Ingvar Ambjørnsen bisettes i dag - hadde flere ønsker for seremonien

Lørdag 19. juli kom den triste beskjeden om Ingvar Ambjørnsens bortgang. Forfatterlegenden døde 69 år gammel etter å ha vært alvorlig syk med kols i lengre tid - og i dag bisettes han i Kulturkirken Jakob.

Dette var et ønske fra Ambjørnsen selv, bekrefter Alf van der Hagen, venn og forfatter av samtaleboken med Ingvar Ambjørnsen, «Ønsk meg heller god tur».

– Vi gjør alt vi kan for at Ingvar ville ha kunne syntes at dette var en kul begivenhet. Med både savn, sorg og takknemlighet, og gode musikere, sier van der Hagen til VG.

Slik blir seremonien

TIL TOPPS: Samme dag som Ingvar Ambjørnsen bisettes, går han til topps på Boklista med «Sorgen i St. Peters Ording». Foto: Roger Neumann / VG

Han skriver på Facebook at Ingvar Ambjørnsen kort tid før han døde ba ham om å være seremonileder i bisettelsen hans - og at Ambjørnsen selv hadde flere ønsker for bisettelsen:

– Det blir en livssynsåpen seremoni, etter Ingvars ønske i Kulturkirken Jakob, og med den musikken han selv ønsket seg, av bl.a. King Crimson, Brian Eno og Ole Paus fremført live. Samt minneord fra venner og familie, lesere og kolleger, skriver van der Hagen.

Seremonien er åpen for alle og starter klokken 12 onsdag.

– Ingvar Ambjørnsen ville ha gledet seg over at mange, mange «vanlige lesere» var til stede, skriver Alf van der Hagen på Facebook.

Han leder altså seremonien der blant andre kulturminister Lubna Jaffery og forfatterne Erik Fosnes Hansen og Vigdis Hjorth vil bidra. Også Ambjørnsens bror Roald Ambjørnsen og forlegger Anders Heger skal tale.

Det vil bli musikalske innslag av blant annet Ketil Bjørnstad, Kåre Nordstoga, sangerinnen Torhild Ostad og jazzrockbandet Needlepoint - og opplesning av skuespiller Anne Marit Jacobsen.

Vigdis Hjorth kaller Ingvar Ambjørnsen en stor bidragsyter:

– Jeg har snakket mye om kvinnene som har forandret norsk sosialpolitikk, de som har skrevet om kvinners kår, tvangsekteskap og alkoholisme, men er det en som har forandret norsk sosialpolitikk - og ruspolitikk - så er det Ingvar Ambjørnsen.

– Han har virkelig bidratt til den store samtalen om mental helse, og det er en stor, viktig og uredd bidragsyter vi skal ta farvel med i dag. Og samtidig var han jo veldig frekk og morsom. Han snakket makta rett i mot på en overbevisende måte, sier Hjorth til VG.

Hun trekker frem boken «Hvite niggere» som et must.

– Den kommer du ikke utenom, det er barnelærdom. Men jeg vil også trekke frem «Natten drømmer om dagen», den er veldig fin. Ingvar var jo en stor naturlyriker, sier Hjorth.

Forlaget Cappelen Damm bekrefter at Ambjørnsens grav blir på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I 1984 flyttet Ambjørnsen og Gabriele Haefs til Hamburg. Der ble han i over 40 år. Her fotografert i Oslo i 1988. Foto: Christiansen, Ole / NTB

Ambjørnsens tyske oversetterkone Gabriele Haefs var med ham den siste tiden og ga selv dødsbudskapet til alle Ambjørnsens følgere på Facebook:

«Kjære venner, Ingvar døde i kveld etter denne lange sykdommen, og han ba meg om å informere dere her på Facebook», skrev hun i et innlegg.

Til topps i dag!

Ambjørnsens bøker ble folkelesning. Han er mannen bak klassikere som «Den siste revejakta» og «Hvite niggere», samt de populære bokseriene om «Pelle & Proffen» og «Elling». «Elling»-bøkene slo voldsomt an både hos publikum og kritikerne; i VG fikk han terningkast 6 for alle de fire bøkene i serien.

Den første filmatiseringen av «Elling» ble for øvrig også Oscar-nominert.

Ambjørnsen rakk akkurat ikke sin aller siste bokutgivelse som fikk kjempemottakelse da den kom i forrige uke: Novellesamlingen «Sorgen i St. Peter Ording» fikk terningkast 6 i VG og flere andre medier - og i dag, samme dag som Ambjørnsen bisettes, går den til topps på den norske bestselgerlisten.

VGs anmelder skrev:

«Ingvar Ambjørnsen har reist videre. Hans siste hilsen til oss lesere er syv novelleperler av edel karakter.»

Les anmeldelsen her: Takk for gaven, Ingvar!

Det siste intervjuet

Ga ut ny bok - to uker etter sin død. Her fra et annet VG-intervju - i Oslo i 2014. Foto: Mattis Sandblad / VG

I det som skulle bli det aller siste intervjuet - med VG i slutten av juni i år - fortalte han:

– Dette er definitivt min siste utgivelse. I alle fall når det gjelder nyskrevet stoff.

For formen var blitt dårligere.

– Jeg skriver ikke lenger. Det er ikke fysisk mulig. Man skulle tro det var trist, eller i det minste vemodig, men det er mer som å studere et naturfenomen, sa han og forklarte det slik:

– For nye ideer strømmer på hele tiden. Noveller og fortellinger. Romaner. Dikt og kortprosa. Men det blir som å forsøke å fange sommerfugler uten nettpose. De flagrer bare videre.

– Det er en underlig opplevelse for en som har skrevet hele livet. Jeg ender altså opp med å forme fortellinger for meg selv. På innsiden av min egen skalle.

Flyttet hjem til Norge

I januar i år gjorde han alvor av en plan han lenge hadde hatt: Han flyttet tilbake til Norge etter å ha bodd i Hamburg i Tyskland med kona Gabriele Haefs siden 1984.

– Jeg hadde egentlig regnet med at siste tog hadde gått, men så bød det seg en mulighet - og jeg grep den, sa han til VG og forklarte at han fikk hjelp til hjemturen.

– Jeg synes det er kult å vende tilbake. Samtidig er det også sånn at det er bedre å være syk på sitt eget språk. Jeg synes det er en lettelse å kunne bruke sitt eget språk.

Ga alt for litteraturen

Ingvar Ambjørnsen har vunnet en rekke litterære priser siden debuten i 1976, og høsten 2023 ble han hyllet med både Aschehougprisen og Brageprisens ærespris.

Han var ikke selv i form til å kunne reise til Norge for å ta i mot prisene, men skrev i den ene takketalen at han sammen med kona Gabriele levde livet sitt for litteraturen.

– Da vi traff hverandre tidlig på 80-tallet ble vi enige om å kaste alt over bord som ikke hadde med litteratur å gjøre. Og det løftet har vi pinadø holdt, sa han i talen som ble lest opp under Aschehoug-prisutdelingen.

Ambjørnsen var også spaltist og bokanmelder i VG i en årrekke.