Hun skal gi bort eggene sine: – Det føles veldig riktig

– Jeg har tenkt grundig gjennom dette.

Det sier en 34 år gammel kvinne fra Oslo om at hun i disse dager starter prosessen med å bli eggdonor.

Hun vet at det innebærer mange sprøyter. Hun vet at selve egguttaket kan bli direkte vondt. Eksakt hvordan det vil bli for henne, vet hun ikke før hun ligger der i gynekologstolen.

Til tross for det er hun sikker på at det ble verdt det.

Allerede for seks-sju år siden, da debatten om eggdonasjon rullet i Norge, bestemte hun seg.

– Jeg syntes det var riv ruskende galt at eggdonasjon ikke var lovlig, mens sæddonasjon var det.

Ikke for deg med sprøyteskrekk

Etter en årelang politisk kamp ble eggdonasjon tillatt i Norge i 2021. Men det har ikke vært bare-bare å komme i gang.

Nylig varslet St. Olavs hospital i Trondheim om mangel på donoregg. Det offentlige har slitt med rekrutteringen i motsetning til det private.

Oslo universitetssykehus, som først i sommer fikk godkjenning til å bli eggdonasjonsklinikk, hadde ikke fått en eneste henvendelse fra potensielle eggdonorer. Inntil for et par uker siden.

Ingrid Brattgjerd og William Sande fortalte nettopp historien sin til NRK. De var helt avhengige av donoregg for å få barn.

De siste to ukene har tre kvinner kontaktet St. Olavs hospital og tre kvinner kontaktet Oslo universitetssykehus med ønske om å donere eggene sine.

Koordinator og sykepleier Gunnhild Bøyum i Oslo er glad for endelig å være i gang.

– Alle tre har startet utredning, og det er vi veldig fornøyde med.

Hun sier behovet for donoregg er stort, og er svært takknemlig for at noen kvinner velger – helt frivillig – å utsette seg for ubehag og potensiell smerte.

For det donoren må gjennom, er på ingen måte en lek.

Gir mye, får lite

Eggdonoren må blant annet stikke seg selv med sprøyte i 10–12 dager, for så å få egget sugd ut av kroppen med en hul nål. Egguttaket er for mange ubehagelig. For noen er det direkte vondt.

– Som det meste er ting litt mer styrete når man er dame. Det er en dårlig spøk fra naturen, sier kvinnen som snart skal donere eggene sine.

– De gir en utrolig stor gave, og får nesten ingenting for det, sier overlege ved St. Olavs hospital, Camilla Kleveland.

Nærmere bestemt får eggdonoren rundt 6000 kroner.

Sæddonoren får mindre, rundt 850 kroner per leveranse. For selv om sæd er kjønnsceller i samme grad som egg, er jo prosessen en helt annen for mannfolka. Ingen sprøyter eller nåler er involvert. Bare en kopp og ... La oss ikke gå inn på det.

Uansett, Kleveland har møtt en rekke donorer de siste par årene. Mange sæddonorer, og noen eggdonorer.

Hun forteller om en myte om dem som hun gjerne vil avlive.

Typiske dugnadsfolk

– Det er en stereotypisk oppfatning at sæd- og eggdonorer er megalomane mennesker som har stort behov for å spre sine fantastiske gener. Dette stemmer ikke, fastslår Kleveland.

Hun beskriver donorene som «typiske dugnadsfolk» med de beste intensjonene.

– Det er fantastisk at kvinner er villige til å gjennomgå hormonbehandling og egguttak for å hjelpe andre. Men det er noe man må ha tenkt grundig gjennom på forhånd. Vi som behandlere er opptatt av at donor har reflektert på de etiske aspektene også, sier Gunnhild Bøyum.

34-åringen fra Oslo er gift og har to små barn.

Motivasjonen hennes for å donere er tydelig: Hun vil gi andre mulighet til å oppleve det største i livet. Det handler enkelt og greit om å hjelpe noen som sårt trenger det, sier hun.

Hun har også vært i Ukeslutt på P1 og fortalt om motivasjonen sin for å bli eggdonor.

Får ikke vite hva som skjer med egget

Den 34 år gamle Oslo-kvinnen gleder seg til å gi av seg selv.

– Jeg har hatt veldig lyst på barn, og nå har jeg fått de barna jeg vil ha. Jeg kan skjønne veldig godt hvordan det må være helt umulig vondt om man gleder seg til det og ønsker å bære frem barn, men ikke får det til, sier hun.

• Bør man ta en fertilitetssjekk i 20-årene?

I noen land er det tillatt med anonym donasjon. Slik er det ikke i Norge. Her blir opplysninger om donoren lagret i et strengt bevoktet register.

Det er ikke veldig mange donorer i Norge, og NRK har valgt å anonymisere 34-åringen som medvirker i denne artikkelen.

Barnet selv skal ta avgjørelsen om han eller hun vil vite hvem donoren er. Den rettigheten får barnet på 15-årsdagen sin.

Paret som mottar egget skal ikke vite hvem det kommer fra.

Donoren får vite enda mindre. Ikke engang om egget blir befruktet, om det blir en graviditet eller om det fødes en baby.

Den ene tingen som ville vært forferdelig

Det eneste donoren får vite, er at hun kanskje blir kontaktet av en person med deres egne gener en gang i fremtiden. Men akkurat den tanken forholder ikke 34-åringen seg til.

– Om det skulle banke på døren om 15 år, får jeg ta stilling til det da, sier hun.

Barna hennes ligner ikke på henne, sier hun, men på pappaen sin.

– Hvis noen kommer og banker på, er det gøy å se hvordan barn av meg ser ut uten ham i miksen, humrer hun.

Det eneste hun synes er vanskelig å tenke på, er om det kommer noen på døren som ikke har hatt det bra.

– Det vil jeg synes er helt forferdelig. Men det går ikke an å grue seg til noe sånt i 15 år.

Ektemannen: – Har tenkt at jeg bør gjøre det selv

Det har altså småbarnsmammaen fra Oslo gjort. Hun får full støtte mannen sin.

– Hun har mange ideer. Jeg ser egentlig ikke på dette som en stor greie, annet enn at jeg synes det er fint å hjelpe noen som ikke kan få barn.

Selv har han ikke donert sædceller.

– Men jeg har tenkt at jeg bør gjøre det selv en gang, sier han.

34-åringen hadde egentlig avtale for å starte prosessen hos en privat klinikk. Grunnen var at det ble for mye styr i en hektisk hverdag å reise til Trondheim for å få jobben gjort. Da hun ble klar over at Oslo universitetssykehus prøver å få et tilbud oppe og gå, endret hun planen.

– Jeg vil donere eggene mine offentlig, for å gi flere muligheten til å få barn uten å betale mye.

• Har du lest saken om Ida og Rikke? De ble gravide på en helt spesiell måte: