I norsk politikk vil alle øke subsidiene for noen, også Frp.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kommentar
– Det grønne skiftet har skapt et subsidiemonster, sier Fremskrittspartiets Tor Mikkel Wara til Dagens Næringsliv.
Det er en betimelig påpekning og et ekko av hva regjeringens eget finanspolitikkutvalgfinanspolitikkutvalgEt rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, men som består av uavhengige fageksperter. sa i februar: «Næringsstøtten har økt kraftig og er i for stor grad rettet mot enkeltnæringer. Staten er uegnet til å plukke vinnere», slo de fast.
Summen av direkte støtte og skattesubsidier til næringslivet har nådd rundt 90 milliarder kroner – heiet frem av næringsorganisasjoner, fagforeninger og politikere.
Så nå varsler Frp en tøffere linje fremover. Utfasing av alle subsidier? Vel, ikke helt.
I norsk politikk er viljen til å subsidiere like uutryddelig som arvesynden.
Hvis bare den som var uten subsidieforslag, skulle kaste den første sten, ville det ikke skjedd mye. Også Frp liker noen subsidier. For eksempel til sjøfolk og norsk industri.
På de områdene vil de mate «subsidiemonsteret», ikke sultefore det.
I Nasjonalbudsjettets tabell 5.1 finner vi oversikten over hvilke områder som nyter godt av subsidier. 10,7 milliarder går til sjøfart og skipsbygging. En god slump av dette (2,3 milliarder) er en subsidie for å holde norske sjøfolk i arbeid. norske sjøfolk i arbeid. Tilskuddet skal kompensere rederiene for en kostnadsulempe ved å sysselsette sjøfolk fra Norge og de andre EØS-landene fremfor billigere arbeidskraft fra øvrige land. Kilde: Nasjonalbudsjettet. . Det vil Frp bruke 680 millioner kroner mer på.
Det kan selvfølgelig være gode grunner til det, men en subsidie er det like fullt, attpåtil i et land hvor mangel på arbeidskraft kommer til å bli et stadig større problem i årene som kommer.
En annen subsidie er den såkalte CO₂-kompensasjonsordningen. Den gir støtte til industrien for å motvirke økte strømpriser fra som følge av EUs kvotesystem. Den har også en klar begrunnelse, nemlig å hindre at industrien flytter ut til land med dårligere klimapolitikk. Samtidig er den skitdyr. Før regjeringen foreslo et tak for ordningen, var den beregnet å koste rundt 70 milliarder kroner frem mot 2030.
Det samme finanspolitikkutvalget som Wara henter støtte fra, har vært svært kritiske. De mener ordningen er «dårlig og dyr».
Frp er uenig. I fjor gikk de kraftig ut mot regjeringens forslag om et tak, som skulle redusere kostnadene. Frp slang 2,4 milliarder i bordet. Hvis de hadde fått gjennomslag, ville fortsatt å fly ut i samme tempo.
Og da har vi ikke engang nevnt oljeskattepakken som flere økonomer mener i praksis er en subsidie.
Summen av Frps alternative budsjett er allikevel store kutt i næringsstøtte – og en kraftig senkning av skatter og avgifter.
Men viljen til å subsidiere ting man liker, illustrerer godt en av årsakene til at utgiftene øker: Man blir lettere enig om å bruke mer enn om å bruke mindre.
Vis meg hvilke subsidier du vil øke, og jeg skal si deg hvem du er.
PS: Her er vår – E24 mottar ingen pressestøtte, men trykte og digitale medier har fritak for moms. En slik fordel i skatte- og avgiftssystemet er en indirekte subsidie.
Undertegnede var politiker for Høyre og satt i regjering fra 2013–21. Jeg meldte meg ut av partiet da jeg startet i E24.