Iran bekrefter at Ali Khamenei er død: - Har oppnådd martyrskap

1 hour ago 5

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei er død, bekrefter Iran.
Iranske medier og myndigheter avviste først dødsfallet og hevdet lenge at Khamenei var i live.
Satelittbilder viser omfattende ødeleggelser ved Khameneis boligkompleks og kontorer.
Israelske militære bekrefter målet om å ramme Irans lederskap og militære infrastruktur.

– Vår leders drøm om martyrskap er nå oppnådd, melder den iranske statskringkasteren IRIB søndag morgen.

Tv-ankeret var oppløst i tårer da meldingen ble lest opp.

I nyhetssendingen ble det også sagt at Irans fiender burde vite at den iranske lederens «martyrskap vil utløse et massivt opprør i kampen mot undertrykkere».

I uttalelsen var det ingen detaljer om hvordan Ayatolla Ali Khamenei (86) døde, eller hvem som skal ta over som landets øverste leder.

Myndighetene har nå utlyst 40 dagers landesorg og en syv-dagers nasjonal helligdag for å minnes Khamenei, melder Reuters.

Det var Israel og USA som først meldte at Irans øverste leder var død – og at liket av ham var funnet. Iran nektet imidlertid for Khameneis død i flere timer.

I en melding på Truth Social sa Trump at rettferdigheten nå er nådd.

– Dette er ikke bare rettferdighet for det iranske folket, men også for alle gode amerikanere, og for alle de menneskene over hele verden som er blitt drept eller lemlestet av Khamenei og hans gjeng av blodtørstige pøbler, skrev presidenten.

Trump fortsatte om Khamenei:

– Han klarte ikke å unngå våre etterretningstjenester og avanserte sporingssystemer, og i tett samarbeid med Israel var det ingenting han – eller de andre lederne som ble drept sammen med ham – kunne gjøre.

Pleiades Neo (c) Airbus DS 2026 / Reuters / NTB

Tidligere lørdag kveld sa en israelsk myndighetskilde til Reuters at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei er død og at liket av ham er funnet.

– Vi føler at det er en riktig historie, sa Donald Trump først om meldingene om at Irans øverste leder er død.

Timet angrep til møte

Ifølge Reuters timet USA og Israel angrepene mot Iran lørdag til et møte mellom Khamenei og hans nærmeste sikkerhetsrådgivere.

Det opplyser to amerikanske kilder og en amerikansk tjenesteperson med kjennskap til saken til nyhetsbyrået.

Israel opplyser at Khamenei ble drept sammen med flere sentrale personer, blant dem Ali Shamkhani, tidligere leder for det nasjonale sikkerhetsrådet, og Mohammad Pakpour, øverstkommanderende i Revolusjonsgarden (IRGC).

To iranske kilder sier til Reuters at Khamenei møtte Shamkhani og sikkerhetsrådssekretær Ali Larijani på et hemmelig sted kort tid før angrepene startet.

Utenfor den iranske ambassaden i Oslo hadde flere iranere og norsk-iranere møtt opp lørdag kveld for å feire etter Trumps uttalelse om at Khamenei er død:

Trump var også klar på at flere av landets viktigste ledere er drept i angrepet.

– Folkene som tar alle avgjørelsene, flesteparten av dem er borte. Et stort antall av lederskapet i Iran er drept i militære angrep. Ikke bare i det ene, men i ytterligere to andre angrep, sier Trump.

Trump har akkurat hatt samtaler med statslederne i Storbritannia, Kuwait og Tyrkia, samt Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman.

USAs utenriksminister Marcio Rubio skal lørdag ha en telefonsamtale med alle lederne av G7-landene for å diskutere situasjonen i Iran.

Liket er funnet

Satellittbilder viste lørdag betydelige ødeleggelser rundt boligkomplekset og kontorene til Irans øverste leder ayatolla Ali Hosseini Khamenei etter luftangrepene lørdag.

Skjebnen til Khamanei var lenge ukjent, men lørdag kveld meldte først Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det er mange tegn på Ali Khamenei er død.

Så kom en ikke navngitt israelsk myndighetskilde ut og sa at liket av ayatollaen er funnet.

Nyheten om Khameneis dødsfall ble først benektet av Iran, og så sent lørdag kveld meldte iranske medier at deres leder Khamenei står «standhaftig og fast i ledelsen av situasjonen».

Ubekreftede meldinger sa tidligere lørdag at Khamenei ikke skal ha oppholdt seg i Teheran og var flyttet til en sikker lokasjon, da det offisielle komplekset hans ble truffet i luftangrepene lørdag morgen, ifølge The Guardian.

Svart røyk steg opp fra området som har fått betydelige ødeleggelser.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa på direkten med NBC lørdag at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er i live, så langt han er kjent med situasjonen.

