Hva slags Ap får vi?

TØFFE TYPER? Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Thomas Nilsson / VG / NTB

Hvis Arbeiderpartiet fortsetter i regjering, får vi versjonen fra 2022 eller 2025?

Dette er en kommentar

Husker du da Ap var for høye skatter, oppdeling av fylker, subsidier til havvind og ville strupe galopperende lederlønninger?

Det var sånn cirka før jul i fjor.

Siden det har partiet hatt Ekstrem oppussing. Finansminister Jens Stoltenberg vil ha et bredt skatteforlik og åpner for endringer i formuesskatten. Han vil ha forsøk med lavere skatt og tok i Dagens Næringsliv et oppgjør med subsidiepolitikk. Statsminister Jonas Gahr Støre varsler større fokus på byene. Og lederlønningene? De har fortsatt å galoppere, men nå er «drastiske grep» erstattet av milde formaninger.

I Stortingets innspurt før sommeren har mantraet virket å være at jo flere forlik mellom Ap og høyresiden, jo bedre. Tilfeldig? Neppe.

Så hvis Ap fortsetter i regjering, hvilken versjon av partiet får vi?

Etter valgtapet i 2017 foretok Ap en reorientering mot venstre, delvis inspirert av Mette Fredriksen og de danske sosialdemokratene.

Det ble valgseier i 2021, men en sammenhengende nedtur etterpå. Det hadde flere årsaker, herunder dyrtid og internt bråk, men noe av bråket kom også av en politikk som gjorde et samlet næringsliv – og mange vanlige folk – mørkeblå av sinne.

Mange i Ap trodde valget i 2025 var tapt. Så kom Jens Stoltenberg tilbake.

Det var viktig, men bildet av ham som en hvit ridder som egenhendig reddet et Ap i nød, er overdrevet.

Snarere bekreftet Stoltenberg en strategi Ap hadde forsøkt seg på siden 2023, men uten hell.

Det året ble sosialdemokratene nest størst i lokalvalget. Folk likte hverken regjeringen, partiet eller Støre. Velgerne så dem som for svake og for ideologiske samtidig – den verst tenkelige kombinasjonen. En av innsiktene fra strategiarbeidet etterpå var at velgerne er mer opptatt av løsninger enn ideologi. De vil ha partier som kan «get shit done», som en sier det.

Et eksempel på nyorienteringen var helseminister Jan Christian Vestres prosjekt for å få ned helsekøene. Regjeringen som hadde satt ned et utvalg for å se kritisk på kommersielle krefter i velferdsstaten, inviterte nå private krefter inn og fikk skryt fra NHO.

Hva syntes velgerne? De fortsatte å straffe Ap på målingene.

Hadde Stoltenberg kommet inn høsten 2024, ville det virket desperat. Men etter at Støre hadde slått ned et opprør i eget parti, vært tøff med Senterpartiet og slengt Norgespris i bordet, ble det et sjakktrekk. Stoltenberg styrket Støre. Nå fikk også velgerne øynene opp.

Så er det riktig at Ap fortsatt er for dagens skattenivå (de går til valg på skattefrys), helsekøene fortsatt er lange og store deler av politikken ligger fast, inkludert subsidier til havvind. Noen i Ap understreker selv at politikken ikke har endret seg særlig mye.

Allikevel er det vanskelig å komme unna at vi ser både en retorisk og politisk dreining. Selv om en person som kjenner partiet godt, mener at Jonas Gahr Støre først og fremst driver taktikkeri, virker de fleste å juble over at «Ap endelig kan være Ap». Endringen er genuin.

Det er lite sannsynlig at 2022-Jonas plutselig dukker opp som troll-i-eske dersom partiet beholder regjeringsmakten.

FRIHETSDEBATTEN. Daværende partisekretær Thorbjørn Jagland var sentral i Arbeiderpartiets såkalte «frihetsdebatt» på 80-tallet. Det var en grunnleggende ideologisk nytenkning rundt sosialdemokratiets rolle. Foto: Henrik Laurvik / NTB

Om Ap fortsetter i regjering, vil neste stortingsperiode derfor kunne starte ganske likt som denne: Regjeringen vil leve med en del nederlag, men samtidig søke flertall over streken i flere saker.

Men utallige forlik med høyresiden kan også åpne et rom til venstre. Det blir desto tøffere hvis Rødt havner på vippen, noe mye tyder på at kan skje.

Samtidig som Aps snuoperasjon er genuin, er det vanskelig å vurdere hvor dypt den stikker. Partiet har endret strategi og funnet seg sjæl, men ikke hatt noe som ligner den store ideologiske debatten de hadde på 80-tallet.

Å være et pragmatisk styringsparti er i mange tilfeller et politisk gullkort. Samtidig er faren at stødig styring glir over i teknokrati teknokrati Betyr styre av eksperter. og maktarroganse.

Velgerne liker partier som kan «get shit done», men etter en stund lurer de også på hvorfor «shiten» blir gjort på akkurat den måten. Det spørsmålet kan Ap bli nødt til å svare klarere på etter stortingsvalget.

Undertegnede var statsråd i Erna Solbergs regjering frem til 2021 og gikk ut av politikken og partiet da jeg startet i E24.