Ingebrigtsen-saken har fått åtte ganger mer tid i retten: – Klassejustis på sitt verste

– Det kan ikke være slik at kjendisstatus skal påvirke hvor omfattende en sak blir prioritert i retten, sier advokat Arnhild Skretting.

Hun jobber på et kontor som både har forsvarere og bistandsadvokater i 282-saker.

– Jeg tenker at dette er klassejustis på sitt verste.

Skretting sier at alle advokater hun har snakket med, i tillegg til egne kolleger, reagerer på den omfattende tidsbruken på Ingebrigtsen-saken i retten.

NRK har forelagt kritikken i denne saken for både statsadvokaten, politiet og domstolen. Deres svar kan du lese lenger nede i saken.

Har analysert 46 dommer

NRK har gått gjennom alle dommene fra Sør-Rogaland tingrett siden 2019 der tiltalen lød på mishandling i nære relasjoner, etter straffelovens paragraf 282.

Materialet omfatter totalt 46 dommer.

Dette er den samme lovparagrafen som straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen handler om. Han er tiltalt for fysisk og psykisk mishandling mot sønnen Jakob Ingebrigtsen og datteren, men nekter straffskyld.

Vi har først tatt for oss de 37 sakene som endte med fengsel i inntil to år, eller frifinnelse.

Så mange dager har det blitt brukt til disse sakene i retten:

• 1 rettsdag: 3 saker
• 2 rettsdager: 14 saker
• 3 rettsdager: 11 saker
• 4 rettsdager: 5 saker
• 5 rettsdager: 2 saker
• 6 rettsdager: 1 sak
• 7 rettsdager: 1 sak
• Flere enn 7 rettsdager: Ingen saker

Både median og gjennomsnitt ligger rundt tre rettsdager.

Når Ingebrigtsen-saken avsluttes med de siste prosedyrene fra tirsdag, har den vart i 24 rettsdager. Totalt 49 personer har forklart seg.

For øvrig er en eventuell ankesak i Ingebrigtsen-saken allerede blitt forhåndsberammet i Gulating lagmannsrett fra 6. januar til 20. februar 2026. Det er altså satt av syv uker også i neste rettsinstans.

– Slik vi ser det er det ingen grunn til at denne saken skal behandles annerledes enn andre saker av tilsvarende karakter. Vi har stusset over politiets ressursbruk både under etterforskningen og i retten. Saken bærer preg av forskjellsbehandling slik vi ser det, sier advokat Heidi Reisvang som forsvarer Gjert Ingebrigtsen.

– Hvilken kommentar har du til NRKs oversikt over tidsbruk i de andre 282-sakene i retten som viser et gjennomsnitt på tre rettsdager?

– Saker kan naturligvis variere i omfang og alvorlighetsgrad, men vi er ikke overrasket over dette. Det er i tråd med vår erfaring at dette er normalen, sier Reisvang.

Når det gjelder de ni mest alvorlige sakene i materialet NRK har gjennomgått – de som endte med mer enn to års fengsel – ble det i sju av disse brukt marginalt mer tid i retten enn i de øvrige sakene: Fra tre til fem dager.

I de to mest ekstreme sakene som endte med fengselsstraffer på mer enn fire og seks år, var antall dager i retten henholdsvis 8 og 15.

– Stort familiegalleri

Angjerd Kvernenes, en av aktorene i Ingebrigtsen-saken, peker på at den handler om to tiltalebeslutninger over tidsperioder på henholdsvis fire og ti år med to fornærmede, en søskenflokk på sju, og en rekke svigerinner.

– Saken omfatter et stort familiegalleri som har vært tett på både tiltalte og de fornærmede, og da er det naturlig at alle deres forklaringer skal høres av retten. Dessuten skal vi føre vitner både til gunst og ugunst for tiltalte, og da går tiden, sier Kvernenes.

– Har alle vitnene vært nødvendige?

– Sånn som saken har vært lagt opp for første instans, ser jeg ikke hva vi kunne ha kuttet ned på fra vår side. Og så har jo både forsvarerne og bistandsadvokatene hatt sine vitner i tillegg.

– Hvilken kommentar har du til at slike saker vanligvis bare tar noen få dager i retten?

