Hva er egentlig prosjektet?

Hva er historien om Jonas Gahr Støre og hans regjering, nær fem år inn i hans tid som statsminister?

Kanskje er det nok å styre Norge trygt gjennom urolige tider. Det er åpenbart at vi trenger stødige folk på dekk når det stormer. Slik det gjør nå, med kriger i Ukraina og Iran.

Og med en amerikansk president som er i ferd med å rive ned alt det vi har trodd om fellesskapet over Atlanteren. Og alt vi har trodd om det amerikanske demokratiet, som har inspirert så mange rundt om i verden.

USAs president Donald Trump har svekket båndene mellom USA og Europa, fra dag én. Her under Davos-møtet i Sveits i januar i år. Foto: Denis Balibouse / Reuters

Støre gjør en imponerende jobb på Norges vegne ute i verden akkurat nå. Men det er ikke sikkert at Høyres Erna Solberg ville håndtert disse krisene på en veldig annen måte. At det ville vært så annerledes at vi ville ha lagt merke til det.

Hvem vil du være? Hva vil du få til?

En venn av meg holdt en gang, for mange år siden, et foredrag for en helt nyinnsatt regjering. Et motivasjonsforedrag.

Hans spørsmål til forsamlingen var enkelt - og samtidig ganske vanskelig:

– Hva skal bli historien om denne regjeringen? Og hva skal bli historien om hver og en av dere nye statsråder? Hvilket Norge ønsker dere å etterlate når dere en dag må forlate regjeringskontorene?

Jeg har tenkt mye på disse spørsmålene i årene siden. Ofte stilt dem selv, for eksempel i ansettelsesintervjuer. Hvem ønsker du å være? Hva ønsker du å få til?

På samme måte kan vi vurdere prosjektene til de skiftende regjeringene vi har hatt opp gjennom årene.

Gro og Kåre

På skolen lærte vi at Aps Einar Gerhardsen bygget opp igjen Norge etter krigen.

Høyres statsminister Kåre Willoch skrev seg inn i historien gjennom å åpne Norge. Han oppløste kringkastingsmonopoletkringkastingsmonopoletEn situasjon der én aktør har enerett til å sende radio- og TV-programmer, som tidligere var tilfelle i Norge., ga oss nærradio og nye TV-kanaler. Han åpnet kredittmarkedet,kredittmarkedet,Markedet der lån og kreditt blir tilbudt og etterspurt, inkludert banker og finansinstitusjoner. og endret åpningstidene i butikkene. Blant annet.

Aps Gro Harlem Brundtland forandret norsk familiepolitikk. Hun utvidet foreldrepermisjonenforeldrepermisjonenEn periode der foreldre har rett til fri fra jobb etter fødsel eller adopsjon, ofte med økonomisk støtte., satte fart på utbyggingen av barnehagene, og løftet kvinner inn i politikk og arbeidsliv, slik at de fikk sin rettmessige plass i samfunnet.

Tidligere Ap-leder Gro Harlem Brundtland, her fra sin andre statsministerperiode, i 1986. Med sine visjoner og sin politikk endret hun norske kvinners og norske familiers hverdagsliv. Foto: Aage Storløkken / VG

Aps Jens Stoltenberg gjennomførte en omfattende pensjonsreformpensjonsreformEndringer i pensjonssystemet for å sikre bærekraftige pensjonsutbetalinger i fremtiden. og en momsreform, innførte handlingsregelenhandlingsregelenEn regel for hvor mye av oljefondet som kan brukes i statsbudsjettet hvert år, for å sikre langsiktig økonomisk stabilitet., og endret hele styringssystemet for sykehusene. Med mer.

Høyres Erna Solberg fikk gjennom en delvis kommunereform, en politireform og en domstolsreformdomstolsreformEndringer i rettssystemet for å forbedre effektiviteten og rettssikkerheten i domstolene.. Men gitt at hun satt med makten i åtte år, er det grunn til å spørre også henne om hun fullt ut brukte muligheten til å forberede Norge på de dramatiske skiftene som skjer nå, både hos oss og ute i verden.

