Hva er det Israel egentlig vil?

1 day ago 4

Å bruke militærmakt til å ta andre staters territorier er universelt ansett som brudd på internasjonal lov.

Men gjennom omfattende bombekampanjer og tunge bakkeoperasjoner, okkuperer Israel nå nye områder, utenfor deres landegrenser, uten å møte merkbar motstand.

VG har gått gjennom angrepsdata, snakket med forskere, FN-styrker på bakken og IDF selv, for å tegne et bilde på hva som nå skjer:

Israel tar kontroll over nye, strategiske landområder i tre retninger.

I nord, inne i Libanon, mot øst inne i Syria, og i sør inne i Gaza.

Da Donald Trump kom til makten for andre gang i januar, skrøt han av seg selv som «historiens mest pro-Israelske amerikanske president».

Joe Bidens USA satte heller ikke mange begrensninger på Israel i sin presidentperiode.

Men med Donald Trump har Israel fått frie tøyler til å hente frem og «igangsette planer de før bare har drømt om», sier forskere VG har snakket med.

Israelske myndigheter sier de tar nytt land for å danne såkalte «sikkerhetssoner», for å hindre nye angrep lignede det som skjedde 7. oktober, 2023.

Israels forsvarsminister sa i påsken, helt åpent: «Militæret vil forbli i sikkerhetssonene, som en buffer mellom fienden og israelske samfunn på midlertidig og permanent basis».

Hilde Henriksen Waage, historieprofessor og seniorforsker ved PRIO, er klar på hva verden nå ser:

– Dette handler om kampen om herredømme i Midtøsten. Israel ser sin mulighet til å styrke sin makt på bekostning av disse landene som allerede er svekket.

Midtøsten-professor Dag Tuastad sier det slik:

– Denne strategien innebærer en slags evig krig. Israel prøver å gjennomføre maksimale løsninger for dem, i alle nabolandene.

Derfor blir spørsmålene:

Er det nå Israels nye grenser tegnes?

Og hvordan ser det ut på bakken?

Syria:

Da syriske opprørere styrtet Bashar al-Assads regime i Syria i desember, utnyttet Israel maktvakuumet og kaoset i nabolandet. De rykket inn fra de allerede okkuperte Golanhøydene, over i en buffersone som ble opprettet i 1973, inne på syrisk land.

Siden har Israel utvidet kontrollen og tatt flere mindre syriske landsbyer, og bygget en rekke større militærinstasjaoner i området.

I desember landet Benjamin Netanyahu selv i et militærhelikopter på Heronfjellet, Syrias største fjell, på Golanhøydene.

Derfra erklærte han at israelske styrker blir værende i buffersonen inntil det er funnet andre løsninger «som vil ivareta Israels sikkerhet».

Og sa videre:

– For Israels sikkerhet har den strategiske betydningen av dette området bare økt de siste årene.

Libanon:

Da Israel og Hizbollah inngikk en våpenhvile sent i november i fjor, etter to måneder med krig, trakk israelske styrker seg tilbake fra større områder i Sør-Libanon.

Avtalen var tydelig på at Israel skulle trekke seg helt ut av Libanon etter 60 dager.

Det gjorde Israel aldri.

Fortsatt opererer israelske soldater inne i Sør-Libanon. Disse bildene er fra februar i år:

Israelerne er blitt værende på fem strategiske posisjoner innenfor Libanons grenser, ifølge dem for å unngå fremtidige angrep.

Satellittbilder The New York Times har publisert, viser at israelerne ser ut til å bygge permanente militærinstallasjoner i landet.

VG har snakket med FNs fredsbevarende styrker inne i Sør-Libanon. De sier Israel bryter våpenhvilen, og forteller hva de ser med egne øyne.

– UNIFIL har vært klare på at israelske styrker må trekke seg tilbake slik våpenhvilen tilsier, sier visetalsperson i UNIFIL, Kandice Aridel, til VG på tekstmelding.

Kandice Aridel

Visetalsperson i UNIFIL

Hun sier Israel ikke sier hvor lenge de blir:

– De har ikke kommunisert noen tidslinje over deres fortsatte okkupasjon inne på libanesisk territorium, og vi sier nok en gang at en enhver slik tilstedeværelse er et brudd på FN-resolusjon 1701 og på libanesisk suverenitet.

