Ikke singleten som er problemet

Likevel ser vi gang på gang det samme mønsteret: Når jenter opplever kommentarer, seksualisering eller ubehagelige reaksjoner, flyttes ansvaret over på jentene selv.

I saken i Nordkjosbotn skole, hvor jentene i 8. og 9. klasse fikk beskjed om å ikke gå rundt i singlet, mente skolen først at de skulle kle seg annerledes og dekke seg mer til.

De skulle ikke provosere eller utfordre.

Nå har rektor snudd.

Les også: Nektet jentene å gå i singlet på skolen: – Urettferdig

Men hva er det egentlig vi lærer ungdommene våre når løsningen blir å regulere jenters klær – i stedet for andres dårlige oppførsel?

Jeg er selv mor til en jente på 19 år og en gutt på 15 år. For meg treffer denne saken noe grunnleggende i samfunnsutviklingen vår.

Den viser hvordan vi fortsatt, ofte helt ubevisst, plasserer ansvaret hos den som blir utsatt, fremfor hos den som utfører handlingen.

Lise Udklit

Kronikkforfatter og mor til to tenåringer

Hvis noen kommer med krenkende kommentarer til jenter i singlet, er ikke problemet singleten.

Problemet er kommentarene og holdningene bak dem.

Problemet er at noen mener de har rett til å seksualisere, kommentere eller redusere andre mennesker basert på klær.

Og nettopp derfor blir det så provoserende når løsningen som diskuteres, er å be jenter kle seg annerledes.

Les også: Singlet-støtte fra skole­statsråden: – Jeg er imponert

Begrensende

Historisk har kvinner blitt fortalt i generasjoner at de må begrense seg for å unngå menns reaksjoner.

Ikke gå alene.

Ikke ha for korte skjørt.

Ikke vise skuldre.

Ikke være «utfordrende».

Logikken bak er den samme hver gang: At kvinner må begrense seg for å håndtere menns reaksjoner.

Men problemene forsvinner ikke av den grunn.

Ansvaret ligger hos dem som krenker, kommenterer eller overskrider andres grenser.

STØTTET JENTENE: Etter at «singletforbudet» ble innført for jentene på Nordkjosbotn skole, byttet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) profilbilde for å hylle jentene som gikk til motaksjon. Foto: Skjermdump fra Facebook / Skjermdump fra Facebook

Derfor reagerer jeg også på språket vi bruker i slike debatter. Retorikken betyr noe. Den former hvordan vi forstår ansvar.

Vi sier ofte at «en kvinne ble krenket».

Men sjeldnere at «en mann krenket henne».

Vi sier «en kvinne ble voldtatt», fremfor å si at «en mann voldtok en kvinne».

Forskjellen kan virke liten, men den er avgjørende.

Les også: Mindre mobbing i skolen: – Dette kommer ikke av seg selv

I den første formuleringen blir kvinnen sentrum for hendelsen.

I den andre blir handlingen og gjerningspersonen tydelig plassert der ansvaret faktisk hører hjemme.

Viser hud

Det samme skjer i debatten om klær i skolen.

Fokus flyttes fra guttene som eventuelt kommer med krenkende kommentarer, til jentene som «kler seg utfordrende».

Les også: Fryses ut – får ikke hjelp

Som om ansvaret starter hos den som har på seg en singlet.

Og la oss stoppe opp ved det ordet: Utfordrende.

Siden når ble en singlet utfordrende?

På varme sommerdager går gutter rundt i ermeløse topper, bar overkropp på idrettsbanen eller i lette klær uten at noen problematiserer det.

Men når jenter viser skuldre eller hud, oppstår plutselig diskusjoner om seksualisering og grenser.

Hva sier det egentlig om samfunnet vårt?

Skolen skal være en arena for læring, respekt og trygghet.

Men trygghet skapes ikke ved å lære jenter å dekke seg til.

Trygghet skapes ved å lære alle barn og unge respekt for andres kropp, grenser og retten til å eksistere uten å bli seksualisert.

Hvis gutter kommer med krenkende kommentarer, må vi tørre å rette fokuset dit det hører hjemme: På holdninger, språkbruk og ansvar.

For problemet er ikke jenter i singlet.

Problemet er et samfunn som fortsatt altfor ofte forventer at jenter skal tilpasse seg andres reaksjoner, i stedet for å forvente at særlig gutter skal lære respekt.