Hva tenker norske kvinner etter seksuelle overgrep?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

– Mange har vært redde for å bli drept.

«Hva hvis det hadde gått annerledes?». En ny norsk studie viser at slike tanker er svært vanlige blant kvinner som nylig har vært utsatt for seksuelle overgrep. 

Studien viser også en tydelig sammenheng mellom slike tanker og posttraumatiske stressreaksjoner.

– Mange av kvinnene i studien opplevde disse tankene med høy grad av livaktighet. Når de tenkte på det som kunne ha skjedd, opplevde de sterke sanseinntrykk, intense følelser og en følelse av å gjenoppleve overgrepet, sier Ines Blix.

Hun er forsker og prosjektleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Første nasjonale studie av slike tanker

Hun og kollegaer har nettopp publisert nye funn fra en stor, norsk studie av utsatte for seksuelle overgrep. 

– Mange hadde vært redde for å bli alvorlig skadet eller drept under hendelsen, sier forsker Ines Blix. (Foto: NKVTS)

I studien deltok 327 kvinner som hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av det siste året. 

– Dette er første gang vi har undersøkt hvordan «hva hvis»-tanker arter seg i det første året etter et seksuelt overgrep, og hvordan disse tankene henger sammen med psykiske reaksjoner, sier Blix. 

Tidligere forskning har vist at seksuelle overgrep er forbundet med høy risiko for vedvarende psykiske plager. 

Dette kan for eksempel være posttraumatiske stressreaksjoner.

I denne studien undersøkes det for første gang hvordan «hva hvis» -tanker arter seg i det første året etter et seksuelt overgrep. 

Forskerne har også undersøkt hvordan disse tankene henger sammen med posttraumatisk stress.

Hva hvis det hadde gått annerledes? 

Blix forteller at det etter traumatiske hendelser er vanlig å stille seg spørsmål om hvordan situasjonen kunne utviklet seg annerledes eller endt på en annen måte. 

Det kalles kontrafaktiske tanker.

– Tankene kan handle om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig, eller hvordan det kunne gått enda verre, forklarer Blix. 

Tankene kan for eksempel gå slik: «Hvis jeg ikke hadde dratt på den festen, hadde ikke dette skjedd». Eller «Jeg kunne ha blitt drept».

Mange hadde vært redde for å bli drept 

Over 90 prosent av deltakerne i denne studien oppga at de hadde hatt kontrafaktiske tanker. 

Om lag 70 prosent hadde ofte eller svært ofte tanker om hvordan hendelsen kunne vært unngått, eller vært mindre alvorlig. Rundt 40 prosent hadde like hyppige tanker om hvordan ting kunne gått enda verre.

– En stor andel av deltakerne fortalte at overgrepet innebar betydelig bruk av fysisk tvang eller trusler. Mange hadde vært redde for å bli alvorlig skadet eller drept under hendelsen, sier Blix. 

Deltakerne hadde også generelt et relativt høyt nivå av posttraumatisk stress og reaksjoner forbundet med dette, forklarer forskeren.

Livaktige minner gir høyere nivå av stress

Resultatene viser at både hvor ofte og hvor livaktig disse tankene oppleves, henger sammen med styrken på posttraumatiske stressreaksjoner.

– Vi ser at jo hyppigere og mer livaktige de kontrafaktiske tankene var, desto sterkere symptomer rapporterte kvinnene. Fra tidligere forskning vet vi at livaktige minner om traumatiske hendelser er forbundet med høyere grad av posttraumatisk stress, sier Blix.

Funnene fra denne studien kan tyde på at livaktige, kontrafaktiske tanker kan fungere på en lignende måte som livaktige minner fra selve hendelsen, utdyper forskeren.

Samtidig kan hyppigheten av tankene innebære en form for grubling. Dette er mulige mekanismer som bør undersøkes videre, forklarer Blix.

Behandlere bør vite om dette 

Selv om «hva hvis»-tanker er en naturlig reaksjon etter traumer, kan de bli påtrengende, intense og vanskelige å bære. 

Forskerne understreker derfor behovet for at helsepersonell er oppmerksomme på disse tankemønstrene i møte med kvinner som har opplevd overgrep.

– Å informere om at disse tankene er vanlige kan være til hjelp. Behandlere bør også vurdere om pasientene plages av dem på en måte som bidrar til å opprettholde traumereaksjoner. I så fall bør de vurdere tiltak som kan støtte pasienten i å bearbeide tankene og redusere belastningen de skaper, sier Blix.

Referanse: 

Ines Blix mfl.: Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the Norwegian TRUST-study. European Journal of Psychotraumatology, 2025. Doi.org/10.1080/20008066.2025.2506208