Hjernens fryktsenter kan forutsi hvem som blir innlagt i psykiatrien

10 hours ago 2

En overfølsom «alarmknapp» i hjernen ser ut til å ha betydning for om du utvikler psykisk lidelse og blir lagt inn.

Hjernemønstre kan hjelpe helsepersonell med å oppdage sårbare pasienter, mener forskeren bak studien. Amygdala er markert i oransje. (Illustrasjon: Kateryna Kon/Shutterstock/NTB)

Det er ikke alltid lett å se hvem som er på vei mot et psykisk sammenbrudd. I psykiatrien ringer alarmklokkene ofte først når det har gått galt.

Men hva om helsepersonell kunne få et tidlig signal om hvem som er ekstra sårbare?

En studie i tidsskriftet Neuropsychopharmacology tyder på at det kanskje er mulig.

Her har forskere fra Københavns Universitet funnet et sett av mønstre i hjerneaktiviteten og atferden hos personer med depresjon eller bipolar lidelse.

Såkalte biomarkører som ser ut til å kunne forutsi hvem som har økt risiko for å bli lagt inn i psykiatrien.

– Biomarkører gjør at vi kan sette inn målrettet hjelp til folk. Det er en fordel både for dem selv og for samfunnet, der man kan spare masse utgifter ved å gripe inn tidlig, sier studiens hovedforfatter, Kamilla Miskowiak, til Videnskab.dk.

Hun er professor i kognitiv nevropsykiatri ved Københavns Universitet. Miskowiak har forsket mye på å finne biomarkører som er skjult i hjernens nevrale nettverk.

Den nye studien peker på at hjernens innebygde «alarmknapp», amygdala, kan være en av dem.

Hjernens alarmknapp

Amygdala ligger dypt inne i hjernen og består av to små, mandelformede kjerner.

Området kalles ofte hjernens fryktsenter. Hvis den oppfatter en trussel, reagerer den lynraskt og setter kroppen i alarmberedskap.

For å se om dette området kan forutsi risikoen for innleggelse, la Miskowiak og kollegene 112 personer med enten bipolar lidelse eller klinisk depresjon i en hjerneskanner.

Her fikk deltakerne se bilder av glade eller redde ansikter, samtidig som forskerne målte aktiviteten i amygdala.

I en annen del av forsøket fikk deltakerne se bilder av ansikter med seks ulike uttrykk – glede, frykt, tristhet, overraskelse, sinne og avsky. Forskerne målte hvor raskt de pekte ut de riktige følelsene.

Deretter ventet forskerne i ett år og analyserte data fra Danmarks Statistik (danskenes offisielle statistikkmyndighet, red.anm.), for å se hvilke deltakere som var blitt innlagt i mellomtiden.

En sterk alarmknapp kan tyde på risiko

Under hjerneskanningene ble amygdala kraftig aktivert hos noen når de så bilder av skremte ansikter.

Nettopp disse hadde større risiko for å bli lagt inn i psykiatrien det neste året enn dem med en mer dempet reaksjon i amygdala.

De som var raskere til å kjenne igjen negative ansiktsuttrykk enn positive, hadde også økt risiko for innleggelse.

Oskar Hougaard Jefsen har lest studien for Videnskab.dk. Han sier den økte risikoen er en liten effekt. Likevel roser han forskerne:

– Det er tidligere funnet tegn på at ansiktsgjenkjenning kan forutsi hvordan psykiske lidelser utvikler seg over et par måneder.

– Hvordan de utvikler seg etter et helt år, og ikke bare når det gjelder symptomene, men noe så komplekst som innleggelse, er etter det jeg vet ikke undersøkt før.

– Det er veldig ambisiøst, sier Oskar Hougaard Jefsen, forsker ved Forskningsenheten for Psykoser på Aarhus Universitetssykehus.

Slik har forskerne beregnet risikoen for å bli lagt inn

Metode

Forskerne målte hvordan deltakerne reagerte på negative og positive ansiktsuttrykk.
I hjerneskanningsforsøket ble hver deltakers amygdala-reaksjon på ansikter vurdert. Jo sterkere hjernen reagerte på negative fremfor positive ansikter, desto større var risikoen for innleggelse.
I ansiktsgjenkjenningsforsøket målte forskerne hvor raskt hver deltaker kjente igjen negative og positive ansikter. Raskere gjenkjenning av negative ansikter var forbundet med økt risiko.

Resultater

En økning på 0,1 poeng i reaksjonstid var forbundet med en økning i anslått risiko fra 17,8 prosent til 21,3 prosent. Det tilsvarer en absolutt økning i risiko på 3,5 prosentpoeng.
En økning på 0,1 poeng i aktivering av amygdala var forbundet med en økning i anslått risiko fra 17,8 prosent til 20,8 prosent. Det tilsvarer en absolutt økning i risiko på 3 prosentpoeng.
Oskar Hougaard Jefsen vurderer dette som en mindre effekt med en viss usikkerhet.
Begge målene pekte ut risikoen uavhengig av diagnose (bipolar lidelse eller depresjon), symptomnivå, tidligere innleggelser og medisinsk behandling.

(Kilder: Kamilla Miskowiak, Oskar Hougaard Jefsen og ‘Amygdala reactivity to threat, negative facial perception, and risk of future psychiatric hospitalizations: a longitudinal study in major depressive and bipolar disorders’, Neuropsychopharmacology, 2025)

Psykiske lidelser kan endre hvordan du ser verden

Resultatene stemmer godt med det forskere allerede vet om hvordan affektive lidelser som depresjon og bipolar lidelse kan vri måten man oppfatter omgivelsene på.

– Folk som har en depresjon, har typisk en negativ dreining i måten de oppfatter ansiktsuttrykk på, sier Miskowiak.

– Hele oppfatningen din av verden kan være farget av den psykiske lidelsen, forklarer hun.

Det er nytt at dette negative blikket kan være knyttet til økt risiko for å bli lagt inn.

Forskerne peker likevel på at det er vanskelig å vite hva som er årsak og virkning i sammenhengen mellom negativt blikk og risiko for innleggelse.

En ny brikke i puslespillet

Forskning har vist at det er mye som påvirker risikoen for å bli innlagt på en psykiatrisk avdeling, forteller Oskar Hougaard Jefsen og Kamilla Miskowiak.

For eksempel senker medisiner risikoen, mens mange tidligere innleggelser, mange depressive eller maniske symptomer og dårlig effekt av behandling øker risikoen.

Derfor har Miskowiak og kollegene korrigert for disse faktorene. Det er likevel viktig ikke å avskrive dem, mener hun:

– Vi må helt klart fortsatt se på disse vanlige faktorene, men i den nye studien kan vi for første gang se at hjernens reaksjon på sosiale signaler bidrar betydelig til risikoen din. Ellers ville ikke hjerneaktiviteten ha stått seg etter alle justeringene for tidligere innleggelser, medisinering og så videre, sier hun og fortsetter:

– Vi kan altså se at folks negativitetsbias er en relevant brikke i puslespillet. Den står ikke alene, men spiller en sentral rolle og kan brukes til å forutsi risiko.

Oskar Hougaard Jefsen understreker også at det sjelden er én enkelt årsak som avgjør om en person blir innlagt i psykiatrien, men heller et samspill mellom flere faktorer.

En innebygd sårbarhet i hjernen øker stress

Miskowiak mener at de som har en hjerne og oppmerksomhet som er sterkt innstilt på negativ informasjon, har økt risiko for å bli lagt inn fordi de har høyere stressnivå.

– Hvis du har en alarmberedskap som trigges raskt og veldig sterkt av negativ informasjon, vil du gå rundt med et forhøyet alarmnivå konstant, sier hun.

Hver gang amygdala oppfatter trusler, sender den en advarsel til frontallappen i den fremre delen av hjernen. Der vurderer frontallappen situasjonen og planlegger en passende reaksjon.

Men hvis amygdala er veldig aktiv, kan det være vanskelig for frontallappen å sortere signalene, og reaksjonen blir mer instinktiv enn logisk.

– Kanskje begynner du også å tolke nøytrale kommentarer eller ansiktsuttrykk negativt, og så begynner du kanskje å tenke at folk ikke liker deg eller snakker dårlig om deg.

– Og det vet vi er forbundet med risiko for tilbakefall eller nye depressive episoder, sier Miskowiak.

Kan du selv gjøre noe med de negative tankene?

Første steg er å bli oppmerksom på om du har en tendens til å tolke sosiale situasjoner negativt. Det gir deg mulighet til å utfordre dine første inntrykk, forklarer Kamilla Miskowiak.

Det er også fornuftig å jobbe med såkalt negativitetsbias. Forskere innen psykiatri ser nemlig i økende grad psykiske lidelser som et spekter: At alle opplever mentale utfordringer i varierende grad.

Negativ bias ser ut til å påvirke hvor godt man håndterer stress. Hvis hjernen konstant er på vakt mot negative signaler, kan små problemer vokse og noen ganger føre til reelle psykiske lidelser, forteller Miskowiak.

Ofte trenger man hjelp til å oppdage og jobbe med sin negativitetsbias. Det finnes psykoterapeutiske metoder som trener hjernens alarmknapp til å reagere mindre kraftig på ytre signaler.

I psykoterapi jobber man for eksempel bevisst med å tolke sosiale og følelsesmessige situasjoner på nytt i kognitiv atferdsterapi. Du omstrukturerer dine negative tanker ved å vurdere bevis for og imot. Slik finner du mer realistiske tanker og tolkninger sammen med terapeuten.

En annen metode er kognitiv bias-modifisering. Her ser du bilder av ansikter på en skjerm og skal raskt identifisere uttrykket. Hvis ansiktene tolkes feil – for eksempel at glade ansikter oppfattes som sinte – får du tilbakemelding. Slik lærer hjernen over tid å tolke sosiale signaler mer positivt.

Kamilla Miskowiak og forskergruppen hennes tester også nye metoder der deltakerne trener på å kjenne igjen positive ansiktsuttrykk og redusere negativitetsbias gjennom dataøvelser og virtuell virkelighet.

(Kilde: Kamilla Miskowiak)

Fra grå briller til et positivt filter

Forskning og erfaring viser at antidepressiv medisin, psykoterapi og behandling med elektrosjokk raskt kan redusere negativ bias hos folk med depresjon eller bipolar lidelse.

Derfor er det lurt å bruke den nye kunnskapen til å screene personer som kommer inn i psykiatrien og gi målrettet behandling til dem som har høy risiko for å bli lagt inn, mener Kamilla Miskowiak.

Det er dyrt å skanne en hjerne. Testen som måler hvor raskt folk kjenner igjen ulike ansiktsuttrykk, er billigere og tar bare rundt ti minutter.

– Det kunne man bruke til å forutsi hvem som er i særlig høy risiko, slik at de kan få en sterkere oppfølging, sier Miskowiak.

– De som har lavere risiko for tilbakefall, kan man også berolige, sier hun.