Ingebrigtsen vil helst sove ni timer og 15 minutter: – Det setter jeg litt spørsmålstegn ved

– Jeg får minst åtte timers søvn. Men forhåpentligvis ni timer og 15 minutter. Jeg tenker at det er perfekt.

Det sier Jakob Asserson Ingebrigtsen i en video publisert på hans egen YouTube-kanal.

Men hvorfor denne så spesifikke lengden på akkurat ni timer og 15 minutter?

– Jeg opplever bare at det er grensa hvor jeg føler meg skikkelig uthvilt. Men vanligvis trolig rett under ni timer. Det er det normale, sier Ingebrigtsen videre i videoen.

– Ikke noe du bare kan bestille

Søvnforsker Siri Waage ved Universitetet i Bergen er klar på at søvn og gode søvnrutiner er viktig for presentasjon, og at toppidrettsutøvere i større grad må tilrettelegge for hvordan søvn påvirker dem.

Om idealsøvnen til Jakob Ingebrigtsen, sier hun:

– At du spesifikt kan si akkurat hvor mange timer og minutter du trenger for å være på det optimale, det setter jeg litt spørsmålstegn ved. De fleste vil kjenne når de er uthvilt og når de ikke er uthvilt. Søvn er ikke noe du bare kan bestille, sier hun, og fortsetter:

– Selv om du legger til rette for å sove i 9 timer og 15 minutter, så er det ikke sikkert du får til å sove i 9 timer og 15 minutter. Søvn er regulert av døgnrytmen vår, hvor lenge man har vært våken og atferden vår.

Sover «halve» døgnet: – Trenger så mye søvn

Ingebrigtsens søvnmengder samsvarer i stor grad med rådene Olympiatoppen presenterte i januar i år. Der skrev de at de anbefaler de fleste toppidrettsutøvere minst åtte timer med søvn per natt - og gjerne mer ved behov.

Potensielt helt opp mot ti til tolv timer, spesielt i perioder med stor belastning, skriver de i anbefalingene sine.

Fagkonsulent i Olympiatoppen, Fredrik Mentzoni, var med på å lede arbeidet med å utarbeide søvnanbefalingene. Han forteller at søvn er et tema som mange er nysgjerrige på.

– I Olympiatoppens egne undersøkelser av norske utøvere ser vi våre beste utøvere stort sett sover innenfor vår anbefaling, og at mange sover så mye som de ønsker, skriver Mentzoni til NRK.

En som fort kan sove opp mot tolv timer er friidrettsprofilen Lovise Skarbøvik Andresen.

– Jeg sover rundt ni-ti timer minst, hver natt. Det er viktig å sove, og jeg sover en del dag på dagen også. Ofte én til to timer etter trening også. Jeg er veldig enig med Ingebrigtsen at man trenger så mye søvn.

– Så du er bare våken halve døgnet?

– Noe sånt. Faktisk, sier hun med et smil.

– Trenger ikke ha fokus på søvn

Like mange timer blir det ikke på Sander Skotheim, som tok både EM- og VM-gull i syvkamp innendørs tidligere i år.

– Jeg ligger vel rundt syv til åtte timer. Det burde kanskje vært 8+ hver natt, men jeg er ikke så supernøye på det. Så lenge jeg føler meg uthvilt når jeg våkner, så tenker jeg at det går greit, sier han til NRK.

– Jeg føler at på alle disse områdene som er veldig bra ting, søvn, kost og trening, som det er litt hype rundt, der er jo kanskje vi toppidrettsutøvere mest avslappa. For oss er det så naturlig å ha fokus på det. Jeg trenger på en måte ikke ha fokus på søvn, for det er noe som er veldig grunnleggende i det å være idrettsutøver, sier Karoline Bjerkeli Grøvdal.

Advarer mot søvnovervåkning

Med ny teknologi er det mange som nå følger med på egen søvn gjennom blant andre smartklokker.

– Inntoget av søvnmonitorering på pulsklokker og pulsringer gjort at «søvnoptimalisering» har blitt noe en del er nysgjerrig på, skriver Mentzoni i Olympiatoppen.

I anbefalingene deres fraråder Olympiatoppen i utgangspunkt bruk av slike verktøy.

– Bruk av søvnmålere for å monitorere søvn er ikke anbefalt. Spesielt gjelder dette monitorering av egen søvn uten medisinsk støtte eller veiledning, skriver Olympiatoppen.

Det baserer de på at de mener dagens målemetoder ikke er nøyaktige nok for å overvåke det fra dag til dag, og at «selv en nøyaktig måler vil kunne gi mer ulempe enn nytte».

– For mange utøvere vil det gå helt fint å «monitorere» egen søvn, men for noen vil dette kunne gi økt stress og bekymring, som ikke nødvendigvis er positivt for å optimalisere trening og konkurranseprestasjon, og som også kan forverre eventuelle søvnproblemer, skriver Mentzoni.

– Alt må tolkes med forsiktighet. Det er fint og flott med disse appene og smartklokkene, men det er jo ikke en fasit. Det kan gi deg en pekepinn. Hos friske, normale med god søvn, så kan det være relativt bra treffsikkerhet, men det trenger ikke være det, sier søvnforsker Waage ved UiB.

– Så vi er jo generelt kanskje litt negativt til bruken av de smartklokkene. Samtidig så kan det også være en liten hjelp i å optimalisere søvnen din, hvis du ikke blir stresset av resultatene. Det er litt tveegget, forklarer hun.

– Prøver å få så høy søvnscore som mulig

Både Skotheim og Andresen forteller at de følger litt med på søvndata fra smartklokker.

– Jeg liker å gå inn og se på søvnscoren, og prøver å få så høy «søvnscore» som mulig, sier Skotheim.

– Jeg synes det er et bra verktøy så lenge du ikke blir for opphengt i det. Søvn er viktig, men hvis du begynner å stresse over at du skal ha åtte-ni timer hver natt og skal ha så så bra søvnscore. Da blir du litt skuffa når du våkner og ikke får den søvnscoren, sier han.

– Jeg er ikke veldig opptatt av det, så hvis det står at jeg er 40 prosent restituert, men jeg føler meg bra, så føler jeg meg bra. Det er ikke slik at jeg lar det påvirke om jeg føler meg bra eller ikke, sier Andresen, og legger til at det er «gøy å se på av og til».

En som ikke vil se på er Karoline Bjerkeli Grøvdal.

– Hvis du ikke har problemer med søvn, hvorfor skal jeg overvåke søvnen min for å få tall og data på det, spør hun.

– For min del er det litt sånn at jeg vil ikke vite de tallene så lenge jeg ikke har et problem, sier hun.