Kortversjonen
- Johan Remen Evensen kritiserer sin egen generasjons innsats som foreldre.
- Han mener dagens foreldre er for late og velger enklere løsninger for barnas aktiviteter.
- Evensen er bekymret for fremtiden til skihopping i Norge.
- Han mener mangel på interesse fører til færre anlegg og dårlig rekruttering.
- Evensen håper VM i Trondheim kan gi et midlertidig oppsving, men frykter det blir kortvarig.
– Det er en utvikling hvor pilen peker i helt feil retning, sier NRKs hoppekspert fra en behagelig stol i resepsjonen på The Hub i Oslo Sentrum.
Han er godt kjent på dette hotellet.
Her har han tilbrakt over 150 netter, mannen som til daglig bor på det glade Sørlandet i Lyngdal. Sengene og treningsrommet er det som gjør det store utslaget for den tidligere toppidrettsutøveren.
39-åringen ser utover en stor og luksuriøse gang og sparer ikke på kruttet. Han mener at foreldre nå til dags er late.
– Jeg tror vi lever i en annen tid, der foreldre i dag vil ha det mer lettvint. For å være så kynisk, sier Evensen.
– Hva legger du i det?
– Jeg skulle gjerne regnet på alle timene pappa kjørte meg i hoppbakken og preppet bakke for at jeg skulle få ta ett og to hopp. Jeg tror det er mer behagelig å stå og klappe litt på siden av en fotballbane eller inne i en håndballhall, sier han.
Selv har han to barn som også har valgt bort sporten han står nær. Evensen frykter for fremtiden.
– Jeg har litt klump i magen. Jeg brenner for at den skal forsette å være en nasjonalidrett.
Går vi 50 år tilbake i tid, var det hoppbakker overalt, sier han.
– Pappa fortalte at han hadde med hoppskiene på skolen. I friminuttet hoppet de i hoppbakken, og på vei hjem tok de gjerne også en liten økt før de gikk hjem og gjorde leksene. Det skjer ikke lengre i dag.
Foto: Synne Sofie Christiansen / VG
Han peker på at når interessen faller, forsvinner også anleggene.
– Forsvinner de små anleggene, blir det jo veldig uoppnåelig, med mindre du bor i nærheten av Granåsen, Lillehammer, Vikersund eller Holmenkollen. Da frykter jeg at det blir veldig få som vil drive med dette.
– Det ser man allerede. Jeg kom ikke inn på hopplinjen på NTG Lillehammer – den var full. Nå er det knapt elever der.
Mener du at dagens foreldre er late? aAbsolutt! Alt var mye bedre før i tiden. bNei! Vi er like aktive som før, om ikke mer.cBryr meg ikke. dScroller videre!Og så har man den evige TV-rettigheter-diskusjonen:
– Når man ikke finner kanalen det går på, synker interessen. Da synker markedsverdien. Og barn vokser ikke opp og ser på hopp på TV. Da forsvinner rekrutteringen. Og om bredden forsvinner, forsvinner toppen.
– Det handler jo også om generasjonen som vokser opp i dag. De har ikke det samme forholdet til skihopping som vår foreldregenerasjon hadde, sier han.
MANGE BALLER I LUFTEN: Remen Evensen er ekspertkommentator, brannmann, allround-mann for konsernet «Under» og tobarnsfar. Det blir litt telefoner. Foto: Synne Sofie Christiansen / VG
– Hvorfor trenger vi skihopping?
– Oi. Jeg synes jo at skihopping er en fantastisk idrett. Det er spektakulært og kan være brutalt.
Han sammenligner hopp med Formel 1.
– Jeg ser på Formel 1 fordi det krasjes innimellom. Så ærlig skal jeg være. Hadde det aldri vært en krasj, hadde det vært kjedelig å se på. Slik er hopp.
– Det kan gå galt, og man sitter med hjerte i halsen når man ser på. Den spenningen er helt rå.
Så kommer argumentet som alltid brukes mot langrenn, som eksempel:
– Du kan vinne den ene dagen og bli nummer 45 neste dag. Det er en kjempestyrke. All respekt for langrenn, men hopp er uforutsigbart. Og kombinasjonen av det med det spektakulære, rå og brutale, mener jeg er grunnen til at vi trenger hopp som underholdning.
De neste to ukene skal han sitte spent og kommentere hoppkonkurransene i VM for NRK. Over 200.000 billetter er solgt. Det er ventet å bli tiårets høydepunkt for Norge. En ordentlig folkefest.
Slik er det fremdeles i verdenscupen i hopp ute i Europa.
– Det er noe som kunne bidratt til rekruttering. Å sitte på en tribune med 40.000 andre, synge og juble, ville nok bidratt til noen store øyner, håp og drømmer om å hoppe ned den bakken selv, sier han.
Slik var det i Norge en gang i tiden.
– Hvis man ser tilbake på gamle bilder fra Holmenkollen og NM rundt omkring, blant annet fra Molde – som var et NM i ingenmannsland, oppe i en skråning - der tipper jeg det var 40–50.000 tilskuere. Det var jo helt galskap.
– Folk gikk på ski i to timer for å komme seg dit for å se rennet. Det er jo utopi i dag. Hvis ikke T-banen går til Holmenkollen, så er det ingen som kommer.
– Det er det viktigste vi kan lære fra de andre nasjonene akkurat nå, å finne den nøkkelen for å få slike tilstander tilbake.
– Det kan jo hende at VM i Trondheim gir et oppsving?
– Jeg tror det kommer til å bli en enorm folkefest, og kanongøy for alle. Og så frykter jeg at det kommer en dag etterpå der det er like tomt. Dessverre.