Hvorfor forsvinner den sol-lignende stjernen?

I 2024 ble stjernen nesten borte. Så dukket den opp igjen i 2025.  Nå tror forskerne de vet hvorfor.

Stjernen J0705+0612 har for vane å nesten forsvinne, for så å komme tilbake igjen. Hva er det den driver med? (Illustrasjon: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA/P. Marenfeld & M. Zamani)

3.000 lysår unna jorda suser J0705+0612 – en stjerne som ligner på sola.

Men i september 2024 gjorde den noe som slike stjerner nesten aldri gjør:

Den begynte å skinne mye svakere.

Snart lyste stjernen 40 ganger svakere enn normalt. Den ble nesten borte i ni måneder.

Gamle data viser dessuten at J0705+0612 har gjort noe lignende før, i 1937 og i 1981.

Hva i all verden er det som skjer?

Studerte stjernen før den kom tilbake

Astronomen Nadia Zakamska og hennes samarbeidspartnere bestemte seg for å undersøke saken nærmere.

De rettet to veldig avanserte teleskoper mot den bleke stjernen.

Slik fikk de mye informasjon om J0705+0612, før den begynte å skinne normalt igjen, i mai 2025.

Og nå tror forskerne altså de har løst gåten.

Gemini South var et av teleskopene forskerne brukte til å undersøke den mystiske stjernen. Teleskopet bruker en kraftig laser som en del av arbeidet med å observere universet. (Foto: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA/T. Slovinský)

Vind av jern

Observasjonene viste nemlig at stjernen ble svakere fordi den plutselig ble skjult bak en diger sky av gass og støv.

Og dette er ikke en hvilken som helst tåkedott! Skyen er 200 millioner kilometer i diameter og inneholder metall-gass.

Målingene fra teleskopene viste at det blåser vinder av metaller som jern og kalsium inne i skyen.

Men hvor kommer den fra?

Følger med noe stort

Forskerne er ganske sikre på at skyen følger med et annet himmellegeme som går i bane rundt J0705+0612.

Men forskerne er ikke helt sikre på akkurat hva slags himmellegeme det er snakk om.

Det kan være en bitte liten stjerne – en brun dverg.

Eller så kan det være en skikkelig svær planet, flere ganger så massiv som Jupiter.

Skrot eller kjempekrasj?

Dvergstjernen eller planeten trekker altså med seg skyen av gass, slik at den av og til skygger for den store stjernen.

Men enda gjenstår et viktig spørsmål: Hvor har dvergstjernen eller planeten fått tak i skyen av metall-gass?

Her er ikke forskerne så sikre.

Det kan tenkes at skyen er rester av skrot og rot som ble til overs da dette fjerne solsystemet ble dannet.

Men forskerne tror kanskje mest på at skyen ble skapt ved at to planeter en gang i tida krasjet sammen.