6 hours ago
6
– Tangen lyver om Oljefondets investeringer når han sier at dette er ny informasjon, sier førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Pål Nygaard, til VG.
Nygaard og 15 andre historikere brukte våren på å granske Oljefondets investeringer i israelske selskaper.
30. juni sendte de en omfattende rapport til Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, der de blant annet avdekket at fondet var investert i Bet Shemesh Engines Holdings – selskapet som vedlikeholder Israels kampfly.
Pål NygaardFørsteamanuensis ved BIs institutt for rettsvitenskap og styring
Oljefondet er gjort kjent med anklagen rettet mot fondssjef Tangen. I et svar til VG skriver Oljefondets kommunikasjonsavdeling at de ikke vil kommentere. Les hele svaret deres lenger nede i saken.
Det var TV 2 og Aftenposten som først omtalte saken.
Likevel hevdet oljefondssjef Nicolai Tangen tirsdag at det hadde kommet frem «ny informasjon» om selskapet, etter at VG/E24 kunne avsløre enda en investering i et selskap som profitterer på Gaza-krigen.
Dagen før hadde Aftenposten fortalt hvordan Oljefondet, etter krigens utbrudd, kjøpte seg opp i Bet Shemesh. Samme dag uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at han ble «veldig urolig» da han fikk vite om investeringen.
Les også: LO om Oljefondets investeringer: – Dette er pinlig
Lunken respons fra myndighetene
Historikerne, som kaller seg «Historikere for Palestina», gikk gjennom 65 israelske selskaper Oljefondet er investert i. Over flere kvelder, helger og netter undersøkte de rundt fem selskaper hver.
– Vi fant at Oljefondet er investert i nær sagt alle aspektene som skal til for å drive med ulovlig okkupasjon og folkemord, sier Nygaard til VG.
Mens Israel trapper opp sine militæroperasjoner i Gaza, behandler Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs øverste rettsorgan, en folkemordanklage fremmet av Sør-Afrika.
Domstolen finner det med andre ord plausibelt at det er en risiko for uopprettelig skade på palestinernes rett til beskyttelse mot folkemord.
Det er Sør-Afrika som har tatt Israel til ICJ med anklager om folkemord. Dette har de rett til fordi folkemord anses som et så alvorlig brudd på folkeretten at det angår alle stater i verden – det som på jusspråket kalles en erga omnes-forpliktelse (latin for «som angår alle»).
Samtidig har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedt arrestordre mot statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for mulige krigsforbrytelser.
I senere tid har det kommet stadig flere anklager fra ledende forskere, folkerettseksperter og menneskerettighetsorganisasjoner som mener at Israel begår et folkemord i Gaza.
Israel har i stor grad blokkert alle forsyninger til de 2,3 millioner innbyggerne på Gazastripen siden 2. mars. Nylig ble landet anklaget for å bruke nødhjelp som et «krigsvåpen» i Den internasjonale domstolen.
Under åpningen av høringene i FNs øverste domstol sa FNs juridiske rådgiver Elinor Hammarskjold at Israel har en klar forpliktelse som okkupasjonsmakt til å tillate og legge til rette for humanitær hjelp til befolkningen i Gaza.
– Dette innebærer å la alle relevante FN-enheter utføre aktiviteter til fordel for lokalbefolkningen, sa hun.
At Israel bruker mat som våpen har senere blitt tatt opp av flere statsledere og internasjonale organisasjoner.
– En stor andel av befolkningen i Gaza sulter. Jeg vet ikke hva man kan kalle det annet enn massesult – og den er menneskeskapt, uttalte WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesusi og kritiserte Israel.
Israel, som avviser anklagen, har gjentatte ganger sagt at de ikke vil tillate varer og forsyninger inn til Gaza før Hamas løslater alle gjenværende gisler.
Domstolens rådgivende uttalelse vil trolig ta flere måneder å utforme.
Den internasjonale domstolen (ICJ) startet mandag 28. april også høringer om Israels humanitære forpliktelser i de okkuperte palestinske områdene og angrep på FN-organisasjoner.
Saken ble utløst etter at Israel i oktober i fjor forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) å operere i landet og de okkuperte områdene.
Ifølge UNRWA har Israel drept over 300 av organisasjonens ansatte og gjennomført over 830 angrep på UNRWA-lokaler siden oktober 2023.
Israels parlament vedtok i oktober 2024 to lover som forbyr UNRWA å operere i Israel og de okkuperte områdene. Lovene trådte i kraft i januar.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag har avvist Israels forsøk på å stanse etterforskningen knyttet til situasjonen i Palestina.
Etterforskningen, som pågår under ICCs påtalemyndighet, gjelder mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått i de palestinske områdene, inkludert Gaza og Vestbredden. Påtalemyndigheten har tidligere bekreftet at den etterforsker både israelske og palestinske aktører.
Beslutningen betyr at etterforskningen mot blant andre Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant kan fortsette. Det ble i 2024 utstedt arrestordre mot begge.
Det inkluderer banker som finansierer, forsikringsselskaper som forsikrer, ulike service-selskap, og selskaper som bygger eiendom og infrastruktur i okkuperte områder.
Dette er punkter også FNs spesialrapportør Francesca Albanese har tatt opp med den norske regjeringen. I brevet til Stoltenberg er hun kritisk til investeringer som kan knyttes til ulovlige bosetninger og våpenindustrien som forsyner Israel.
I sitt svar, skrev Stoltenberg at han regjeringen «er trygge på at Norge gjennom pensjonsfondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd.»
Les også: FNs spesialrapportør: – Oljefondet deres er helt katastrofalt
Heller ikke de norske forskerne ble hørt. Nygaard sier responsen fra myndighetene var lunken.
Finansdepartementet takket for rapporten og viste til Etikkrådet. Etikkrådet svarte at «mye av det som påpekes, nok faller utenfor hva retningslinjene er ment å ramme», men at de skulle gå gjennom innholdet.
Tirsdag snur Etikkrådet overfor E24 og sier at det «er forhold her som vi nok burde ha fanget opp».
Norges Bank svarte aldri på henvendelsen fra historikerne.
– Den var jo nesten ikke-eksisterende, sier Nygaard om responsen.
Torgeir MicaelsenStatssekretær i Finansdepartementet
Allerede 2. juli omtalte Frifagbevegelse Oljefondets investeringer i Bet Shemesh.
Til avisen understreket statssekretær i Finansdepartementet, Torgeir Micaelsen (Ap), at Norge ikke har investeringer i selskaper som bidrar til at stater begår grove krigsforbrytelser. Han viste til en gjennomgang som Etikkrådet for Oljefondet gjennomførte i 2024.
Kritiserer systemet
Nygaard mener avsløringene viser at systemet ikke fungerer. Etikkrådet har knapt ti ansatte som skal følge med på over 9000 selskaper Oljefondet er investert i, påpeker han.
– Etikkrådet har ikke en sjanse til å følge med på alle disse selskapene, og dette er alle klar over.
– Er det naivt av Stoltenberg og Tangen å hevde at dette er Etikkrådets ansvar?
– Ja. Jeg vil faktisk bruke litt sterkere ord, sier han til VG.
Foto: Lise Åserud / NTBHan mener Tangen og Norges Bank må ta et eget ansvar for å undersøke selskapene de investerer i, i stedet for å legge all skyld på Etikkrådet.
– Om det ikke er løgn, så viser det problemer i måten informasjon håndteres på. Det er uansvarlig, sier Nygaard om Tangens uttalelser.
Oljefondet ønsker ikke å kommentere påstanden, men skriver heller:
– Finansdepartementet har i lys av denne saken og den forverrede situasjonen i Gaza og på Vestbredden bedt om en fornyet gjennomgang av fondets investeringer i israelske selskaper og arbeidet med ansvarlig forvaltning. Vi vil umiddelbart gå i gang med en grundig gjennomgang av dette og kommer tilbake med en oppdatering. Vi har dessverre ikke flere kommentarer i saken nå.
– Tangen gjør ikke jobben sin
Oljefondet er også investert i Next Vision Stabilized Systems, som produserer kameraer til droner for det israelske forsvaret. Styreleder Chen Golan sa til den israelske avisen Ctech at «krigen i Gaza har helt klart økt etterspørselen».
Redd Barna-advokat Mads Harlem kaller Tangens forklaring «en veldig dårlig unnskyldning».
Mads HarlemFolkerettsjurist
– Tangen gjør ikke jobben sin i forhold til gode aktsomhetsvurderinger når hans forvaltere kjøper opp i selskapene, sier Harlem til E24.
Tirsdag ettermiddag ba finansminister Jens Stoltenberg Oljefondet om en ny gjennomgang av eierskap i israelske selskaper.
English (US) ·