Irans utenriksminister: Khamanei er i live, så langt jeg vet

2 hours ago 5

Luftangrep lørdag forårsaket store ødeleggelser ved hjemmet og kontoret til Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.
Ubekreftede meldinger sier Khamenei befant seg på en sikker lokasjon utenfor Teheran.
Irans utenriksminister bekreftet at Khamenei er i live.
Amerikanske og israelske myndigheter oppgir at målet med angrepene er å ramme Irans militære infrastruktur og lederskap.
Donald Trump oppfordret iranske militære styrker til å overgi seg for å unngå død.

Skjebnen til Khamanei etter angrepene er så langt ukjent.

Ubekreftede meldinger sier at Khamenei ikke skal ha oppholdt seg i Teheran og var flyttet til en sikker lokasjon, da det offisielle komplekset hans ble truffet i luftangrepene lørdag morgen, ifølge The Guardian.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa på direkten med NBC lørdag at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er i live, så langt han er kjent med situasjonen.

– Så langt jeg vet, ja – de er i live ... alle høytstående tjenestemenn er i live, sa han.

Office of the Iranian Supreme Leader/WANA / Reuters / NTB

Han la til at Iran kan ha mistet én eller to kommandanter. Det ble ikke spesifisert om disse tilhører Revolusjonsgarden eller hæren.

Israelske medier har meldt at Khameini kan være død.

Den israelske TV-kanalen Kanal 12 har rapportert at israelske kilder mener at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei kan ha blitt drept i angrepet, basert på etterretningskilder. Opplysningene er ikke bekreftet, skriver Aftonbladet.

Iransk statlig media siterte iranske myndigheter om at ayatolla Ali Khamenei skulle holde en tale lørdag etter angrepene. Det har så langt ikke skjedd.

Lørdag bekreftet amerikanske og israelske myndigheter at målet med den omfattende kampoperasjonen blant annet er å ramme Irans militære infrastruktur og lederskap.

Til de iranske væpnede styrkene – inkludert Revolusjonsgarden og andre sikkerhetsstyrker – inviterte president Donald Trump dem lørdag til å legge ned våpnene og ta imot immunitet.

Dersom de ikke gjør det, vil de møte en sikker død.

Det inkluderer landets øverste leder Khamenei.

Khamenei skadet i attentatforsøk

Ayatolla Ali Hosseini Khamenei er Irans øverste leder og dermed landets mektigste politiske og religiøse autoritet.

Han har øverste kommando over militæret
Utnevner sentrale dommere og religiøse ledere
Har avgjørende innflytelse over hvem som får stille i valg
Han setter også de overordnede rammene for utenriks- og sikkerhetspolitikken

Over tid har Khamenei blitt forbundet med en hard linje der revolusjonens ideologiske ramme som antivestlig uavhengighet, islamsk styresett og sikkerhetsstat vektlegges.

Reformbevegelser og opposisjonen i landet har blitt møtt med streng kontroll og massedrap av demonstranter.

Irans styringsmodell beskrives ofte som en fragmentert, men robust maktstruktur der øverste leder står i sentrum og ulike maktblokker, inkludert Revolusjonsgarden, både konkurrerer og stabiliserer systemet, ifølge Financial Times.

Khamenei ble født inn i en religiøs familie i Mashhad 19. april 1939. Han startet tradisjonelle sjiamuslimske studier. Senere studerte han islamsk teologi i Qom under ledende lærde, inkludert Ruhollah Khomeini, som ble revolusjonens senere leder.

Før 1979 var han en del av den islamistiske opposisjonen mot sjahens regime og ble flere ganger fengslet og forfulgt av sikkerhetspolitiet.

Etter den islamske revolusjonen i 1979 fikk Khamenei raskt viktige roller.

