Hun var 18 uker på vei da livet raste sammen

Etter å ha fått innvilget sen abort i svangerskapsuke 20, valgte trebarnsmoren likevel å beholde barnet.

Nå har han blitt fem år.

– En livlig, snill og omsorgsfull gutt. Jeg kan ikke forestille meg livet uten ham, sier Sara.

Hun er alenemor for tre barn og bor i en mindre by i Norge. Av hensyn til barnet har VG valgt å anonymisere familien og gitt moren et fiktivt navn.

I dag skal Stortinget votere over regjeringens forslag til ny abortlov. For første gang siden abortloven ble vedtatt for 50 år siden, skal den endres. Det ligger an til flertall for å utvide abortgrensen fra 12 til 18 uker.

Les også: Alt du trenger å vite om ny abortlov

– Alt så bra ut

Sara var 18 uker på vei da livet plutselig raste sammen.

– Barnet var planlagt og jeg gledet meg.

Foto: Ole Martin Wold

Etter å ha vært alene med to små barn i flere år, hadde hun fått en ny kjæreste og nå ventet de en liten sammen. Kassen med barneklær etter forrige barn sto klar på loftet. Hun hadde delt nyheten på jobben. Alle visste at hun var gravid.

– Vi hadde akkurat vært på ny ultralyd, alt så bra ut. Så raknet forholdet.

Bilder fra ultralyd i uke 18

Etter et tøft samlivsbrudd var hun igjen alene med to små barn. Og en baby i magen. Uten særlig sosialt nettverk eller besteforeldre.

– Etter mange krevende år som alenemor og med en oppvekst med mye omsorgssvikt og to fosterhjem var jeg psykisk og fysisk nedkjørt.

Miste kontroll

Hun sier at hun hele sitt voksne liv har hatt ett prosjekt:

– Å trosse arven jeg bærer med meg. Først min mors vanskelige oppvekst, så min. Jeg ville gi mine barn en trygg og forutsigbar oppvekst og de skulle aldri trenge bistand fra barnevernstjenesten.

Da eldstebarnet var ett år ble hun ferdig med generell studiekompetanse og startet bachelor-utdanningen.

Nå følte hun at alt raknet.

VG har sett dokumentasjon på at hun har foreldreansvaret alene for de tre barna.

Foto: Ole Martin Wold

– Det føltes helt umulig å skulle gå videre i et svangerskap alene. Jeg følte at jeg ikke hadde annet valg enn å ta abort.

Samtidig kjente hun på livet i magen.

– Han romsterte rundt der inne. Jeg hadde sett ultralydbildene. Jeg visste akkurat hvor stor babyen var og jeg visste at det trolig var en gutt.

I abortnemnda ved det lokale sykehuset var beskjeden fra de to legene klar, sier hun:

Alle undersøkelser tydet på at fosteret var friskt. Nemnda avviste derfor begjæringen og mente beslutningen måtte tas i Sentral klagenemnd for abortsaker.

Foto: Ole Martin Wold

For hver dag fikk hun dårligere tid. Hun var nå gravid i uke 19.

– Samvittigheten gnagde meg opp. I magen lå en gutt på snart 20 uker. Skulle jeg som hadde to friske barn hjemme og et frisk barn i magen, ta livet av dette?

Hun husker «abortdukken» de hadde hjemme i skapet der hun delvis vokste opp. Familien var motstandere av abort, og dukken viste hvor stort et 12 ukers foster faktisk er, til skrekk og advarsel, forteller hun.

Valg på video

De fleste aborter tas før uke 12. Men sent oppdaget graviditet fører til flere avslag på abortsøknader enn før.

Sara var nesten 20 uker på vei da hun satt på et rom på det lokale sykehuset i videokonferanse med et Sentral klagenemnd i abortsaker. Sara fortalte om oppveksten i fosterfamilier, en turbulent ungdomstid og alle rundene med barnevernet i oppveksten.

– Jeg følte meg fortsatt helt rådvill. Ønsket jeg å beholde barnet eller ikke? Var jeg i stand til det?

Hun husker dagene som tåke.

Sosiale årsaker

I 2023 behandlet Sentral klagenemnd for abort 23 saker. Bare fem fikk innvilget svangerskapsavbrudd.

De som fikk abort beskriver ofte en belastende livssituasjon.

– Vår erfaring er at kvinnene underkommuniserer sin vanskelige livssituasjon og sitt manglende nettverk, og det hender at det kommer fram nye opplysninger om tungtveiende sosiale forhold i samtalen med oss, sa leder for nemnda, professor Inger Økland til VG tidligere i høst.

Abort i Norge

• Norges abortlov har ikke vær endret på 50 år, bortsett fra da selvbestemt abort ble lovfestet i 1978.
• I august la regjeringen frem et forslag til ny abortlov der de blant annet forslår å utvide retten til selvbestemt abort fra dagens uke 12, til uke 18. Forslaget skal først behandles av helse- og omsorgskomiteen før det skal stemmes over i Stortinget.
• Aborttallene i Norge finner du her. De fleste som tar abort i Norge, gjør dette før uke 10, og 95 prosent av svangerskapsavbruddene skjer før uke 12.
• De aller fleste som søker om tillatelse til abort etter 12. uke får innvilget søknaden.
• Antall innvilgede søknader om abort er noe høyere enn antall aborter som er gjennomført etter vedtak i nemnd.

Kilde: Abortregisteret, Helsedirektoratet

Lettelse

Sara var en av 16 kvinner som fikk innvilget abort det året.

Hun sier nemnda la vekt på hensynet til de to barna hun allerede hadde.

– Det var en stor lettelse. Og en anerkjennelse av at jeg var i en vanskelig situasjon. Jeg følte meg forstått og sett. Valget var fortsatt veldig vanskelig, men det var mitt, sier Sara.

Hun valgte å beholde barnet.

– God støtte og veiledning, samvittighet og skam, var avgjørende, sier hun og forklarer:

– Jeg var nesten 20 uker på vei. Når fosteret er 24 uker, gjør sykehus alt de kan for å redde barnets liv dersom det blir for tidlig født, så skulle jeg som var grundig undersøkt og sannsynligvis hadde et friskt barn i magen, velge å ta det bort. Det føltes veldig feil.

Dessuten, innrømmer hun.

– Jeg kjente på frykten for å bli dømt av andre.

I det nye abortlovsforslaget foreslås nemndene fjernet med løfter om mer veiledning til kvinner som ønsker abort før uke 18.

– Vi er fornøyd med at det nye lovforslaget bekrefter kvinners rett til oppfølging og veiledning, sier daglig leder Andrea Skårer Kreutz i Amathea, den eneste landsdekkende og statsfinansierte helsetjenesten som tilbyr oppfølging før og etter abort.

Amathea hadde med sine 13 ansatte på landsbasis i fjor 4000 konsultasjoner med 2400 brukere.

– Veiledning må skje før og etter og ikke i et forum som også skal avgjøre om du får lov til å ta abort eller ikke. Frem til nå har nemndene hatt en uklar rolle, sier hun.

Teori og praksis

At kvinnenes rett til at informasjon lovfestes betyr ikke at det vil skje i praksis, understreker Kreutz.

<-Daglig leder i Amathea

Andrea Skårer Kreutz.

– For fire år siden ble retten til oppfølging etter spontanabort vedtatt og det er i dag fortsatt ingen systematisert kartlegging, struktur eller tilbud om oppfølging på dette. Sykehus, kommunehelsetjenestene, alle er hardt presset. Det handler ikke bare om midler. Det krever også kompetanse når kvinner skal veiledes rundt abortspørsmål.

Det er ingen familiær relasjon mellom journalisten og Andrea Skårer Kreutz.

Frykter innstramming

Styreleder i «Interesseorganisasjon for bedre abortomsorg Signe Veierud Busch er redd for at loven strammer inn rettigheter for kvinner som trenger abort etter uke 18.

– Kvinner skal som hovedregel ikke lenger kunne begrunne søknaden om abort utelukkende i medisinske forhold ved fosteret. Etter nytt lovforslag må hun argumentere for at det vil være særlig krevende for henne å bære frem og ha omsorg for barnet.

<- Styreleder av Interesseorganisasjon for bedre abortomsorg

Signe Veierud Busch

Helse og omsorgskomiteen har presisert i merknader til lovforslaget at de nye vilkårene for abort ikke skal føre til en innstramming for kvinner som trenger abort etter 18 uker i forhold til dagens praksis.

Dagens abortnemnder skal ifølge lovforslaget legges ned og erstattes av nye nemnder, som vil gjelde fra uke 18 og frem til uke 22. De skal ledes av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Et medlem skal ha juridisk kompetanse. Det skal også være frivillig for den gravide å møte.

Busch er likevel bekymret.

– Den nye abortloven vil være et gode for kvinner som trenger abort før uke 18, men vi tror det generelt vil bli vanskeligere for kvinner som trenger abort fra uke 18.

– Betydde alt

Sara er ambivalent til den foreslåtte lovendringen.

Hun sier hun ikke hadde turt å beholde barnet om det ikke hadde vært for veiledningen fra Familieambulatoriet, som følger opp gravide med utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus. 

– De var der ved min side og betrygget meg om at det kom til å gå bra, uansett hva jeg valgte. Samtidig ga klagenemnda meg muligheten til selv å velge. Det betydde alt.

Les også: «De spurte hvordan det var å drepe barnet mitt»