– Så langt jeg vet, ja – de er i live ... alle høytstående tjenestemenn er i live, sa han.

Office of the Iranian Supreme Leader/WANA / Reuters / NTB

Ikke lenge etter meldte imidlertid israelske medier at Khamenei kan være død.

Den israelske TV-kanalen Kanal 12 rapporterte at israelske kilder mener at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei kan ha blitt drept i angrepet, basert på etterretningskilder. Opplysningene er ikke bekreftet, skriver Aftonbladet.

Iransk statlig media siterte iranske myndigheter om at ayatolla Ali Khamenei skulle holde en tale lørdag etter angrepene. Det har så langt ikke skjedd.

– Krigens tåke

– Hvordan kunne Khamenei kommuniseres både levende og død fra hver sin side?

– Det er krigens tåke det, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).

Tom Røseth

Han legger til:

– Sannsynligvis har etterretningssiden i Israel relativt god oversikt, men de vet jo ikke alt. Etterretningen skal i prinsippet være basert på fakta så langt de klarer å få det til. Men kilden kan være svak i tillegg til at den politiske siden ønsker å ha strategisk kommunikasjon. Fra israelsk og amerikansk side vil det være viktig å så tvil i det iranske samfunnet om at lederen fortsatt er i live.

– Hvor etterrettelig er Irans lederskap?

– For Irans ledelse vil jeg tro at det er viktig å fremstå sterke, at de har kontroll over maktapparatene og at det ikke skal vurderes noe maktskifte. Alt som understøtter det, vil være noe de kjører med full kraft, sier Røseth.

I kveld melder et medlem av Teherans byråd at øverste leder Khameneis svigersønn og svigerdatter ble drept i et angrep, ifølge Reuters.

Israelske militære sier at syv iranske ledere er drept, inkludert Ali Shamkhani som er Ali Khameneis rådgiver.

Amerikanske og israelske myndigheter bekreftet lørdag at målet med den omfattende kampoperasjonen blant annet er å ramme Irans militære infrastruktur og lederskap.

Til de iranske væpnede styrkene – inkludert Revolusjonsgarden og andre sikkerhetsstyrker – inviterte president Donald Trump dem lørdag til å legge ned våpnene og ta imot immunitet.

Dersom de ikke gjør det, vil de møte en sikker død, uttalte Trump i sin tale.

Det inkluderer landets øverste leder Khamenei.

Tidlig skadet i attentatforsøk

Ayatolla Ali Hosseini Khamenei er Irans øverste leder og dermed landets mektigste politiske og religiøse autoritet.

Han har øverste kommando over militæret
Utnevner sentrale dommere og religiøse ledere
Har avgjørende innflytelse over hvem som får stille i valg
Han setter også de overordnede rammene for utenriks- og sikkerhetspolitikken

Over tid har Khamenei blitt forbundet med en hard linje der revolusjonens ideologiske ramme som antivestlig uavhengighet, islamsk styresett og sikkerhetsstat vektlegges.

Reformbevegelser og opposisjonen i landet har blitt møtt med streng kontroll og massedrap av demonstranter.

Irans styringsmodell beskrives ofte som en fragmentert, men robust maktstruktur der øverste leder står i sentrum og ulike maktblokker, inkludert Revolusjonsgarden, både konkurrerer og stabiliserer systemet, ifølge Financial Times.

Khamenei ble født inn i en religiøs familie i Mashhad 19. april 1939. Han startet tradisjonelle sjiamuslimske studier. Senere studerte han islamsk teologi i Qom under ledende lærde, inkludert Ruhollah Khomeini, som ble revolusjonens senere leder.

Før 1979 var han en del av den islamistiske opposisjonen mot sjahens regime og ble flere ganger fengslet og forfulgt av sikkerhetspolitiet.

Etter den islamske revolusjonen i 1979 fikk Khamenei raskt viktige roller.