Gazastripen:

Etter Hamas-angrepet 7. oktober i 2023 gikk israelske styrker systematisk til verks på Gazastripen, og dannet en bred buffersone inne i Gaza, mot grensen til Israel. Etter at Israel endte våpenhvilen med Hamas i mars i år, har disse sonene blitt betydelig utvidet.

Korridorer er opprettet på tvers av Gaza, og byen Rafah er nå omringet og innlemmet i sonen. Det er antatt at Israel nå kontrollerer 50 prosent av Gaza.

Samtidig blokkerer Israel nå all nødhjelp inn til Gaza, noe som driver befolkningen ut i en enda vanskeligere situasjon.

– Situasjonen i Gaza er nå faktisk verre enn den var før våpenhvilen, som ble brutt av Israel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til NTB denne uken.

Videoen under viser israelske soldater som raserer bygninger i det Israel kaller «buffersonen»:

Israel har ekspandert sitt territorium flere ganger, siden staten ble dannet i 1948 og 750.000 palestinere flyktet eller ble fordrevet fra sine hjem.

Etter seksdagerskrigen i 1967 ble Øst-Jerusalem og Vestbredden okkupert. Nå, 58 år senere, bor det over 500.000 israelere inne på Vestbredden.

I den samme krigen, i 1967, tok Israel også størstedelen av Golanhøydene fra Syria. I 1981 kom området under israelsk sivil lovgivning og administrasjon – og ble i realiteten annektert. Nå bor om lag 30.000 israelske bosettere på Golan.

Professor Dag Tuastad sier at Netanyahu og dagens regjering bruker sikkerhetsargumentet for den nye militære aktiviteten i Syria og Libanon, og at det utad ikke er snakk om å skaffe nytt land for bosetninger.

– Men historisk har vi jo sett at Israel først har brukt sikkerhet som begrunnelse for okkupasjon, for så senere å slippe til bosettere og annektere land.

Han sier det fortsatt er uklart om Israels intensjon nå er å utvide sitt land med operasjonene i Libanon og Syria.

– Men i Gaza er situasjonen en litt annen. Der er det jo flere stemmer i regjeringen som snakker høyt om mulig nye bosetninger i fremtiden, sier han.

Mens de nye landområdene nå okkuperes på bakken, pågår det samtidig et annet nivå av krigføring, i stor grad utført av israelske krigsfly:

Omfattende bombing.

I tillegg til dette, har USA gjennomført omfattende bombing av houthiene i Jemen, og Israel skal ha forsøkt å få med Trump og USA på et angrep på Irans atomkraftverk. Foreløpig har Trump avvist sistnevnte.

VG har spurt IDF om deres vedvarende okkupasjon av områder i Syria, Libanon og Gaza. De velger kun å svare om Libanon.

Mens FN-troppene sier at tilstedeværelsen er et klart brudd på internasjonal lov, sier Nadav Shoshani, IDFs internasjonale talsperson til VG:

– IDF fortsetter å forsvare Israel og deres borgere, i tråd med internasjonal lov og en forståelse mellom Israel og Libanon.

Han sier videre:

– Et lite antall soldater er på midlertidig basis nå i fem strategiske punkter langs grensen i Libanon, så vi kan fortsette å forsvare våre borgere og sikre at det ikke er noen umiddelbare trusler.

Nadav Shoshani

IDF-talsperson

Historiker Hilde Henriksen Waage mener det er tydelig å se hva Israel egentlig vil:

– Israel nå tar et oppgjør med alle sine fiender samtidig.

– I flere tiår har Israel hatt et ideologisk ønske om å utvide sitt land, på Vestbredden, i deler av Syria, i Sør-Libanon. Dette har Israel jobbet siden i 1967, og det ser vi fortsettelsen av nå.

Israel bruker det nye handlingsrommet under Trump-administrasjonen til «å gjennomføre planer de har hatt i skuffen i flere tiår», sier hun videre.

– Trump har gått mye lenger enn noen annen tidligere president i å gi Israel fullstendig grønt lys for alle de ytterliggående planene Israel har hatt.

Hun avslutter:

– Israel kunne ikke drømt om en bedre venn enn Trump.