Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_01910a70d1d769e95ab7ada963da2d5a, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Hvorfor skal du bry deg om skadelige kjemikalier? - NorwayToday

Hvorfor skal du bry deg om skadelige kjemikalier?

2 hours ago 1

Graviditet gjør kvinner utsatt for hormonforstyrrende stoffer. Kosthold har mye å si for eksponeringen. Det anbefales å spise variert, velge økologisk mat, samt unngå hermetikk, take-away-beholdere, plastbeholdere og plastemballasje Copyright (c) 2022 pics five/Shutterstock. No use without permission.

Det kan virke overveldende at vi som kvinner ikke bare må tenke på hormonforstyrrende stoffer for vår egen helse, men også for helsen til våre ufødte barn. Men vi kan også snu det, og se på det som en unik mulighet til å gi barna våre alle forutsetninger for god helse senere i livet.

Det er så mange kriser, kriger og katastrofer i verden, at det kan føles ganske overveldende. Og når det da i tillegg stadig dukker opp nyhetsartikler om tungmetaller i tamponger, hormonforstyrrende ftalater på barnerom, eller bisfenoler i babymat, ja, da kan man føle på maktesløshet overfor alt sammen.

Mange velger å lukke øyne og ører, for man får ikke gjort så mye som enkeltperson uansett, eller hva? Det er systemet som må endres. Og ja, det bør skje endringer på overordnet nivå, men vi kan og bør gjøre noe som enkeltpersoner også.

I dette innlegget presenteres noen av grunnene til at vi bør bry oss om skadelige kjemikalier, særlig som kvinner, og hvordan vi kan forholde oss til det i praksis, uten å bli (altfor) overveldet.

Målet er ikke å skremme, men å motivere til engasjement og endringsvilje, for å gjøre det bedre for oss selv, barna våre og samfunnet.

Hormonforstyrrende stoffer

Det finnes mange grupper av skadelige kjemikalier, men i dette innlegget fokuserer jeg på de hormonforstyrrende stoffene. Miljødirektoratet (1) beskriver dette som stoffer som kan «etterlikne, øke eller hemme virkningen av kroppens naturlige hormoner, og kan på den måten gi uheldige effekter på mennesker og miljø».

Alle typer hormoner kan bli påvirket. De best studerte virkningene av hormonforstyrrende stoffer er deres østrogen- og anti-androgen-effekt (2). Hormonforstyrrende stoffer finnes i naturen, men den største eksponeringen får vi fra kunstig fremstilte kjemikalier.

Det er identifisert mer enn 1800 hormonforstyrrende kjemikalier (3). Vi får i oss disse gjennom mat, drikke, støv, luft og hudkontakt.

Fostre kan få overført stoffene via morkaken og spedbarn via morsmelk (2). Som kvinner er vi daglig utsatt for et stort antall kjemikalier, deriblant hormonforstyrrende stoffer, gjennom blant annet hudpleie, sminke, hygieneartikler, vaskemidler og klær.

Kvinner går også gjennom faser i livet der vi er spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer, som graviditet. Da er det ikke bare oss selv kjemikaliene kan påvirke, men også barna våre. Vi vet i tillegg at mange hormonforstyrrende stoffer kan påvirke fertiliteten og gjøre det vanskeligere å få barn (2).

Hva kan vi selv gjøre?

La oss ta for oss det viktigste først. Hva kan vi egentlig selv gjøre, for å redusere eksponeringen for hormonforstyrrende stoffer? Fordi disse stoffene kan ha et bredt spekter av negative effekter på helsen vår (se under), er det lurt å prøve å minimere eksponeringen, både som foster, barn og voksen. Hvordan kan vi gjøre det?

I en artikkel om hormonforstyrrende stoffer i Journal of Internal Medicine (4) kommer forfatterne med en lang liste med gode råd, for å redusere eksponeringen.

Noe av det de anbefaler er å:

spise variert
velge økologisk mat
unngå hermetikk, take-away-beholdere, plastbeholdere og plastemballasje
unngå gryter og panner med non-stick-belegg
fjerne støv regelmessig
sørge for god ventilasjon
vaske hendene ofte
unngå produkter med parfyme.

