9 hours ago
6
Du kommer ikke unna nok søvn. Menneske-rekorden for å holde seg våken er 18 døgn, ifølge Guinness rekordbok. Det er ikke sikkert det er mulig å være våken lenger, ifølge organisasjonen.
På et eller annet tidspunkt kan man ikke fortsette. Dyreforsøk har vist at man sannsynligvis vil dø av søvnmangel, ifølge denne studien fra 2020.
Det er fortsatt ikke helt klart hvorfor vi må sove. Et vanlig menneske må tilbringe rundt en tredjedel av livet i søvne.
Men hvor mye vi må sove, varierer svært mye fra person til person. Hva som regnes som helt normalt, er veldig forskjellig.
Så stor er variasjonen for voksne og barn
– Det er et stort spenn, sier Ståle Pallesen. Han er professor i psykologi og forsker ved Forskningssenter for søvn, arbeid og helse ved Universitetet i Bergen.
Mange tiår med forskning har resultert i kunnskap om hvordan og hvor mye folk flest sover, ifølge National Sleep Foundation i USA.
Denne studien og kunnskapsoppsummeringen avslører at det er store forskjeller på folk.
Blant helt vanlige voksne er det vanligst å sove mellom syv og ni timer. Men det er også innenfor normalen å sove enten seks eller ti timer.
Altså er en variasjon på over 60 prosent normalt. Du kan se alle anbefalingene hos NSF.
Mer eller mindre enn dette er ikke anbefalt for vanlige voksne i alderen 26 til 64 år.
I andre aldersgrupper er det enda mer ekstremt. Blant små barn på ett til to år kan normalen strekke seg fra 9 til 16 timer. Altså nær dobbelt så mye.
Dette betyr også at noen faktisk har flere eller færre timer i døgnet - fra naturens side.
Men hva vet forskerne egentlig om disse forskjellene? Hvorfor er variasjonen så stor?
Familier som sover kort
Ifølge en hel rekke studier virker det som om søvnlengde henger sammen med særlig en ting, ifølge Ståle Pallesen.
– Det er sannsynligvis genetikk.
Du er altså for det meste født sånn, men det er mer som spiller inn. Mer om det senere.
Men genetikken kommer tydelig fram i mer ekstreme tilfeller.
Det er et vitenskapelig begrep som kalles Familial Natural Short Sleep (FNSS). Det kan kanskje oversettes som arvelig naturlig kortsoving.
Det finnes nemlig genvarianter som går i arv og som henger sammen med mindre behov for søvn. I en stor studie fra 2019 fulgte forskerne en hel rekke familier i flere generasjoner som bærer på visse genetiske mutasjoner som blir knyttet til mindre søvnbehov.
Noen trenger bare fire timer
Alle dette gjelder, sover stort sett mindre enn seks og en halv time i døgnet gjennom livet og klarer seg utmerket med det. Noen i denne gruppen klarer seg med rundt fire timers søvn, ifølge denne studien fra 2019.
Akkurat hva som styrer dette lavere søvnbehovet, er ikke klart, men FNSS-folk hadde mindre både REM og ikke-REM-søvn.
Forskerne knytter dette til noen gener som muligens styrer oppvåkning fra søvn i hjernen. Samtidig er de klare på at dette er komplisert, og søvnmekanismer er sannsynligvis ikke styrt av noen få genvarianter.
Men disse familiene har altså mindre søvnbehov enn de fleste andre, som altså ligger på sju til ni timer om dagen.
På samme måte finnes det arvelig langsoving. Dette er folk som vanligvis trenger mer søvn enn det som er normalt, som beskrevet i denne studien.
Nok søvn hvis du er uthvilt
Spennet er altså så stort fordi mye i kroppen styres av genetikk og akkurat din kropp trenger en viss mengde søvn.
– Vi pleier å si at dersom man føler seg noenlunde uthvilt og fungerer bra på dagtid, så får man nok søvn, sier Pallesen.
Ifølge forskning er det sunnest for folk flest å sove som normalt.
Føler du deg utvilt? Eller skulle du gjerne ha fått litt mer søvn i denne innbydende senga? (Illustrasjonsfoto: Bravo Ting/Shutterstock/NTB)
– Spesielt for lite søvn er forbundet med en del negative helsekonsekvenser, for eksempel metabolisme, vektøkning og økt dødelighet, forteller Pallesen.
Noe kan endres
Selv om det er mye genetikk som styrer hvor lenge vi faktisk sover av oss selv, er det mulig å påvirke søvnlengde i en viss grad.
– Hvis man bevisst går inn for å kutte ned på søvnlengden, så kompenserer kroppen ved å få litt mer dyp søvn enn tidligere.
Pallesen peker på at denne endringen kan være varig og er dokumentert i flere studier.
– Miljø og atferd kan spille inn. Det er ikke 100 prosent spikret genetisk, men det er en klar genetisk disposjon, sier Pallesen.
Hvorfor sover vi?
Pallesen forteller at søvn har blitt sett på som en evolusjonær tilpasning til at det er natt - altså at det er mørkt og ikke vårt foretrukne miljø.
Så hvis vi sover fordi det er mørkt om natten, så burde det kanskje være mulig å endre hvor mye man sover.
– Tidligere ble det argumentert med at fem til seks timer var nødvendig, og alt ut over dette var unødvendig komfortsøvn.
Nå ser forskerne på søvn som en del av en livsviktig prosess for å vedlikeholde hjernen. Det foregår en slags vasking av hjernen, for eksempel ifølge magasinet Science.
– Det skjer en utskiftning av avfallstoffer som skilles ut, spesielt når man sover, fra cerebrospinalvæsken i hjernen.
Dermed kan søvn være noe helt uunnværlig for menneskekroppen. Det betyr også at hvilke viktige funksjoner søvnen har, varierer fra person til person. Som kanskje tilsier at vi har forskjellig behov for søvn.
Varierer hvordan vi takler søvnmangel
Pallesen peker på at søvn også påvirkes av miljøet.
– Man kan endre døgnrytmen til folk. Hvis man eksponerer folk for lys og mørke på gitte tidspunkt, så kan man fremskynde eller forsinke døgnrytmen.
Men størsteparten av forskjellene forklares med genetikk. Dette gjelder også hvem som er A- eller B-mennesker, men også hvordan folk reagerer på det å være utslitt og ikke få sove så mye som de trenger, forteller Pallesen.
Dermed kan folk kanskje reagere forskjellig i perioder av livet når de får for lite søvn - for eksempel med små barn.
Noen vil takle det bedre enn andre, akkurat som at noen trenger mer søvn enn andre. Det handler kanskje først og fremst om kortene vi får utdelt.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
English (US) · 