Hvor langt er vi villige til å gå for å vinne?

Meninger
Kommentar

Toppidretten må igjen se seg i speilet etter Sivert Guttorm Bakkens tragiske bortgang.

Utdannet historiker. Pappa til fire gutter. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.

E-post

FIRE DAGER FØR: Sivert Guttorm Bakken under mennenes 10-kilometer sprint i franske Le Grand Bornard 19. desember. Foto: OLIVIER CHASSIGNOLE / AFP / NTB

Fredag 26. desember kl. 15:19

Toppidretten er ekstrem.

Nivået på toppen er skyhøyt og svært jevnt. Alle eksperimenterer med metoder og teknikker for å kunne tyne kroppen det lille ekstra som må til.

Skiskytter Sivert Guttorm Bakkens dypt tragiske dødsfall har skapt ny debatt om ekstrem-metodene som benyttes for å knipe de små sekundene som kreves for å konkurrere om det forjettede gullet.

Detaljene rundt Bakkens bortgang er ennå ukjente. Vi vet ikke om det er en sammenheng mellom bortgangen og bruk av høydetelt eller høydemasker.

Den foreløpige rapporten fra de rettsmedisinske undersøkelsene foreligger tidlig i neste uke.

Likevel er det riktig og nødvendig av Olympiatoppen å midlertidig fraråde bruk av såkalt simulert høyde slik som saken foreløpig står.

Spørsmålet er: Hvorfor har de ikke vært like tydelig i advarslene mot slike metoder før?

Svaret er selvsagt: Fordi mange andre benytter seg av dem.

Les også: Forbundet kjent med bruk av høydemasker: – Ikke i organiserte treningstilbud

Det til tross for at man ikke vet om de har noen særlig effekt, iallfall ikke om man går vitenskapelig til verks.

Nesten ingen dokumentasjon foreligger, skal vi tro høydetreningsekspert Carsten Lundby ved Syddansk Universitet. Det kan like gjerne handle om en placeboeffekt: Man tror man blir bedre av det.

Det som er dokumentert, er at dette slettes ikke er ufarlig. Det gjelder all høydetrening. Å presse seg i svært tynn luft er utfordrende for kroppen.

Men i den nådeløse kampen om sekundene og tidelene er frykten stor for at konkurrentene får et forsprang ved å tillate metoder som «vi» mener er etisk problematiske.

Mange av oss husker debatten fra 1990-tallet, da datidens ski-superstjerne Bjørn Dæhlie fortalte at han hadde installert et såkalt «høydehus» i sitt hjem i Nannestad. Det ble et ramaskrik av de sjeldne.

«Juks», mente OL-mesteren på 800-meter, Vebjørn Rodal. Rodals treningsetos lød: Idrett skal drives naturlig, uten kunstige metoder.

Standplass i Lavaze i Nord-Italia, der Bakken ble funnet død 23. desember 2025. Foto: Bendik Hansen / VG

Men slik er ikke toppidretten. Og hva er dessuten «naturlig»? Folk som bor i høyden har trolig et «naturlig» fortrinn uansett. Dermed er utgangspunktet ulikt. Da må det forskes på måter å utligne dette.

Og som det forskes, ikke minst på høydetrening, og ikke minst i Norge.

For oss lekfolk fremstår dette som temmelig ville saker. Er det virkelig så ekstremt viktig å vinne et skiskytterstevne at man er villig til å operere helt i grenselandet av hva menneskekroppen kan tåle?

Det rasjonelle svaret på det er naturligvis «nei». Men fullt så enkelt er det jo ikke.

For vi – både som enkeltpublikummere og som nasjon – krever seier. Våre gutter og jenter skal vinne.

Alt annet er fiasko.

Det som skjedde på lillejulaften i italienske Lavaze, 1800 meter over havet, har sendt sjokkbølger gjennom en hel idrettsverden. Og vinteridrettslandet Norge har mistet en av våre beste skiskyttere.

En ung mann i sin beste idrettsalder.

Nå må alle fakta på bordet, for det må understrekes nok en gang at dødsårsaken ennå ikke er avklart. Av respekt for Bakkens familie og andre etterlatte må vi være varsomme med å spekulere.

Men toppidretten må enda en gang se seg i speilet og spørre seg om hva det er de faktisk holder på med. Ekstremt har det alltid vært – og vil alltid være – å komme seg til topps.

Men desto viktigere er det at debatten om de etiske rammene rundt denne virksomheten foregår i det åpne – og at det er mest mulig åpenhet rundt metodene som benyttes i kampen om sekundene.

Ansvaret for det ligger på sjefene i dette systemet. I Idrettsforbundet og i Olympiatoppen og i særforbundene.

Akkurat nå er spørsmålene langt flere enn de foreløpige svarene som er gitt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.