8 hours ago
1
- USAs president Donald Trump hevder det pågår samtaler med Iran, men truer samtidig med angrep på energiinfrastruktur og flytter bakkestyrker til Midtøsten.
- Oljeprisen har holdt seg opp på høye nivåer i starten av uken.
- Analytikere ser ingen snarlig løsning på krigen, og mener markedet nå begynner å ta det inn over seg.
- Langvarig høye olje- og gasspriser kan få store konsekvenser for verdensøkonomien.
Donald Trump kommer stadig med nye utspill, mens angrepene i Midtøsten fortsetter fra begge sider.
USAs president hevder på den ene siden at det pågår samtaler med Iran. På den annen side kommer han med nye trusler om å gjøre stor ødeleggelse i landet, og flytter amerikansk bakkestyrker til regionen.
Les også
Advarer: – Aksjene har gått vel mye
– Det er ingen ende i sikte for krigen i Midtøsten, skriver Helge André Martinsen, energianalytiker i DNB Carnegie, i et notat mandag.
Oljeprisen steg videre i slutten av forrige uke, og har holdt seg på høye nivåer i starten av uken.
Prisen på olje for leveranse om én måned er rundt 113 dollar fatet tirsdag formiddag, mens brent spot-prisen ligger på rundt 106,5 dollar. Oljeprisen roet seg noe i morgentimene, men er fortsatt langt høyere enn i mye av forrige uke. Wall Street Journal, som viser til anonyme kilder, skriver at Trump skal ha sagt til sine rådgivere at han er villig til å avslutte krigen uten å gjenåpne Hormuzstredet.
Tirsdag skriver Martinsen at Trump gir mange blandede signaler.
– Utviklingen på kort sikt forblir svært uforutigbar, skriver han.
Oljeprisen kan stige til 150 eller 200 dollar hvis Hormuzstredet forblir så godt som stengt de neste seks til åtte ukene, ifølge en analyse fra energikonsulentselskapet FGE NexantECA, som Martinsen omtaler.
– Realistisk og pessimistisk
Olje- og gassprisene har steget kraftig på grunn av krigen.
For en uke siden stupte prisene etter de første meldingene hvor Trump hevdet at det var samtaler med Iran. Siden har prisen steget igjen og tatt igjen hele det fallet.
Råvareanalytiker Ole R. Hvalbye i SEB tor markedet tar inn over seg at situasjonen er mer krevende enn mange hadde sett for seg, og at fredshåpet svinner litt hen.
Nå mener han at man begynner å frykte at USA kan sette inn bakkestyrker, og markedet til en viss grad begynner å prise det inn.
– Det ville åpenbart vært en eskalering, men det det egentlig betyr er at man innser at dette vil vare lengre.
Ole R. Hvalbye Råvareanalytiker i SEB
Analytikeren tror markedet kanskje hadde håpet at dette skulle være over i løpet av mars, mens analytikerens hovedscenario nå er at krigen sannsynligvis varer hele april også. Hvalbye tror ikke på noen umiddelbar løsning, og understreker at å ramme energi er det viktigste våpenet Iran har.
– Jeg velger å være realistisk, og da ganske pessimistisk, til en løsning. Vi kommer ikke til å se en normalisering med det første. Det er veldig, veldig tvilsomt.
«Ta oljen i Iran»
USAs president begynte uken med å si at «favoritten vil være å ta oljen i Iran», i et intervju med Financial Times.
Trump uttalte også at USA kanskje vil ta Kharg-øya, eller kanskje ikke.
– Det vil også bety at vi må være der en stund, sa Trump om Kharg til avisen.
Martinsen i DNB Carnegie omtaler Kharg som «kritisk for Irans oljeeksport».
USA har økt antallet bakkestyrker som utplasseres i Midtøsten de siste dagene.
Flere medier har meldt at forsvarsdepartement har beordret utplassering av 10.000 tropper, inkludert fallskjermsoldater og Marines.
«Sprenge og fullstendig utslette»
I et innlegg på Truth Social mandag ettermiddag hevdet presidenten at det pågår «seriøse diskusjoner» med Iran om å få en slutt på krigen, og at det har vært «god fremgang». Trump har flere ganger den siste uken hevdet at det skjer samtaler med Iran. Det har Iran gjentatte ganger avvist.
Presidenten hevder også at det er et nytt regime i Iran. Det er ingenting som tilsier at det stemmer. Det er Mojtaba Khamenei som har tatt over som øverste leder i Iran, etter at faren Ali Khamenei ble drept i angrepene fra USA og Israel.
Videre i meldingen mandag truer Trump med at USA vil «sprenge og fullstendig utslette» alle Irans strømkraftverk, oljebrønner, Kharg-øya og potensielt anlegg for avsalting av vann om det ikke inngås en avtale raskt og Hormuzstredet åpnes.
«Voldsomt» tilbudssjokk
Hormuzstredet sør for Iran i stor grad vært stengt for skipsfart etter at krigen startet. Normalt fraktes rundt 20 prosent av oljen som produseres i verden ut gjennom stredet. Stengingen har sendt olje- og gassprisene kraftig opp.
Hvis oljeprisen holder seg oppe, eller stiger videre om krigen vedvarer eller eskalerer, kan det få store konsekvenser for verdensøkonomien
Det betyr bortfall av betydelige mengder olje- og gass på verdensbasis, og høyere energipriser som kan trekker opp prisveksten og smitte videre over på andre sektorer.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener det er lett å se for seg scenarioer hvor man får en enda høyere oljepris enn dagens på rundt 113 dollar fatet.
– Dersom verden mangler ti prosent olje, så må vi i snitt kjøre, fly og frakte ti prosent mindre. Det må bli ti prosent mindre industriproduksjon av varer som bruker olje. Det vil være et tilbudssjokk som er helt voldsomt.
Harald Magnus Andreassen Sjeføkonom i SB1 Markets
– Vil ikke stoppe på dagens nivå
Flere eksperter har sett for seg at krigen kan gi svært mye høyere energipriser enn det vi allerede ser. Nylig spådde analytiker i Macquarie Group at oljeprisen kan nå 200 dollar om krigen varer til sommeren og Hormuzstredet forblir stengt.
Organisasjonen OECD kom nylig med prognoser. Der justerte de ikke ned sin spådom for veksten i verdensøkonomien, til tross for krigen i Midtøsten.
Men et alternativt scenario med høyere olje- og gasspriser på grunn av det som skjer i Midtøsten kan gi svakere vekst. Ved 135 dollar fatet for oljen tror OECD at BNP-veksten i verden reduseres med 0,3 prosent første året og 0,5 prosent når man kommer til år nummer to.
Selv om en omlegging til andre energikilder vil være håndterbart på lang sikt, vil det være veldig vanskelig på kort sikt i de nærmeste årene, forteller sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.
– For å få folk til å slutte å bruke den oljen, så vil jeg tro at prisen på den må bli ganske høy. Da har du store inntektsomfordelinger mellom samfunn og land. Prisen vil ikke stoppe på dagens nivå da.
English (US)