Høye smittetall for flåttsykdom så langt i år – kan bli rekord for juli

I juli i fjor ble det registrert 79 meldingspliktige tilfeller av den systemiske sykdommen Lyme borreliose i Norge.

Det var det høyeste julitallet som var registrert til da.

I år er det allerede registrert 82 tilfeller i juli, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Julitallet ventes å øke de neste to-tre ukene, fordi det tar noe tid å få sykdom diagnostisert og registrert.

Minst 8000 nordmenn får hvert år det ringformede utslettet erytema migrans rundt et bittsted.

Svært få av disse utvikler nevroborreliose. Mange blir likevel, og naturlig nok, svært bekymret.

– Vi får svært mange henvendelser med spørsmål, og Flåttsjekken har tatt helt av. Vi har gått gjennom flere hundre innsendte bilder bare de siste ukene, sier leder av Flåttsenteret Randi Eikeland til NTB.

Massiv flåttsjekk

NRK fortalte tidligere i sommer at antallet nordmenn som sjekker flåttbitt har skutt i været denne sommeren.

Tjenesten Flåttsjekk, der folk kan sende inn bilder av utslett etter bitt, har fått nesten tre ganger så mange henvendelser som i fjor. Om det skyldes mer flått i naturen eller økt bevissthet, er ekspertene usikre på.

NRK møtte kompisene Johan Berg Damsgaard og Joakim Gausdal tidligere i sommer da de spilte frisbeegolf i Kristiansand og lette etter frisbeer i kratt og vegetasjon.

Begge er klar over faren for flåttbitt.

– Jeg vet at sjansen for å bli syk er der, men er nok ikke så opplyst som jeg burde være, sier Damsgaard.

Gunstige værforhold

Flåtten trives i de fleste værforhold, så lenge det er over 5 grader og litt fuktig. Når det er godt og varmt, da er det god tilgang på mennesker som ferdes ute i naturen.

– Vi har en følelse av at det har vært veldig mye flått i år. Det har vært veldig gunstige forhold i sommer, selv med noen litt tørre perioder, sier Eikeland.

– Trenden er at det er mer flått, og området hvor man finner flått og områder den klarer seg, blir flere, sa førsteamanuensis og flåttforsker Audun Slettan ved Universitetet i Agder til NRK tidligere denne uka.

Framover er det ventet mer typisk norsk sommervær, med mer regn. Da minner Slettan om at flåtten trolig kommer ut fra skjulestedene den har hatt der det har vært tørt i sommer.

– Når det blir varmt og tørt så krabber den ned fra gresstråene, og skjuler seg nede i bakken under gress, rusk og blader, sier Slettan.

Sender inn bilder tidlig

Flått er svært vanlig i kystnære strøk, og der er også flåttbitt veldig vanlig.

Den er i seg selv ikke farlig, men kan være bærer av ulike bakterier, virus eller parasitter. Flere studier har vist at risikoen for å bli syk etter ett flåttbitt er omtrent 2 prosent.

Etter alle flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet og kløe rundt bittstedet – eller ikke merke bittet engang. Hudinfeksjoner som skyldes borreliosesmitte fra flåtten, tar uansett flere dager til uker for å utvikle seg og gir utslett med svært varierende utseende.

Eikeland sier mange sender inn bilde av bittsted første eller andre døgnet.

Da er det gjerne for tidlig, og ofte utfordrende, å vurdere om det kan være infisert med borreliosebakterien.