Hva skjer med oss når fuglene synger innendørs?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

«Jeg skjønte ikke hvor anspent jeg var før fuglene begynte. Da slappet jeg av umiddelbart.» Slik beskrev én studiedeltaker opplevelsen sin da fuglesangen inntok arbeidsplassen hans.

Hvordan bidrar kunstig fuglesang til et innendørs offentlig rom, og hvilke faktorer påvirker om den blir lagt merke til? (Illustrasjon: Maham Riaz)

«Har du fanget fugler i taket?»

Reaksjonene var mange og ulike da forsker Maham Riaz utførte et eksperiment på sine intetanende kollegaer. 

Riaz er forsker ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo.

I en av studiene sine plasserte hun høyttalere med fuglesang i senterets lokaler.

Fuglesang på kjøkkenet og ved printeren

Den ene gjemte hun i en resirkuleringsboks på kjøkkenet. Den andre var skjult i en pappkasse i nærheten av printeren. 

Lyden kom og gikk – den ble trigget av sensorer som registrerte bevegelse.

Riaz forsvarte sin doktorgrad 7. april. Deltakerne i studiene hennes har stort sett vært positive, både til naturlyder innendørs og til mer personaliserte effekter, som subtile påminnelser fra bokhylla. (Foto: Diego Marín)

– Når vi er innendørs, befinner vi oss vanligvis på statiske steder, enten vi er på kontoret, hjemme eller på biblioteket. Når vi plutselig hører fuglesang, påvirker det oss – som oftest positivt, sier Riaz.

I arbeidet med doktorgraden sin har hun både studert fuglesang og andre lyder vi kan oppleve inne i et rom. 

Én studie ble viet til lyden fra ventilasjonsanlegg, en lyd som ofte oppleves forstyrrende, men som ikke trenger å være det.

Bokhylla som minner deg på en avtale

En annen tok for seg avanserte «smarthus-effekter» – som at bokhylla di gir deg en dempet påminnelse om en avtale. 

Riaz mener at det her er en mulighet: 

Deltakerne i studiene hennes har stort sett vært positive, både til naturlyder innendørs og til mer personaliserte effekter, som subtile påminnelser fra bokhylla.

– De har opplevd at de selv kan påvirke rommet de er i, at de kan kontrollere omgivelsene sine. Det de vanligvis bare sanser, har blitt til noe de tar del i. Da har de følt seg mer engasjerte og fornøyde, sier forskeren

«Hvorfor har vi ikke dette permanent?»

Det å plutselig oppleve fuglesang innendørs, på et sted du ikke har hørt det før, kan imidlertid også være en overraskende opplevelse.

Selv satt hun et stykke unna og fulgte med på hvordan kollegaene reagerte på fuglesangen. 

Flere av dem startet en jakt for å lokalisere hvor lyden kom fra, og noen ble bekymret for at fugler var fanget i taket. 

Da hun senere intervjuet hun dem, ga alle imidlertid også uttrykk for at de likte lyden.

Også hunder likte lyden

«Jeg skjønte ikke hvor anspent jeg var før fuglene begynte. Da slappet jeg av umiddelbart.»

«[Lyden] hjalp meg å klarne hodet.»

«[Kontoret] føles mer menneskelig og naturlig. Hvorfor har vi ikke dette permanent?»

I en spørreundersøkelse ble de positive opplevelsene bekreftet: Folk rapporterte at de følte seg gladere og mer positive, opplagte og konsentrerte.

Til og med hunder lot til å like det de hørte.

Ventilasjonssystemer er som vindinstrumenter. (Illustrasjon: Maham Riaz)

Hundene ble ekstra glad i kjøkkenet

– Jeg kan ikke intervjue hunder, men jeg la merke til at hundene vi har på kontoret, var mer på kjøkkenet enn ellers. De virket også roligere. Når noen passerte sensoren, løftet de ørene, som om de prøvde å lokalisere lyden, sier forskeren.

Riaz tror imidlertid ikke at det bare er å installere fuglekvitter hvor som helst, så er alle problemer løst.

– Det må være noe troverdig i det, som planter eller utsikt mot skog, ellers kan lyden bli et uromoment. Til og med kunstige planter hjelper. Lokalene til RITMO har store vinduer og mye lys, så der virket ikke lyden malplassert, sier hun.

«Det føltes som om rommet passet på meg»

Det er også flere ting å være oppmerksom på, ifølge Riaz. 

For eksempel passet hun selv på at lyden kun ble slått på når folk passerte sensoren, og at det ikke var fuglesang på kveldstid.

Også andre lydeffekter i et rom, som påminnelser fra bokhylla eller en stol som forteller deg at det er tid for å bevege seg, kan ha et stort potensial – men det må gjøres på en varsom og bevisst måte, ifølge Riaz. 

Dette utforsket hun i en annen studie, der hun satte inn personaliserte lydeffekter i cellekontorer. Denne studien er under publisering.

Én av deltakerne sa det slik:

«Det føltes som om rommet passet på meg. Det tok seg av det som hastet, og det ga meg myke påminnelser om å bevege meg når jeg hadde sittet for lenge.»

– Rommet må ikke overstyre menneskene

– Tenk deg at det kommer en regnlyd i rommet ditt som varsler deg om at det skal regne om 15 minutter, eller en svak vibrasjon fra et hjørne når du har fått en sms. Mulighetene er uendelige, og dataene jeg har samlet, tyder på at dette er noe folk opplever behagelig, så lenge det gjøres med omhu, sier Riaz.

På spørsmål om det er noen negative sider ved slike løsninger, understreker hun at mennesker er ulike.

– Kanskje vil noen ikke like det andre liker. Derfor er det viktig hele tiden å passe på at menneskene bevarer kontrollen. Hvis rommene våre begynner å gjøre ting vi ikke ønsker, blir det ikke steder vi har lyst til å oppholde oss, sier forskeren.

Sitatene fra studiedeltakerne er oversatt fra engelsk til norsk.

Referanser:

Maham Riaz: Where is That Bird? The Impact of Artificial Birdsong in Public Indoor Environments. AM '25: Proceedings of the 20th International Audio Mostly Conference, 2025.

Maham Riaz mfl.: VentHackz: Exploring the Musicality of Ventilation Systems (pdf). Proceedings of  NIME ’25, 2025.