Hendelsene som endret Khamenei

1981–1989: Sitter som president under Iran–Irak-krigen (1980–1988).
Rollen er viktig, men den reelle makten ligger hos revolusjonsleder Khomeini.
Juni 1989: Ayatolla Khomeini dør. Ekspertfors
avlingen velger Khamenei til ny øverste leder (rahbar), til tross for at han da ikke hadde høyeste religiøse rang.
1990-tallet: Konsoliderer makten. Styrker båndene til Revolusjonsgarden (IRGC), som får økende politisk og økonomisk innflytelse.
1997–2005: Reformpresident Mohammad Khatami forsøker politisk åpning.
Khamenei og konservative institusjoner begrenser reformene gjennom kontrollorganer som Vokterrådet.
2009: Omstridt gjenvalg av president Mahmoud Ahmadinejad.
Store protester (Den grønne bevegelsen).
Khamenei støtter valgresultatet og slår hardt ned på demonstrasjonene.
2015: Iran inngår atomavtalen (JCPOA) med verdensmaktene under president Hassan Rouhani. Khamenei gir betinget støtte, men uttrykker dyp mistillit til USA.
2018: USA trekker seg fra atomavtalen under president Trump.
Iran går gradvis bort fra deler av avtalen.
2019–2020: Nye protestbølger mot økonomiske forhold og drivstoffpriser.
Sikkerhetsstyrkene slår hardt ned.
2022: Omfattende protester etter dødsfallet til Mahsa Amini i moralpolitiets varetekt.
Regimet svarer med arrestasjoner og maktbruk.
2025–2026: 28. desember 2025 startet store, landsomfattende demonstrasjoner i Iran. De spredte seg raskt til hundrevis av byer over hele landet. Demonstrasjonene begynte som protester mot kraftig økonomisk krise og inflasjon og dårlig økonomisk styring og levekårsproblemer, men utviklet seg raskt til å rette seg mot det politiske styringssystemet, inkludert krav om å styrte regimet. Tusenvis av demonstranter ble drept og regimet gikk til massearrestasjoner av demonstranter, inkludert studenter og helsearbeidere,

Han ble president i 1981 og satt til 1989, i en periode der Iran også var preget av Iran–Irak-krigen og intern maktkamp.

I 1981 ble han utsatt for et attentatforsøk: en bombe skjult i en båndopptager eksploderte under en tale. Han overlevde, men fikk varige skader, i høyre arm og på stemmen.

Da Ayatollah Khomeini døde i 1989, valgte Ekspertforsamlingen Khamenei til ny øverste leder. Ekspertforsamlingen er organet som velger øverste leder og kan avsette ham dersom han anses ukvalifisert

Slik styrer han med jernhånd

Ayatolla Ali Hosseini Khameneis rolle øverste som øverste leder er konstruert for å ha overoppsyn med staten.

Som statsoverhode overvåker han praktisk talt alle statens funksjoner direkte eller indirekte.

Noen sentrale maktgrep i systemet:

Utnevnelsesmakt: Øverste leder har stor innflytelse over topposisjoner i staten. Han utpeker nøkkelroller i militær -og sikkerhetssektoren og påvirker sentrale kontrollorgan.

Vokterrådet: Rådet kontrollerer lovgivning og har stor betydning for hvem som får stille til valg. Seks av medlemmene (de religiøse juristene) utnevnes av øverste leder, mens de øvrige seks velges gjennom en prosess der toppjuridiske organer/parlamentet spiller roller.

Ekspertforsamlingen: Velger og kan avsette øverste leder, men øverste leder har indirekte påvirkning i systemet fordi utnevnelser og kontrollorganer (som igjen påvirker valgkvalifisering) skaper en sirkel av lojalitetsmekanismer.

Konstitusjonell mekanisme ved manglende skikkethet: Iranske konstitusjonstekster beskriver at lederen kan avsettes om han ikke oppfyller krav eller evner, og at ekspertene i Ekspertforsamlingen håndterer dette.

Under Khamenei har Iran videreført en strategi der landet søker regional innflytelse gjennom allierte, partnere og et sterkere militært avskrekkingsapparat.

Samtidig beskrives tilnærmingen også som en form for strategisk tålmodighet som går ut på å holde linjen over tid og unngå direkte konfrontasjon når kostnaden blir for høy.

Trumps jakt på Khamenei

Donald Trump har gjennom retorikk, sanksjoner og militært press gjort det tydelig at han ser Irans regime – og dermed Khamenei som øverste leder – som hovedansvarlig for politikk USA mener truer amerikanske interesser.

Dagens amerikanskledede militære operasjon i samarbeid med Israel har fått navnet Operasjon «Epic Fury». Den er en kulminasjon av måneder med opphetet retorikk, gjentatte advarsler fra president Donald Trump om militær intervensjon i Iran, og en jevn oppbygging av amerikanske styrker i Gulfen.

– Vi forsøkte å få til en avtale. Vi forsøkte, sa Donald Trump etter at operasjonen var i gang lørdag.

Et av de mest sentrale stridspunktene de siste tiårene har vært Irans atomprogram:

USA frykter at Iran vil utvikle atomvåpen.

Iran sier landet har rett til atomenergi, men USA har brukt dette som grunnlag for sanksjoner og politisk press.

USA har brukt økonomiske sanksjoner i lang tid for å forsøke å isolere Iran og presse regimet. Irans økonomi er blitt hardt rammet som følge av dette, ifølge American Military University

I sin tale lørdag etter angrepet på Iran sa Donald Trump til det iranske folket: