Hver dag ser han hvordan Putin fyller sin krigskasse

En rekke land i Vesten har gjort tiltak for å bremse Russlands lukrative oljeeksport. Det har ikke lykkes spesielt bra.

På sjøtrafikksentralen i Vardø har operatørene full oversikt over det som foregår i havet utenfor Finnmark. Tankskip til og fra Russland passerer daglig.

Noen nedtur for Putin kan de ikke spore.

Siden Russland startet storkrigen i februar 2022, er det fraktet tett opp mot 100 millioner tonn gass og olje vestover fra Nordvest-Russland. Det viser tall fra Vardø sjøtrafikksentral.

Ståle Sveinungsen leder sjøtrafikksentralen.

– Hvis du ser det i et tiårsperspektiv, så har det vært en jevn økning i utskipningen; både det som går langs kysten vår i Norge, og det som går østover.

Olje og gass utgjør nærmere halvparten av Russlands eksport, og bidrar langt på vei til å finansiere krigen i Ukraina.

Derfor har Norge sluttet opp om sanksjonene mot å kjøpe olje fra Russland, som EU innførte i juni 2022.

Sanksjonene skal ramme Russland også på en rekke andre områder. De første kom i mars 2014, og de har blitt utvidet en rekke ganger, senest i desember.

USA, Canada og Storbritannia er blant landene som har samkjørt mange av disse tiltakene med EU.

– Symbolpolitikk

I Kirkenes står administrerende direktør Greger Mannsverk i Kimek i en nesten tom verkstedhall. Fram til sanksjonene ble strammet inn, var reparasjoner for den russiske fiskeflåten en vesentlig del av inntekten til bedriften.

Mannsverk er ikke på noen måte overrasket over at oljetransporten i havet utenfor Finnmark går som før.

– Det er vel det vi så med én gang sanksjonene trådte i kraft: At man driver en utstrakt form for symbolpolitikk. At de store pengene får lov til å fortsette, mens man rammer lokalsamfunnene.

Direktøren har i flere runder forsøkt å få regjeringen til å tolke sanksjonene slik at Kimek kan beholde sine russiske kunder. Det toget er gått, erkjenner han.

– Men jeg håper regjeringen tenker seg om når de fortsetter å se på hvilke sanksjoner som skal innføres og virkningen av dem.

Finner nye kjøpere

Russerne selv trenger bare halvparten av oljen de produserer, sier Jakub Godzimirski. Han er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), med Russland og særlig energipolitikken som spesialitet.

Da andre land sa nei til oljen, var det særlig Kina og India som kom på banen.

– Russland klarer å selge oljen, men til en høyere kostnad. Å frakte olje fra russiske havner i øst til India koster mye penger, mye mer enn å frakte den til raffinerier i Nederland, som var en av de viktigste mottakerne av olje før krigen.

Oversikten fra Vardø Sjøtrafikksentral viser at både Nederland, Frankrike og Spania også etter februar 2022, har vært store mottakere av olje og gass fra Nordvest-Russland.

– Både India og Kina er klar over at Russland ikke har andre markeder å forholde seg til. Da kan de presse Russland til å selge oljen til en lavere pris enn på det europeiske markedet.

Mens oljen går unna omtrent som før, er altså inntektene lavere.

Har ikke kollapset

Når andre land kjøper oljen, er spørsmålet hvor godt sanksjonene egentlig virker.

– Krigen har pågått i snart tre år. Russlands kurs er ikke blitt endret særlig mye, påpeker Godzimirski.

– Til å begynne med forventet mange at disse tiltakene skulle undergrave Russlands evne til å fortsette krigen, og at den russiske økonomien ville kollapse. Det har ikke skjedd. Økonomien klarer seg ganske bra.

Godzimirski viser til regnestykker fra en gruppe russiske økonomer i eksil. De mener Russland kan klare seg med sanksjonsregimet i fem–seks år framover.

Virkningen av sanksjonene kan balle på seg og komme mer til syne etter som årene går, sier forskeren:

– Veldig mange ressurssterke russere har valgt å forlate Russland. Det betyr at det ikke bare er mangel på arbeidskraft som sådan, men også mangel på godt utdannet arbeidskraft.

Nedgangen i barnefødsler og forgubbingen av samfunnet er andre tegn på at det ikke ser så lyst ut på lang sikt.

Skyggeflåte

Forbudet mot russisk olje har ført til en oppblomstring av den såkalte skyggeflåten: fartøyer som omgår sanksjoner ved å skjule seg bak uklart eierskap – og som gjerne bytter flaggstat.

Omflaggingen gjør det vanskeligere å identifisere og følge et skip over tid.

I Vardø ser operatørene at skip kan bytte flaggstat i løpet av en seilas. Det skjer stadig oftere.

– Den flaggendringen som skjer nå, og at det skjer så hyppig, det har vi ikke sett i samme størrelsesorden tidligere, sier Ståle Sveinungsen.

FN-organet IMO sier at skyggeflåten består av eldre tankere; mange av dem er ikke inspisert på lenge. De har vedlikehold under vanlig standard og mangler fullgod forsikring.

Mange av skipene som frakter olje, kan dermed ikke dekke skadene de forårsaker ved en eventuell ulykke. Et havari og påfølgende oljesøl kan bli dyrt for Norge og andre kystnasjoner som måtte bli rammet.

Kilder med dyp innsikt i internasjonal skipsfart opplyser til NRK at 10 av skipene som frakter russisk gass fra Karahavet, er del av den russiske skyggeflåten. Russisk olje fraktes i stor grad ut via Østersjøen. Minst 70 prosent av disse skipene skal seile uten forsikring.

At skip skifter flaggstat under fart, er uvanlig og utløser problemer som blant annet skifte av forsikringer. Dette er en indikasjon på at noe ikke er rett.

Skip fra skyggeflåten er også mistenkt for ulovlige operasjoner. Tankskipet «Eagle S» er i søkelyset for sabotasje mot en finsk strømkabel til Estland i desember.

Sanksjoner hjelper Russland

Paradoksalt nok har noen av sanksjonene vært til hjelp for Russland.

En oversikt fra Center for Analysis and Strategies in Europe (Case) gir flere eksempler.

• Strengere visumregler til EU har hindret at viktig arbeidskraft og potensielle soldater kan reise ut av Russland.
• Forbudet mot pengeoverføringer har hindret at kapital tas ut av Russland. Denne kapitalen finansierer nå krigen.
• Trusselen om å ta arrest i eiendelene til rike russere har ført til at minst 100 milliarder dollar er returnert til Russland.

Case konkluderer med at Putin lett kan ta seg råd til noen flere år med krig, hvis den ikke blir trappet opp raskt.

Krigsforbrytelser

Kurt Eriksen fra Finnmark er sykepleier. Som frivillig ved fronten i Ukraina har han svevd i livsfare.

Eriksen har sympati med folk i Kirkenes som mister jobben på grunn av sanksjonene.

– Men samtidig tenker jeg: Denne krigen betyr noe for vår egen sikkerhet, og hva er viktigst? Er det arbeidsplasser i lokalsamfunn eller nasjonal sikkerhet?

Eriksen har fulgt med i nyhetsbildet etter beste evne og sett at det er vanskelig å gjøre sanksjonene effektive. Likevel tror han at det fungerer.

– Se på den russiske økonomien. Styringsrenta er på 21 prosent.

– Hvor mye bør vi i Norge være villige til å ofre?

– Hvis vi anser Russlands aggresjon som fare for Norge, så syns jeg vi skal være villige til å ofre veldig mye, sier Eriksen.

– Jeg har sett av krigføringen der nede at Russland bruker krigsforbrytelser som et våpen. Hvis det verste skulle skje, at vi kom i krig med Russland, så vil vi også oppleve at krigsforbrytelser er en del av det.

– De vil henrette norske soldater som er tatt i fange. De vil gå etter sivile mål, sykehus, elektriske forsyninger. I Kherson driver de jakt på sivile med droner, sier Eriksen.