Hendelsene som endret Khamenei

1981–1989: Sitter som president under Iran–Irak-krigen (1980–1988).
Rollen er viktig, men den reelle makten ligger hos revolusjonsleder Khomeini.
Juni 1989: Ayatolla Khomeini dør.
Ekspertforsamlingen velger Khamenei til ny øverste leder (rahbar), til tross for at han da ikke hadde høyeste religiøse rang.
1990-tallet: Khamenei konsoliderer makten. Styrker båndene til Revolusjonsgarden (IRGC), som får økende politisk og økonomisk innflytelse.
1997–2005: Reformpresident Mohammad Khatami forsøker politisk åpning.
Khamenei og konservative institusjoner begrenser reformene gjennom kontrollorganer som Vokterrådet.
2009: Omstridt gjenvalg av president Mahmoud Ahmadinejad.
Store protester (Den grønne bevegelsen).
Khamenei støtter valgresultatet og slår hardt ned på demonstrasjonene.
2015: Iran inngår atomavtalen (JCPOA) med verdensmaktene under president Hassan Rouhani. Khamenei gir betinget støtte, men uttrykker dyp mistillit til USA.
2018: USA trekker seg fra atomavtalen under president Trump.
Iran går gradvis bort fra deler av avtalen.
2019–2020: Nye protestbølger mot økonomiske forhold og drivstoffpriser.
Sikkerhetsstyrkene slår hardt ned.
2022: Omfattende protester etter dødsfallet til Mahsa Amini i moralpolitiets varetekt.
Regimet svarer med arrestasjoner og maktbruk.
2025–2026: 28. desember 2025 startet store, landsomfattende demonstrasjoner i Iran. De spredte seg raskt til hundrevis av byer over hele landet. Demonstrasjonene begynte som protester mot kraftig økonomisk krise og inflasjon og dårlig økonomisk styring og levekårsproblemer, men utviklet seg raskt til å rette seg mot det politiske styringssystemet, inkludert krav om å styrte regimet.
Tusenvis av demonstranter ble drept og regimet gikk til massearrestasjoner av demonstranter, inkludert studenter og helsearbeidere,

Han ble president i 1981 og satt til 1989, i en periode der Iran også var preget av Iran–Irak-krigen og intern maktkamp.

I 1981 ble han utsatt for et attentatforsøk: en bombe skjult i en båndopptager eksploderte under en tale. Han overlevde, men fikk varige skader, i høyre arm og på stemmen.

Da Ayatolla Khomeini døde i 1989, valgte Ekspertforsamlingen Khamenei til ny øverste leder. Ekspertforsamlingen er organet som velger øverste leder og kan avsette ham dersom han anses ukvalifisert

Slik styrer han med jernhånd

Ayatolla Ali Hosseini Khameneis rolle øverste som øverste leder er konstruert for å ha overoppsyn med staten.

Som statsoverhode overvåker han praktisk talt alle statens funksjoner direkte eller indirekte.

Noen sentrale maktgrep i systemet:

Utnevnelsesmakt: Øverste leder har stor innflytelse over topposisjoner i staten. Han utpeker nøkkelroller i militær -og sikkerhetssektoren og påvirker sentrale kontrollorgan.

Vokterrådet: Rådet kontrollerer lovgivning og har stor betydning for hvem som får stille til valg. Seks av medlemmene (de religiøse juristene) utnevnes av øverste leder, mens de øvrige seks velges gjennom en prosess der toppjuridiske organer/parlamentet spiller roller.

Ekspertforsamlingen: Velger og kan avsette øverste leder, men øverste leder har indirekte påvirkning i systemet fordi utnevnelser og kontrollorganer (som igjen påvirker valgkvalifisering) skaper en sirkel av lojalitetsmekanismer.

Konstitusjonell mekanisme ved manglende skikkethet: Iranske konstitusjonstekster beskriver at lederen kan avsettes om han ikke oppfyller krav eller evner, og at ekspertene i Ekspertforsamlingen håndterer dette.

Under Khamenei har Iran videreført en strategi der landet søker regional innflytelse gjennom allierte, partnere og et sterkere militært avskrekkingsapparat.

Samtidig beskrives tilnærmingen også som en form for strategisk tålmodighet som går ut på å holde linjen over tid og unngå direkte konfrontasjon når kostnaden blir for høy.

Trumps jakt på Khamenei

Donald Trump har gjennom retorikk, sanksjoner og militært press gjort det tydelig at han ser Irans regime – og dermed Khamenei som øverste leder – som hovedansvarlig for politikk USA mener truer amerikanske interesser.

Dagens amerikanskledede militære operasjon i samarbeid med Israel har fått navnet Operasjon «Epic Fury». Den er en kulminasjon av måneder med opphetet retorikk, gjentatte advarsler fra president Donald Trump om militær intervensjon i Iran, og en jevn oppbygging av amerikanske styrker i Gulfen.

– Vi forsøkte å få til en avtale. Vi forsøkte, sa Donald Trump etter at operasjonen var i gang lørdag.

Et av de mest sentrale stridspunktene de siste tiårene har vært Irans atomprogram:

USA frykter at Iran vil utvikle atomvåpen.

Iran sier landet har rett til atomenergi, men USA har brukt dette som grunnlag for sanksjoner og politisk press.

En kilde i Trump-administrasjonen sa lørdag kveld at de hadde etterretning om at Iran var i ferd med å bygge opp igjen alt USA ødela i lynangrepet mot Irans atomanlegg i juni, ifølge Reuters.

USA har brukt økonomiske sanksjoner i lang tid for å forsøke å isolere Iran og presse regimet. Irans økonomi er blitt hardt rammet som følge av dette, ifølge American Military University

I sin tale lørdag etter angrepet på Iran sa Donald Trump til det iranske folket: