Hvordan går det egentlig med desemberbarna?

Har du, eller venter du et desemberbarn? Da har forskerne både gode og dårlige nyheter til deg.

10 prosent av fødslene som normalt skulle skje i årets siste uke, skjer i første uke av januar. Når mødre får fødselen forskjøvet, handler det da om at foreldrene er engstelig for at barnet skal bli yngst i klassen? (Foto: Creative/Shutterstock/NTB)

Barn født sent på året har hatt nesten ett år mindre til å utvikle seg på enn de som er født tidlig i året. 

Noen foreldre frykter derfor at barnet deres ikke er modent nok til å sitte stille i et klasserom. Dette kan være årsaken til at mange foreldre heller forsøker å unngå å få barn i desember, den måneden i året det fødes færrest barn.

Forskere ved FHI har dokumentert at noen foreldre flytter fødselen fra desember til januar, enten gjennom å forskyve igangsettelsen av fødselen eller et planlagt keisersnitt.

Kathryn Christine Beck finner at effekten av å være yngst på skolen er mindre dramatisk i voksenlivet enn i barndommen. (Foto: FHI)

Vanskelig å få utsatt skolestart

Nesten alle barn i Norge starter på skolen det året de fyller seks år. Kun i underkant av 2 prosent får utsatt skolestart, og det er vanskelig å få innvilget dette i Norge. 

Likevel diskuteres tidspunktet for skolestart hyppig. 

– Det skjedde noe på 1990-tallet, da seksårsreformen ble innført og femåringens modenhet ble et hett tema, forteller Martin Flatø. 

Han har ledet et stort forskningsprosjekt om overganger i utdanningssystemet som forskning.no nylig omtalte.

Ti prosent forskyver fødsler

I en av studiene i prosjektet finner forskerne ut at hele 10 prosent av fødslene som normalt skulle skje i årets siste uke, i stedet skjer i første uke av januar. 

Kathryn Christine Beck, forsker ved Folkehelseinstituttet, er hovedforskeren bak studien. Hun forteller at hun ble litt overrasket over at det gjelder så mange.

Det er særlig mødre med høyere utdanning som får forskjøvet fødslene, forteller hun. 

– Vi vet ikke om det var foreldrene som valgte dette selv. Det kan skyldes forhold ved sykehusene, som for eksempel manglende kapasitet eller andre medisinske grunner. Men det kan også henge samme med at foreldrene ikke ønsker at barnet deres skal bli yngst i klassen. 

Flere ADHD-diagnoser 

FHI har i en studie vist at modenhet ved skolestart har stor betydning for hvordan barn klarer seg i skolealder. 

De yngste barna i et årskull er langt mer utsatt for å få en ADHD-diagnose. 

– Risikoen er hele 59 prosent lavere for de eldste skolestarterne, de som er født i januar, sammenliknet med de som begynner i desember, forteller Beck. 

I en fersk studie fra NTNU finner også forskere ut at barn født sent på året statistisk oftere får en psykisk diagnose av spesialisthelsetjenesten enn de som er født tidlig på året. Dette var aller tydeligst for ADHD, hvor de så en økt forekomst på 20 til 80 prosent for de yngste i klassen. 

Martin Flatø har ledet et forskningsprosjekt som har undersøkt hvordan overganger i utdanningsløpet påvirker unges helse og fremtidsutsikter. (Foto: FHI)

Dårligere karakterer

Forskningen fra FHI viser også at de yngste elevene, både jenter og gutter, gjør det dårligere på nasjonale prøver på 5. og 9. trinn. 

Ett år senere skolestart gir i gjennomsnitt 3,6 poeng høyere resultater i lesing og regning på 5. trinn. 

På 9. trinn er effekten fortsatt synlig, men da er den halvert. 

Hva med voksenlivet?

I en annen studie ser forskerne på hva fødselsmåned betyr for folk senere i livet. 

Her undersøker de alle som er født mellom 1960 og 1973. Dette var en tid da svært få flyttet fødsler rundt nyttår og mønstrene er derfor mer «naturlige». Barn født i november og i februar kan være ulike, men rundt nyttår blir de mer sammenlignbare – bortsett fra at januarbarna er eldst på skolen og desemberbarn yngst. 

Forskerne finner i denne studien ut at effekten av å være yngst på skolen er mindre dramatiske i voksenlivet enn i barndommen. 

Ikke effekt på barnefødsler

Forskerne finner ut at kvinner og menn født tidlig på året fikk sitt første barn henholdsvis tre og fire måneder senere enn de som ble født sent i desember. De var også senere ute med å få sitt andre og tredje barn. Men dette reduserte ikke antallet barn de fikk.

Forskerne finner heller ikke noen effekt på partnervalg, som partners alder eller utdanningsnivå. 

Både kvinner og menn klarte å kompensere for den lavere fruktbarheten tidlig i voksenlivet med flere fødsler senere. 

– Vi finner at menn og kvinner som er født i januar får sitt første barn litt senere og gifter seg litt senere, men ikke at de får færre barn, sier Beck.

Ikke sikkert det gjelder dagens barn

Forskeren er ikke overrasket over dette.

– Tidligere forskning har vist en tendens til at forskjellene jevner seg ut over tid. 

Hun tar likevel et forbehold: Funnene fra voksenlivet gjelder eldre kohorter, født på 1960- og 70-tallet. 

– Det var større fleksibilitet i skolesystemet da. Mange flere fikk utsatt skolestart. Vi vet ikke om dagens barn vil følge samme mønster. Effektene vi ser i barndom og ungdom er ganske store og vi vet ikke om de jevner seg ut på samme måte for de yngste kohortene. 

Hva med utdanningsnivå og inntekt?

De som er født i januar starter senere på skolen og fullfører senere. Men forskerne finner ingen forskjell i endelig utdanningsnivå. 

– Når det gjelder inntekt, tjener januarbarna litt mindre i 20-årene fordi de kommer senere ut i arbeidslivet. Dette jevner seg ut rundt 30-årsalderen, forteller Flatø.

Forskerne finner altså tydelige positive effekter av senere skolestart i barne- og ungdomsårene: lavere risiko for ADHD-diagnose og bedre nasjonale prøveresultater,

– Men effektene avtar etter tid. Det kan forklare hvorfor vi ikke ser store forskjeller i voksenlivet, forteller han.

Mer krevende for de yngste

Flatø mener at funnene peker på at foreldre bør få mulighet til å planlegge svangerskap uten å ta hensyn til skolestart. 

– Når så mange forsøker å unngå å få barn i desember, kan det føre til færre barn og skape unødvendig press rundt graviditet og fødsel, mener han. 

Funnene peker også på at det er behov for større fleksibilitet i skolestart, av hensyn til barna, mener han.

– Selv om forskjellene jevner seg ut, er veien fram mer krevende for de yngste, mener Flatø. 

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på