Politikere kan ikke velge hva et flagg skal bety for folk.
Sentralstyremedlem i KrFU
Forrige helg vedtok KrF at vi ønsker at flaggstengene i skolen bør være forbeholdt de offisielle offentlige flaggene.
Det bør ikke være kontroversielt.
I skolen lærer vi om mangfold, inkludering og likeverd – og flagget i flaggstangen endrer ikke det.
Forslaget til KrF er ikke et forbud mot regnbueflagget, men en reversering av endringene i flaggloven som ble gjort i 2021.
Det er dermed et vedtak for det som samler oss som nasjon, og mot det som splitter oss politisk.
Diskusjonen står likevel på heising av regnbueflagget, og der er frontene steile.
Noen opplever flagget som samlende, og som et symbol for «kjærlighet» og skeives rettigheter til å «elske den en vil», som Emil Johan Stenhaug i AUF skriver i VG.
For andre er flagget splittende og politisk.
Konklusjonen til Tina Bru i Høyre, og Stenhaug er at «Vi kan velge hvilken betydning flagget har» for storsamfunnet.
Det blir feil.
Så lenge det finnes meningsmangfold, kan ikke politikere velge hvordan alle opplever flagget.
Halvparten svarte «Nei» til at regnbueflagget burde tillates i norske skolegårder i en uformell spørreundersøkelse i VG.
Her er dermed den norske befolkningen delt på midten, eller «splittet», og det beste for alle vil derfor være å forenes om det norske flagget.
De siste årene har flere rektorer opplevd en skvis, om at å flagge med flagg blir tolket politisk, og det å ikke flagge med flagg blir tolket politisk.
I prinsippet er saken enkel: Vil du diskutere hvert år, på hver skole, hvilke flagg som skal og ikke skal henge i flaggstengene til enhver tid?
Eller skal vi sette en prinsipiell linje på de offisielle norske flaggene?
KrF vedtok den den siste linjen.
Dermed kan skolen ha fokus på det faglige og ikke det politiske, og vi kan ha fokus på det som samler og ikke splitter.