mål, roper stemmen.

Senere, da finalen i verdens viktigste poloturnering «Argentino Abierto» blir spilt i desember 2023, var fire kloner av hans avdøde hest på et av lagene.

På det andre laget spilte avkommet av et av hennes kloner.

Hesten «Dolfina Cuartetera» hadde dødd sju måneder tidligere, men har siden levd videre i minst 20 nye eksemplarer.

Bare det første klonet av henne ble solgt for rundt åtte millioner kroner.

Å få klonet ens egen hest koster til sammenligning rundt 400 000 kroner.

– Alle de store polo-lagene kloner i dag. Alle de gode spillerne. Alle de store oppdretterne. Det er ingen som ikke kloner, sier bioteknolog Gabriel Vichera.

Han skulle bli den første som satte et klon til verden i Argentina i 2013.

Åpent lovverk og mange livmorer

– Vi hadde flaks med at denne spilleren, Adolfo Cambiaso, begynte å bruke kloner i kampene, sier bioteknolog Gabriel Vichera.

Gründeren og direktøren av Kheiron Biotech viser fram sin første store bragd på veggen: Et bilde av det første argentinske klonet kalt Silvina Luna.

Alt lå til rette for at det brune føllet skulle bli født. Å klone dyr var tillatt i loven. Bioteknologimiljøet var stort. Landet hadde avlet frem en egen hesterase, spesielt egnet for sporten.

Argentina har verdens beste polohester og verdens beste ryttere.

Og så trengte Vichera livmorer fra døde hopper for å få det hele til å skje. Det var det nok av i hestekjøtt-industrien.

– Vi vet ikke om det finnes en sjel. Vi vet ikke engang om den er unik eller om man kan dele den opp, sier han.

Men polomiljøet møtte ham først med skepsis.

Oppdretterne var først og frem bekymret for at de klonede hestene ville bli dårligere.

– Massiv utnyttelse

For er kloning etisk riktig? Hva med dyrevelferden til foster, føll og hoppe? Kloning har uten tvil gjort det lettere å øke antall hester i sporten.

– Denne praksisen har åpnet opp en massiv utnyttelse av dyr som blir behandlet på en måte som fører til smerter og stress, sier dyreetikk-forsker Silvina Pezzetta i det argentinske forskningsrådet CONICET.

Kloning er ikke spesielt debattert i Argentina. Det finnes så mange typer utnyttelse av dyr at dette havner i skyggen, mener forsker Pezzetta.

Men kloning er alltid beklagelig med tanke på dyrs rettigheter, mener hun.

Det er fordi kloning ikke skjer til fordel for hestene, men for mennesker som vil vinne mesterskap og sponsoravtaler.

– Det er ikke en menneskerett til å spille polo. Vi mennesker kan more oss på mange måter uten å utnytte dyr, sier Pezzetta og fortsetter:

– Fordi en del av de klonede dyrene blir født med helseproblemer, burde det forbys.

Lagde føll av hudceller

I starten brukte bioteknologene hudceller fra donorhesten for å lage en et klon.

Men halvparten fikk misdannelser eller døde etter fødselen. Hudcellene var langt fra effektive for å lage et nytt vesen under mikroskopet.

– Etter at vi begynte å klone med stamceller, blir flesteparten av våre kloner født mer naturlig uten misdannelser, sier bioteknolog Gabriel Vichera på laboratoriet sitt.

– Men for å oppsummere så er kloning unaturlig og kunstig. Det er fortsatt ikke effektivt i mange tilfeller, sier Vichera.

Polomiljøet hadde vært redde for at klonene ikke kom til å bli like gode som originalene. Men år etter år ble kloner kåret til beste hest på de viktigste turneringene i verden, som spilles i Argentina.

– Markedet aksepterte at kloning er en god strategi å bruke samtidig med andre i opprett, sier han.

Vil overgå originalen

Midt i millionbyen Buenos Aires, med lange avenyer på flere kanter, ligger polosportens store katedral: To polobaner omringet av bratte tribuner.

– Argentina har en kulturarv knyttet til hester, sier Santiago Ballester, president i den argentinske foreningen for polohest-avl.

Han spaserer langs de grønne banene. I løpet av hans tid har sporten hatt to store revolusjoner, forteller han.

På 80-tallet startet oppdretterne å bedekke konkurransehopper, før de tok ut embryoet og satt de inn i surrugatmødre. Slik unngikk de at hoppene mistet konkurransesesongene.

Antall gode hester ble multiplisert.

Den andre revolusjonen var kloningen. Foreningen har alltid vært positiv til ny teknologi.

– Og nå vil jeg si at vi står overfor en tredje revolusjon. Det er IVF-behandling hvor man kan få ut egg fra hopper som ikke lenger er fruktbare, sier han.

Ballester er enig i at polosporten har forbedringspotensial. Men det er ikke i selve kloningen. Hestene kan behandles bedre på gårdene, mener han.

Kloning har imidlertid kommet for å bli.

– En god hoppe spiller polo til hun er 15–16 år gammel. Deretter er det få år igjen frem til hun blir 22 år. Hvordan skal hun få mange avkom dersom det ikke hadde vært for teknologien? spør han seg.

Slik lever de argentinske stjernehestene videre i det uendelige.

Mer interessert i stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast nederst i saken.