Hyllet av kritikerne, vraket av Kulturrådet

Boken «Kul i brystet», som handler om året de begge ble rammet av brystkreft, ble ikke innkjøpt av KulturrådetKulturrådet er en norsk statlig institusjon som gir støtte til kunst og kultur, inkludert innkjøp av bøker til biblioteker. innkjøpsordningEn ordning der Kulturrådet kjøper inn bøker for å distribuere dem til biblioteker, slik at de blir tilgjengelige for publikum. for sakprosaSakprosa er en sjanger som omfatter faktabaserte tekster, som dokumentarer, biografier og essays, i motsetning til skjønnlitteratur som er fiksjon. – og blir dermed ikke kjøpt inn til norske bibliotek.

– Superlativene har haglet fra et samlet kritikerkorps, og vi ble mildt sagt overrasket over at ikke boken ble innkjøpt, sier forlagssjef for sakprosa i Cappelen Damm, Knut Ola Ulvestad, til VG.

Vigdis Hjorth selv er mest opptatt av at innkjøpsordningen for sakprosa bør forbedres:

– Den er mye dårligere enn innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. I de tidene vi lever i, er det kjempeviktig at kvalitets-sakprosa er tilgjengelig for folk flest på landets biblioteker, skriver Hjorth til VG.

Stjerneforfatter Vigdis Hjorth går ut mot innkjøpsordningen for sakprosa. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Forlagssjef Ulvestad trekker også frem at heller ikke den kritikerroste boken «Instukid» av Johanne Rogndal ble innkjøpt.

– Begge bøkene belyser viktige spørsmål som betyr mye for mange, og derfor er det synd at de ikke blir tilgjengelige i landets biblioteker, sier Ulvestad.

<-Forlagssjef Knut Ola Ulvestad. Foto: Annika Byrde / NTB

VGs anmelder kalte «Kul i brystet» for livsviktig lesning, Dagbladet omtalte den som «hjerteskjærende god», mens Klassekampens anmelder skrev at det «terapi å lese» boken.

Likevel kom Kulturrådets vurderingsutvalg for sakprosa frem til at boken ikke har de «nødvendige litterære, språklige, innholdsmessige og formidlingsmessige kravene som gjelder for å få en bok kjøpt inn» – i alle fall om de har fulgt sine egne vurderingskriterier som finnes på Kulturrådets nettsider.

Eller?

– Vi kommenterer ikke enkeltvedtak i utvalget, sier leder Trine Hamran for vurderingsutvalget.

Men på generelt grunnlag sier hun følgende:

<-Trine Hamran, leder for vurderingsutvalget. Foto: Knut Åserud

– Det at den ikke blir kjøpt inn, er ikke et stempel på at det er en dårlig bok. Det handler også om at vi bare har penger til å kjøpe inn 35 prosent av alle bøkene som meldes inn til innkjøpsordningen, sier Hamran og forklarer:

– Det hender ofte at bøker som er gode nok kvalitetsmessig, likevel ikke blir kjøpt inn. Det handler om en helhetsvurdering i den runden den blir kjøpt inn, sier Hamran.

VG registrerer at blant titlene som ble kjøpt inn i samme periode, finner vi:

• Karl Halvor Teigen : «En kort introduksjon til bedømmings- og beslutningspsykologi»
• Inger Marie Vingdal: «Budeiene – døtrer av naturen».
• Hilde Gunn Slottemo: «Privatlivets historie. Slikkepotten, skjermen, soverommet og andre fortellinger»
• Erland Kiøsterud: «Moralens økologi»

Vi spør hvorfor «Kul i brystet» – en personlig beretning om brystkreft i to generasjoner av en av våre fremste forfattere – ble vraket, mens for eksempel «slikkepottens historie» ble innkjøpt.

Både mor og datter skriver åpent i boken om hvordan de måtte fjerne begge brystene – og få nye pupper av staten. Foto: Line Hildrun / Cappelen Damm

Vurderingsutvalgets leder sier:

– Det er veldig vanlig å latterliggjøre utvalgets vurderinger, men vi har en bred tilnærming til hva som er kvalitet og originalt.

– I hver runde må veie den ene boken opp mot den andre. Vi ser på hva som er skrevet og utgitt de siste årene – og prøver å forholde oss til formålet med innkjøpsordningen, som er å bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale, sier Hamran.

– Hadde Vigdis Hjorth skrevet en roman om brystkreften, ville den blitt kjøpt inn?

– Ja, dette kan nok føles urettferdig. Det er et interessant paradoks, og vi skulle gjerne kjøpt inn mange flere bøker, sier Hamran.

For mens innkjøpsordningen for skjønnlitteratur er såkalt automatisk, er innkjøpsordningen for sakprosa en selektiv ordning En ordning der bare et utvalg av bøker blir kjøpt inn, basert på bestemte kriterier, i motsetning til en automatisk ordning der alle bøker av tilstrekkelig kvalitet blir kjøpt inn.- der budsjettet avgjør hvor mange sakprosabøker som kjøpes inn årlig.

Avtroppende generalsekretær Arne Vesbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforeningEn organisasjon som representerer forfattere og oversettere av faglitteratur i Norge. reagerer på skjevheten mellom de to ordningene.

<-Arne Vestbø, avtroppende generalsekretær i Nffo

– Det henger ikke på greip at sjangerbetegnelsen skal bestemme om en bok er verdig til å finnes i bibliotekene gjennom statlige innkjøp. Vigdis Hjorth er en sentral forfatter i Norge, og selvsagt burde alle hennes bøker i utgangspunktet kjøpes inn, uavhengig av om det er fakta eller fiksjon, sier Vesbø og legger til:

– Vi synes det er et demokratisk problem Et problem som påvirker lik tilgang til informasjon og ressurser i samfunnet, og som kan hindre en åpen og opplyst offentlig samtale. at mange gode sakprosautgivelser ikke omfattes av innkjøpsordningen for sakprosa. Avslag som dette, gjør at færre innbyggere får tilgang på viktige sakprosabøker.

Siden 2020 har sakprosaordningen fått en økning på til sammen 15 millioner kroner.

– Men det er fremdeles et godt stykke igjen før man kan nå målet om at alle bøker som holder høy nok kvalitet, skal spres til bibliotekene over hele landet. Her må bokbransjen og Kulturrådet i fellesskap få politikerne til å forstå at det må mer penger til, sier Vestbø.

Hva er innkjøpsordningen for sakprosa for voksne

* Forvaltes av Norsk kulturråd – med midler fra Norsk kulturfond.

*Ordningen er selektiv. Budsjettet avgjør hvor mange sakprosabøker som kjøpes inn årlig. I motsetning til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur hvor alle bøker med tilstrekkelig kvalitet blir innkjøpt.

* Budsjettet er økt med 15 millioner kroner siden 2020 – og i dag kjøpes rundt 30–35 prosent av de påmeldte titlene inn.

* Vedtakene fattes av vurderingsutvalget for sakprosa, som består av 5–7 personer med ulik kompetanse knyttet til sakprosa.

* Samtlige folkebibliotek over hele landet får minst ett eksemplar av hver innkjøpte
sakprosabok.

* Hver bok kjøpes inn i 773 eksemplar (623 trykte bøker og 150 e-bøker).