Hvem kjemper i Syria og hvorfor?

Hva har skjedd?

Den 13 år lange borgerkrigen i Syria er plutselig i nyhetene igjen etter at opprørsstyrker klarte å ta kontroll over Aleppo.

De sveipet også gjennom 39 landsbyer, som på bare to døgn kom under deres kontroll.

De har nå underlagt seg hele Idlib-provinsen og store deler av Aleppo-provinsen, som er den største i landet.

Regimets hær kollapset i både kommandostruktur og moral. Det gjorde dem ute av stand til å omgruppere seg eller sette i gang en motoffensiv.

Det er første gang frontene har beveget seg vesentlig siden en våpenhvile ble inngått for fire år.

De siste døgnene har russiske og syriske kampfly angrepet Idlib og Aleppo.

Det gjorde de også under borgerkrigen.

Aleppo var en av de blodigste slagmarkene da regjeringsstyrker støttet av russiske luftangrep beleiret byen i 2016.

Hvorfor skjer dette nå?

Det er neppe tilfeldig at fremrykkingen skjedde nå.

Det syriske regime er svekket av borgerkrig, sanksjoner og korrupsjon.

President Bashar al Assad har en dårlig utstyrt og lite motiverte hær og er avhengig av støtte fra Russland, Iran og iranskstøttede militser, som Hizbollah, for å kunne sitte med makten.

Men nå har Assads allierte hatt fokus på andre kriger, både i Gaza og Ukraina.

Og måneder med israelske angrep, spesielt mot Hizbollah-mål, har svekket militsen. Russland ønsker å bruke krigsmaskineriet sitt mot Ukraina.

Begge deler er faktorer som kan ha spilt inn når de godt koordinerte opprørsgruppene slo til.

Men både Iran og Russland har likevel lovet å stille opp med våpen og støtte.

Hvem er opprørsstyrkene?

Den som står i spissen for offensiven er Hayat Tahrir al-Sham (HTS).
Det er en islamistisk militant gruppe som tidligere het al-Nusra og var tilknyttet Al Qaida.

Siden brøt den med Al Qaida og byttet navn.

HTS har vært en av de mest slagkraftige militante gruppene under borgerkrigen.

Den er stemplet som en terrorgruppe av både Russland, USA, Tyrkia og andre stater. Gruppa ønsker å styrte Bashar al-Assad og opprette en islamsk stat i Syria.

Men også andre mindre opprørsgrupper som er støttet av Tyrkia deltar.

Hvem har kontroll i Syria?

Landet er delt inn i soner kontrollert enten av regjeringen, opposisjonen, tyrkiske fraksjoner eller USA-støttede militser.

Bashar al Assad har kontrollert alle de store byene inntil Aleppo falt i opprørernes hender.

Han styrer i sør, og har kontroll over rundt 70 prosent av landet.

De omtrent 30 prosent som ikke er under Assad, er kontrollert av en rekke opposisjonsstyrker og utenlandske tropper.

Kurderne kontrollerer områdene i nordøst, der de har opprettet et slags selvstyre.

Militante opprørsgrupper styrer i Idlib-provinsen i nordvest.
HTS er den største og mest dominerende av gruppene.

I Idlib bor det også rundt 4 millioner mennesker, og de fleste er internflyktninger.

Tyrkia har okkupert områder som ligger langs den tyrkiske grensen og gjennomfører jevnlig angrep mot kurderne både i Syria og Irak.

I tillegg støtter de noen av opprørsstyrkene.

USA har rundt 900 soldater i det nordøstlige Syria for å hindre at IS skal få fotfeste igjen.

USAs påtroppende president Donald Trump har lenge sagt at han vil trekke de amerikanske styrkene ut.

Både USA og Israel utfører sporadiske angrep i Syria mot regjeringsstyrker og Iran-allierte militser.

Hvor stort kan dette bli?

Dette er det mest dramatiske Assad-regimet har stått overfor på mange år.

Opprørsgruppene klarte å bryte status quo.

Assad har vært i krig med opposisjonsstyrkene i 13 år, en konflikt som har drept rundt en halv million mennesker.

Konflikten startet som et folkeopprør under den arabiske vår i 2011. Assad slo hardt ned på det som stort sett hadde vært fredelige protester.

Omtrent 6,8 millioner syrere har siden flyktet fra landet.

En mangeårig Syria-analytiker ved det USA-baserte Middle East Institute tror mye kan skje nå:

– Etter år der frontlinjene har vært frosset, har kampene vi nå ser et potensialet til å endre spillet hvis de syriske regjeringsstyrker ikke klarer å holde stand, tror Charles Lister.