Det trenger altså ikke å være de store tingene som skal til for å begrense eksponeringen for hormonforstyrrende stoffer. Små valg i hverdagen kan faktisk ha en betydning.

I tillegg vil jeg legge til at det kan være lurt å se etter miljømerker som f.eks. Svanemerket. Uavhengige sertifiseringer som dette har gjerne strengere krav til kjemikalier enn lovverket, og de har i større grad en føre-var-tilnærming.

Hvilke stoffer er det snakk om og hvorfor bør vi unngå dem?

I en oppsummeringsartikkel i Lancet (5) går forfatterne grundig gjennom forskningen på sammenhenger mellom ulike hormonforstyrrende stoffer og helseutfall. Det er fem stoffer som ofte nevnes. Den første er per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) som typisk finnes i vann- og fettavvisende produkter.

Den neste er bisfenol A (BPA) som brukes i produksjonen av plast av typen polykarbonat. Deretter er det ftalater som finnes blant annet i myke plastprodukter og parfyme. Til slutt er det noen plantevernmidler og polybromerte difenyletere (PBDE) som er en type flammehemmer.

Eksponering før fødselen

La oss først ta for oss hvordan disse stoffene kan påvirke oss før vi engang er født, altså mens vi fortsatt er et foster i livmoren til moren vår. Det er blant annet sett sammenhenger mellom PFAS og lavere fødselsvekt, ftalater og for tidlig fødsel, og ftalater og kortere anogenital avstand (avstanden fra kjønnsorganet til endetarmsåpningen) hos gutter (5).

Sistnevnte tolker man som et uttrykk for feminisering, altså at guttene blir mer kvinnelige, og er assosiert med infertilitet senere i livet.

Det er også sett sammenhenger mellom eksponering for PFAS, ftalater og BPA før fødsel og overvekt som barn. I tillegg har man sett sammenhenger mellom PBDE og kryptorkisme, en tilstand der testiklene ikke har kommet ned i pungen.

Det er også påvist assosiasjoner mellom BPA, PBDE og enkelte plantevernmidler, og redusert IQ, atferdsforstyrrelser og autisme.

I en lederartikkel i Lancet (6) kaller forfatterene hormonforstyrrende stoffer «en menneskeskapt trussel mot barns helse». De fremhever blant annet at barns eksponering for hormonforstyrrende stoffer, mens de er i livmoren, har blitt assosiert med intellektuell funksjonsnedsettelse, nevroutviklingsforstyrrelser, overvekt, forstyrrelser i kjønnsutviklingen og endret pubertetsstart.

Eksponering som barn og voksne

Vi vet også at hormonforstyrrende stoffer som vi utsettes for som barn og voksne, kan påvirke den videre helsen vår (4, 5). Det er for eksempel sett sammenhenger mellom eksponering for PFAS og ftalater, og svangerskapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse og overvekt.

Både PFAS, BPA og ftalater har blitt assosiert med diabetes type 2. BPA og PFAS har blitt satt i sammenheng med polycystisk ovariesyndrom (PCOS), og ftalater og PFAS med endometriose.

PFAS er også assosiert med brystkreft. I tillegg er BPA og ftalater satt i sammenheng med hjerte-og karsykdom.

Kunnskap er makt

Det kan virke overveldende at vi som kvinner ikke bare må tenke på hormonforstyrrende stoffer for vår egen helse, men også for helsen til våre ufødte barn.

Men vi kan også snu det, og se på det som en unik mulighet til å gi barna våre alle forutsetninger for god helse senere i livet. Kunnskap er makt.

Ved at vi leser om, snakker om og gjør små endringer i hverdagen for å begrense eksponeringen vår for skadelige kjemikalier, vil vi ikke bare redusere risikoen for sykdom for vår egen og barnas del, men vi vil også, sakte, men sikkert, bidra til endringer på samfunnsnivå.

Tenk, så fantastisk det er!