Hvit jul har blitt sjeldnere

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

Sannsynligheten for snø på julaften blitt mye lavere for store deler av landet.  Sør- og Østlandet har opplevd de største endringene.

Det er kun 50 prosent sannsynlighet for hvit jul i Oslo. Bildet viser Jul i vinterland i 2019, som ligger ved Spikersuppa i Oslo sentrum. (Foto: Alex Cimbal / Shutterstock)

– Vi ser at sjansen for julesnø har minket langs hele kysten, fra svenskegrensen til Lofoten. Endringene er størst i lavlandet på Sør- og Østlandet, der store deler av befolkningen bor, sier Helga Therese Tilley Tajet.

Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Enkelte områder fra svenskegrensen til Kristiansand, fra kysten og tre til åtte mil inn i landet, har hatt ti færre hvite julaftener. 

Det finner forskerne når de sammenlikner de to normalperiodene. Forskerne bruker såkalte referanseperioder, bestemte tidsrom, for å sammenligne dagens vær med det som er normalt.

I lavlandet er det bare i Troms og Finnmark at sjansen for hvit jul forblir høy, forteller Helga Therese Tilley Tajet, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. (Foto: Vilde Jagland / MET)

Ved hjelp av snøkart og observasjoner av snødybde har Tajet sett på utvalgte målestasjoner og sammenliknet normalperiodene 1961 til 1990 og 1991 til 2020. 

Hvit jul betyr i denne sammenheng at det er snø på bakken 24. desember. 

Kun 50 prosent sjanse for hvit jul i Oslo

Hovedstaden (Blindern målestasjon) har hatt hvit jul 17 ganger de siste 30 årene (perioden 1991-2020). 

I perioden 1961-1990 var tallet 25.

– Lignende endringer ser vi også for de andre større byene og tettstedene på Øst- og Sørlandet, sier Tajet

I lavlandet er det bare i Troms og Finnmark at sjansen for hvit jul forblir høy.

Temperaturen stiger

Regnvær og mildværsperioder i julen har blitt vanligere. For Norge har temperaturen i desember økt med 1,7 grader mellom de to normalperiodene.

– Temperaturøkningen har ført til hyppigere mildvær og mer nedbør som regn i julen. Den gjennomsnittlige snøgrensen har derfor krøpet innover i landet og oppover i høyden, sier Tajet.

Når julesnøen uteblir, blir naturlig nok også snøsesongen kortere. Snøen legger seg senere på vinteren og smelter tidligere om våren.

Kysten fra Østfold til sørlige deler av Trøndelag har hatt hvit jul opptil syv av årene i perioden 1991-2020. 

Kristiansand og Bergen har hatt henholdsvis fire og syv år med hvit jul de årene. 

Lengre inn i Østfold, Vestfold, deler av Buskerud og Agder har det vært 8 til 14 år med hvit jul i perioden. 

Snødybden synker

Lengre inn i landet, der det normalt er hvit jul, har snødybden sunket de siste 30 årene, noe som har ført til færre julaftener med skiføre. 

Mange steder i landet er det nå ordentlig skiføre først i januar. Skiføre forutsetter en snødybde på 25 centimeter eller mer.

Kartet viser at det fortsatt er mer enn 50 prosent sjanse for hvit jul i store deler av landet. Kartene er basert på snødata for perioden 1961-1990 og 1991-2020. De viser hvor mange år det har vært ti millimeter snø på bakken på julaften for hver av disse periodene. (Kilde: Meteorologisk institutt)

Her er julen fremdeles hvit

På fjellet er det fremdeles høy sannsynlighet for hvit jul. Her er det ingen tydelige endringer sammenliknet med tidligere fordi temperaturen forblir lav nok til at julesnøen blir liggende. 

Fjelltraktene i Sør-Norge og grensetraktene fra Elverum til et stykke forbi Narvik har hatt hvit jul nærmest hvert eneste år. 

Også mye av Troms og stort sett hele Finnmark kan regne med hvit jul, ifølge statistikken.

Deler av Buskerud og Innlandet, Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, samt kysten fra Trondheim til Tromsø, har hatt tre av fire julaftener med snø. 

Trondheim (Værnes) har hatt 17 år med hvit jul i perioden 1991-2020. Tromsø har hatt snø 27 ganger i samme periode. Det er omtrent uendret sammenliknet med forrige normalperiode (1961-1990). 

Kan Norge kalle seg et vinterland mot slutten av århundret?

Fortsetter klimagassutslippene å øke slik de har gjort fram til nå, er det stor sjanse for at hvit jul bare vil forekomme på fjellet og i indre strøk av Nord-Norge mot slutten av århundret.

– Rundt juletider ligger ofte temperaturen og bikker rundt null. Med en økning i temperatur vil sannsynligheten for at nedbør faller som regn istedenfor snø øke, og områdene dette gjelder for vil utvides jo lenger fram i tid vi kommer, sier klimaforskeren.