Ingen frihet og demokrati uten en fri presse

Norske myndigheter har lang og god tradisjon for klok mediepolitikk. Nå må de se hva som står på spill og gjøre kloke grep, også framover.

ALLE RAMMES: – Selve symbolet på fri og uavhengig og undersøkende journalistikk i USA har opplevd at eieren griper inn i redaksjonelle spørsmål. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Fredag 2. mai kl. 10:32

«La oss alltid verne om det frie ord.» Disse ordene står risset inn i minnesmerket over den illegale pressen under andre verdenskrig, som står i Hydroparken i Oslo. Ordene er viktigere enn på svært lenge. For frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse. 

Det var kampen for den sannhetssøkende journalistikken våre kolleger kjempet under krigen. Og de kjempet den med stor risiko. 212 av dem mistet livet, 62 ble henrettet. Den samme kampen kjemper dessverre svært mange av våre kolleger verden over i dag. 

Pressefrihetens kår har gradvis blitt dårligere de siste årene. Journalister trues, fengsles, forfølges og drepes. Stadig flere land innfører restriksjoner som begrenser medienes frihet og uavhengighet, også de vi er vant til å tenke på som åpne og liberale demokratier.

Aller verst er det i Gaza. Minst 176 journalister og mediearbeidere er drept i krigen mellom Israel og Hamas siden oktober 2023, ifølge anerkjente Committee to Protect Journalists. Før var det en trygghet å bære pressevest i konfliktsoner.

Slik er det ikke nødvendigvis lenger. «Presseskiltene, hjelmene og de skuddsikre vestene som alltid ga oss en trygghetsfølelse, har nå blitt en belastning», rapporterte NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal i mars i år. Ifølge Reportere uten grenser står Israel bak målrettede angrep på journalister.

I fjor ble minst 361 journalister verden over fengslet for å gjøre jobben sin. Også tallet på fengslede journalister har økt mye de siste årene. Flertallet av verdens befolkning har ikke tilgang til sannhetssøkende journalistikk og informasjon.

FIENDER? President Donald Trump i møte med reportere i James Brady Press Briefing Room i Det hvite hus i januar. Foto: Alex Brandon / AP

President Donald Trump utropte tidlig i sin politiske karriere journalister til å være blant sine hovedfiender. De siste månedene har demonteringen av det amerikanske demokratiet rystet oss.

Redaktørstyrte medier blir truet med rettsforfølgelse, andre er kastet ut av Det hvite hus. Selve symbolet på fri og uavhengig og undersøkende journalistikk i USA, Washington Post, har opplevd at eieren griper inn i redaksjonelle spørsmål. 

Angrepene treffer  også akademia og rettsstaten. Det skjer på bred front og det skjer raskt. Og det som kanskje skremmer aller mest er at mange solide institusjoner – også mediehus – ser ut til å gi etter skritt for skritt – akseptere forlik, la være å reagere offentlig. Heldigvis er det noen som holder stand. 

Norge er verdensmestre i pressefrihet, ifølge Reportere uten grensers indeks. Det må ikke hindre oss i å se vår egen sårbarhet.

Digitalisering, kunstig intelligens og nye brukervaner gjør det vanskelig for mange medier å etablere levedyktige forretningsmodeller. Desinformasjon sprer seg raskt ved god hjelp av algoritmer, polarisering og politisk fryktretorikk. Digitale tek-giganter gir liten eller ingen drahjelp for å understøtte pressefriheten.

Norske myndigheter har lang og god tradisjon for klok mediepolitikk. Nå må de se hva som står på spill og gjøre kloke grep, også framover.

Men ansvaret for å bevare pressefriheten ligger også hos mediene selv. Redaksjonene må aldri fire på sin frihet og uavhengighet, og i praksis våge maktkritikk – også når vi blir satt under press.

3. mai er Pressefrihetens dag. Den markeres med kransnedleggelse på minnesmerket i Hydroparken kl. 10 og et eget arrangement med appeller foran Stortinget kl. 11. Alle er hjertelig velkommen! 

Dagen er også en god anledning til å tegne et avisabonnement eller støtte en internasjonal presseorganisasjon.