Setter ikke hardt mot hardt

Norge står foran store utfordringer. Med en kommende eldrebølgeeldrebølgeEn situasjon der en stor del av befolkningen blir eldre, noe som kan føre til økte kostnader for helse- og omsorgstjenester., som vil legge beslag på store ressurser. Både penger og folk. Vi går mot et kraftunderskudd frem mot 2030.

Oljealderen vil ta slutt på et tidspunkt. KlimaregnskapetKlimaregnskapetEn oversikt over utslipp av klimagasser og tiltak for å redusere dem, for å oppnå klimamål. vårt går ikke opp. Vi må omstille oss. I stedet subsidierer staten både bruk av energi, og produksjon av energi. Det henger ikke på greip.

Helsesektoren trenger en helhetlig plan, ikke stortingsregjereri og detaljstyring. Men det er det vi ser nå, med et storting som fatter enkeltstående vedtak, frakoblet helheten. Uten at regjeringen setter hardt mot hardt.

Etter snart fem år i regjering ser vi ingen helhetlig plan for helsesektoren. Foto: CandyRetriever / Shutterstock

I stedet forteller Støre i intervjuer at han godt tåler å gå på nederlag i Stortinget. Det er slik det må være med en mindretallsregjeringmindretallsregjeringEn regjering som ikke har flertall av setene i parlamentet, og derfor må samarbeide med andre partier for å få vedtatt sin politikk., sier han.

Det er sant. Et stykke på vei. Men det går en grense. En regjering må ha et stortingsflertall bak seg for hovedlinjene i sin politikk. Det er slik parlamentarismenparlamentarismenEt politisk system der regjeringen må ha støtte fra et flertall i parlamentet for å kunne styre. fungerer.

Ingen felles møter

Med slike uttalelser risikerer Støre å gi nærmest fritt spillerom til sine budsjettkamerater på Stortinget; Sp, SV, Rødt og MDG. Og han kan gjøre jobben tyngre for de partifellene som skal kjempe gjennom sakene regjeringen legger frem.

Det forteller mye at Støre fortsatt ikke har invitert alle de fire andre partilederne til et felles møte. Han har snakket med dem alle, selvsagt. Men det har ikke vært noen samlinger der alle partilederne har vært til stede samtidig. Ingen lagbygging med middag, eller kaffe, eller en øl i statsministerboligen.

Tidligere statsminister og Høyre-leder Erna Solberg brukte mye krefter på å bygge lag, for å sikre et bærekraftig flertall bak sitt regjeringsprosjekt. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Dette står i skarp kontrast til tidligere statsminister Erna Solberg. Før hun ble statsminister, jobbet hun hardt og lenge med å skape en felles forståelse mellom de fire partiene hun trengte for å kunne danne regjering; Frp, Venstre og KrF i tillegg til hennes eget parti, Høyre.

Solberg sørget for at de møttes jevnlig, også mens de var i opposisjon. For å bli kjent, bygge tillit. Til den dagen de håpet de kunne styre Norge sammen.

Hvor var Støre?

I Ap snakkes det om at Støre er mest borte. Ikke bare i betydningen at han er mye i utlandet. Det er ofte både nødvendig og riktig. Men også at han ikke er nok interessert i norsk politikk. Ikke nok opptatt av hva som skjer på Stortinget.

Statsminister Jonas Gahr Støre - her flytter han ut av sitt gamle kontor, det er det gjenoppbyggede regjeringskvartelet som nå er hans nye base når han er i Norge. Foto: Gøran Bohlin / VG

Støre var i utlandet da regjeringen ble overkjørt av stortingsflertallet i dieselavgiftsaken rett før påske. Det er vanskelig å forstå. I den type kritiske situasjoner for en regjering er det viktig at sakene kan løftes underveis. Av og til helt opp til statsministernivå. Som et siste forsøk før alt låser seg helt.

Men da må statsministeren være der.

Vi vet ikke om det ville utgjort en forskjell. Men hans tilstedeværelse ville gitt tyngde. Det ville vist tydelig at denne saken var viktig for regjeringen. Og for partiet han leder.

Det skjer mye på Støres vakt. Det blir en viktig del av Aps og hans historie. Men retningen han har satt for Norge, er det vanskeligere å få øye på. Det kan også bli en del av historien.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.