17 hours ago
5
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder.
Det å motta sosialhjelp over lengre perioder gir en uforutsigbar økonomisk situasjon og lite å leve for. (Foto: Shutterstock)
– Dette er bekymringsverdig, sier forsker Magne Bråthen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Konsekvensen er at mange blir avhengige av økonomisk sosialhjelp. Det gir lav og uforutsigbar inntekt over lengre perioder, utdyper han.
Andre får kvalifiseringsstønad gjennom kvalifiseringsprogrammet.
Bråthen har ledet prosjektet. Han er tilknyttet Nettverk for inntektssikring ved Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI).
Ønsket oversikt over inntektssikring
Det er helt nødvendig med en gjennomgang av satsene for sosialhjelp, mener forsker Magne Bråthen. (Foto: OsloMet)
Forskerne har undersøkt situasjonen til en bestemt gruppe personer.
Det er de som er registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, men som ikke mottar AAP eller uføretrygd og heller ikke har tilknytning til arbeidslivet.
– Målet var blant annet å få en helhetlig oversikt over hvordan disse menneskene faktisk forsørger seg, sier Bråthen.
Forskerne fant at dette i all hovedsak gjelder tre grupper:
Unge som ikke oppfylte vilkårene til AAP eller uføretrygd, personer med lav utdanning og personer med innvandrerbakgrunn.
Den største gruppen var innvandrere.
Hvorfor får de ikke helserelaterte ytelser?
Forskerne understreker at det å bli klassifisert med nedsatt arbeidsevne i Nav ikke alltid skyldes helseutfordringer.
For de med innvandrerbakgrunn kan språkbarrierer være årsaken til behovet for lengre og tett oppfølging fra Nav. Manglende kompetanse kan være en annen grunn.
Dermed oppfylles heller ikke vilkårene for å få innvilget de to ytelsene.
Samtidig viser imidlertid analysene at selv når de har helseproblemer, er sannsynligheten for å få AAP betydelig lavere for innvandrere enn andre grupper.
Språkproblemer og lite kjennskap til helsesystemet er kjente utfordringer. Det kan gjøre det vanskelig å få tilgang til helsetjenester og dermed nødvendig dokumentasjon.
– Dette gjør det krevende for Nav å vurdere om arbeidsevnen faktisk er nedsatt med 50 prosent. Det er et hovedvilkår for å få AAP, sier Bråthen.
Systemet er nesten umulig å forstå
I studien kommer det frem at deltakerne fra Nav anerkjenner at kravet om kunnskap for å få innvilget AAP er stort.
Det blir tydeligere og tydeligere: Jo mer helhetlig vi klarer å jobbe i Nav, jo tydeligere ser jeg at vi bruker veldig mye tid på «systemene». Det er veldig vanskelig å forstå for folk utenfor – det er nesten umulig. Selv folk inni systemet synes det er vanskelig å forstå.
– Deltaker fra Nav.
De som søker må kjenne til regelverk, rettigheter, søknadsprosesser og tekniske løsninger.
Det er en forutsetning at personene selv er aktive, informerte og i stand til å etterspørre rettigheter. De må også kunne navigere i det sammensatte systemet som forvaltningen er.
Dette kan være særlig krevende for personer med begrensede ferdigheter i norsk språk.
Lav digital kompetanse og lite erfaring med å forholde seg til offentlige systemer er andre utfordringer.
Lite kontakt med psykisk helsevern
Studien viser også at innvandrere med nedsatt arbeidsevne og uten helserelaterte ytelser i mindre grad har vært i kontakt med helsetjenestene. Dette gjelder særlig psykisk helse.
– Det antyder at mange kan ha helseutfordringer, men likevel ikke nå fram til helsetjenestene, sier Bråthen.
Ulike forståelser av psykisk helse, språkbarrierer og lav digital kompetanse gjør det vanskelig å oppsøke behandling og å forstå Navs dokumentasjonskrav.
– Dette viser behov for større bevissthet om helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper, særlig flyktninger, sier han.
Nav-ansatte etterlyser også mer kunnskap om helsen til migranter.
Dagens system strekker ikke til
Forskerne anbefaler tiltak som kan sikre lik tilgang til helserelaterte ytelser.
De nevner blant annet bedre tilgjengelighet i helsetjenestene, mer støtte i søknadsprosesser og økt kompetanse om migranters helse i Nav.
I tillegg viser studien at dagens system for inntektssikring kan være utilstrekkelig for dem som står uten AAP, uføretrygd eller lønnsinntekt.
– For å sikre nødvendig livsopphold må både tilgangen til og nivået på de kommunale ytelsene styrkes, sier Bråthen.
En anbefaling er å bruke kvalifiseringsprogrammet i større grad for innvandrere med nedsatt arbeidsevne.
– Programmet gir en mer forutsigbar inntekt og sikrer arbeidsrettet oppfølging. I tillegg er det helt nødvendig med en gjennomgang av satsene for sosialhjelp, sier Bråthen.
Referanse:
Magne Bråthen mfl.: Innvandrere med nedsatt arbeidsevne: Har de lik tilgang til helserelaterte ytelser som andre? Søkelys på arbeidslivet, 2025. Doi.org/10.18261/spa.42.3.7
Om studien
Artikkelen er skrevet av Magne Bråthen, Anne Grete Tøge og Kjersti Stabell Wiggen.
Studien er del av et prosjekt utført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
English (US)