Hvalfangere slår alarm: – Har aldri observert så mange magre hvaler

Det har vært en dårlig start for hvalfangerne etter at sesongen startet i april.

I begynnelsen av juni var det fangstet totalt 126 vågehval, mot 293 vågehval i samme periode i fjor.

Men det er ikke lave fangsttall som bekymrer hvalfangerne.

– Vi har aldri observert så mange magre hvaler som i år. Bare helt unntaksvis har vi fått et dyr som er skikkelig rund og god denne sesongen.

Det sier Bjørn Andersen. Han har vært skipper på hvalfangstskuter i mange år, og mener de magre hvalene gir grunn til bekymring.

– Det er jo ikke bra. Det er tydelig at hvalene ikke får i seg nok mat, mener Andersen.

– Blir ubalanse

Det kan det være flere grunner til, ifølge hvalskipperen.

– Det er vanskelig å si sikkert, men det begynner å bli en god del både knøl- og finnhval. Og egentlig blåhval også. Det er så store mengder her nord at det er skremmende, sier Andersen.

Norge er blant veldig få land i verden som jakter vågehval. Likevel har bestanden økt markant i våre farvann de siste årene.

Før trodde forskerne det var cirka 100.000 vågehval i norske farvann. Nå tror forskerne det er 150.000 vågehval i norske farvann.

– Med mye hval blir det kamp om maten. Når bestanden kommer tilbake, kommer det med sånn fart tilbake at det blir ubalanse andre steder, sier Andersen.

Han er ikke alene om å gjøre denne observasjonen.

– Loddebestanden fisket ned

Dag Myklebust er skipper og skytter på hvalfangstskuta «Kato», og har drevet med hvalfangst i mer enn 50 år. Han er nå på hvalfangst nord for Bjørnøya.

Han forteller at mannskapet om bord også har observert at mager hval.

– Du ser det på spekklaget, som er mye tynnere enn normalt.

Han er ikke i tvil om hvorfor dette skjer.

– Det er altfor mye hval, som konkurrerer i det samme matfatet. Og det matfatet er tomt. Vågehvalen følger loddebestandene, men den er fisket ned. Lodda er viktig for alt liv i havet, men den er neste borte.

Han legger til:

– Det er helt skremmende. Hele matfatet er ødelagt. Det går ut over hele fiskerinæringen. Også torsken lever av lodde, sier Myklebust.

Fiskestopp i år

Tilstanden til loddebestanden i Barentshavet var i fjor så dårlig befatning at det ble anbefalt fiskestopp i år for å gi bestanden bedre muligheter til komme seg igjen så raskt som mulig.

Det sier Georg Skaret, havforsker og bestandsansvarlig for lodde.

I løpet av de siste 10 årene har loddebestanden vist svingninger over kortere tidsperioder enn tidligere. Årets bestand er tredje gangen på de siste 10 årene at bestanden er under høstbart nivå.

– Vi har ikke grunn til å tro at det handler om noe annet enn naturlige svingninger. Det har vært store mengder ungsild i Barentshavet i senere år som normalt har negativ innvirkning på lodderekrutteringa. Samtidig har vi sett at det har vært mindre innstrømning av plankton, som har ført til at det har vært relativt sett mindre mat for lodda, sier Skaret.

Forskere så ribbeina på vågehval

Seniorforsker Martin Biuw ved Havforskningsinstituttet forteller at også forskerne har observert magre hvaler i Barentshavet.

På forskningstokt hvor målet har vært å satellittmerke vågehval observerte de enkeltindivider hvor man tydelig kunne se ribbeina på hvalen.

– Disse hvalene ble ikke merket, sier Biuw.

Hvert år får forskerne får tilsendt store mengder prøver fra hvalfangerne, som for eksempel av spekklaget. Da ble det dokumentert at spekklaget var tynnere enn tidligere.

– Vi vil følge nøye med når resultatet etter årets hvalfangst er klart.

Han mener det er flere årsaker til at hvalene hvalfangere skyter er magrere enn tidligere.

– Klimaendringer har bidratt til at hele økosystemet i Barentshavet er i endring, noe som er bekymringsfullt. Det skjer veldig mange ting samtidig. Det gir forskyvninger og endringer i hele næringsnettet, som gjør at denne typen ting skjer.

Endringene skjer så raskt at det er vanskelige for forskerne å forutsi hvordan det vil se ut om 2–3 år, ifølge Biuw.

Dersom vektnedgangen blir en varig trend kan det få konsekvenser, spesielt for hunnene.

Matmangel kan gå ut over melkeproduksjon, som igjen kan påvirke reproduksjonen.

– Det kan få alvorlige konsekvenser i et lengre perspektiv for populasjonen, sier Biuw.