– Jeg kjenner ikke omfanget på alle de andre sakene. Hver sak er unik, og bevissituasjonen er ulik fra sak til sak. Jeg har egentlig ikke flere kommentarer til det, sier Kvernenes.

Hun viser til at retten etter loven kan nekte fremlegging av bevis hvis det ikke er nødvendig for å få en avgjørelse, eller hvis viktigheten av beviset ikke står i et rimelig forhold til tidsbruken.

– Retten har i denne saken ikke benyttet seg av sin mulighet her. Det er sakens opplysning som er avgjørende ved iretteføring, sier Kvernenes.

– Rettssikkerhet

Også politiet og domstolen har svart på spørsmål om tidsbruken i denne saken. Politiinspektør Terese Braut Våge viser til statsadvokaten.

– Det er statsadvokaten som bestemmer tidsaspektet for en sak i retten. I denne saken er det mange vitner, og det er dermed satt av den tiden det er gjort.

Sorenskriver Mariann Svensen har svart på vegne av Sør-Rogaland tingrett. Hun peker på at både aktor, forsvarer og bistandsadvokaten leverer inn bevisoppgaver.

– Det er ikke retten som styrer antall vitner eller andre bevistilbud, sier hun.

– Dette handler om rettssikkerhet. Enhver sak skal gjennomføres forsvarlig, og det skal settes av nok tid til at partene får presentert bevisene de mener er nødvendige og på en forsvarlig måte. Dette gjelder også de bevis tiltalte ønsker å føre til sitt forsvar. Det er ikke mulig å operere med et normtall, og sakene er forskjellige.

Svensen forteller at det holdes planleggingsmøter mellom dommerne, aktoratet, forsvarerne og noen ganger bistandsadvokater.

Man går gjennom alle spørsmål som har betydning for hovedforhandlingen, hvilken tid det er rimelig til å sette av for føringen av bevis, og lager en tidsplan.

Svensen mener alle partene i Ingebrigtsen-saken var enige om tidsplanen.

– Som domstolsleder har jeg full tillit til at de to svært erfarne dommerne i saken har gjort en grundig planlegging i forkant av sakens gjennomføring, også i forhold til nødvendig tidsavsetting, sier hun.

Advokater er forundret

Vi har snakket med flere advokater som både har vært forsvarere og bistandsadvokater i 282-saker i Sør-Rogaland tingrett.

Alle sier at de er forundret over den lange tidsbruken i Ingebrigtsen-saken.

– Det er helt uvanlig med så mange vitner. Jeg har hatt mange saker med flere fornærmede og hvor tiltaleperioden gjerne strekker seg opp mot ti år, men hvor vi bare har vært et par dager i retten, sier Stavanger-advokaten Knut Lerum.

– Skulle du ønske at det ble satt av flere rettsdager i slike saker?

– Nei, vanligvis mener jeg at sakene blir godt nok opplyst innenfor de tidsrammene vi har til rådighet, sier Lerum.

Det er advokat Arvid Sjødin enig i.

– Jeg har aldri opplevd at to-tre dager i retten har vært for snaut i slike saker. Da har de vært mer enn godt nok opplyst med vitneførsel fra de som har vært tett på de involverte, sier han.

Han får støtte av advokat Anne Kroken.

– Jeg har sansen for at en sak får grundig behandling i retten, men jeg tror alle advokater jeg har snakket med lurer på hvorfor denne saken skal vare så lenge som den gjør. Ingen har noe godt svar på det, sier Kroken.

Advokat Arnhild Skretting tror den lange tidsbruken i Ingebrigtsen-rettssaken gjenspeiler hvor mye tid politiet har brukt på etterforskningen.

– Dette er ille i seg selv når jeg ser hvor mange alvorlige mishandlingssaker som blir henlagt av politiet ut fra kapasitetshensyn, eller at de, ut fra ressursmangler, ikke har klart å etterforske godt nok til å ta ut en tiltale.

Hun trekker fram et konkret eksempel, en sak hun selv skal føre i retten som både handler om mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep:

– Det er fem fornærmede barn i saken og en grovhet uten sidestykke i det som beskrives i tiltalen. Her har statsadvokaten satt av sju rettsdager, og da er siste dag satt av for sikkerhets skyld, sier hun.