Israel-demonstrant som ble dømt for slag mot politiet nådde ikke frem i Høyesterett

Adgangen til å bruke makt for å fjerne fredelige demonstranter har vært et gjengangertema i domstolene de senere årene, med en rekke ferske avgjørelser fra Høyesterett. Men hva med demonstranter som ikke er like fredelige?

Det spørsmålet ble satt på spissen i en sak som Høyesteretts ankeutvalg nå har avgjort, etter at tingretten og lagmannsretten landet på motsatte konklusjoner.

Truffet i armen

Forhistorien er at tiltalte våren 2024 deltok på en demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden i Oslo. Ifølge tiltalen forsøkte en betjent å flytte demonstranten til den oppmerkede plassen for slike demonstrasjoner, da tiltalte reagerte aggressivt og slo betjenten i overarmen med skiltet hun holdt.

Underinstansene la disse hendelsene til grunn som bevist. Det springende punktet var imidlertid det som skjedde etterpå: Etter sammenstøtet ble nemlig kvinnen kjørt til sentralarresten, der hun ble sittende i to og en halv time, frem til klokken 16. Det var å gå for langt, mente tingretten, og viste til den omfattende ferske praksisen fra Høyesterett. Tingretten skrev:

«Med det innsnevrede handlingsrom Høyesterett la til grunn i HR-2024-2167-A, ser tingretten ikke bort fra at tiltalte ikke burde ha vært innsatt i sentralarresten overhode. Dette særlig fordi formålet med pågripelsen virket å være å fjerne tiltalte og unngå nye voldsomheter mot politiet. Dette ble oppnådd idet tiltalte ble transportert bort, og i alle fall idet hun kom fram til arresten.»

Ikke uforholdsmessig

Lagmannsretten så annerledes på dette. Jourhavende politijurist forklarte at han anså innbringelsen nødvendig fordi kvinnen hadde vært «aggressiv, kverulerende og oppviglersk i umiddelbar nærhet av skarpt bevæpnet politi», spyttet mot ambassaden, brutt politiets pålegg og utøvet vold mot tjenestemann.

Flertallet i lagmannsretten fremhevet etter dette at innbringelsen hovedsakelig skyldtes volden, ikke kvinnens utøvelse av ytringsfrihet. Borgarting skrev:

«Ut fra situasjonen slik den fremsto, og særlig etter at tiltalte hadde utøvd vold mot politiet, kan flertallet ikke se at det var feil å ikke iverksette mindre inngripende inngrep i form av bortvisning jf. politiloven § 7, hjemkjøring eller kjøring til annet. Det vises særlig til tiltaltes agiterte opptreden og gjentagende opptreden over noe tid, sammenholdt med en reell fare for at hun tok seg tilbake til demonstrasjonsstedet ved en snarlig løslatelse.»

Én meddommer tok dissens, og nå har ankeutvalget kommet til at kvinnens anke skal nektes fremmet. I beslutningen skriver ankeutvalget blant annet:

«Ankeutvalget føyer til at det for handlingen i tiltalen post I, straffeloven § 155 om vold mot offentlig tjenesteperson, trolig kan reises spørsmål om vernet om demonstrasjonsfriheten i EMK artikkel 11 nr. 1 overhodet kommer til anvendelse, da bestemmelsen bare beskytter «fredelige forsamlinger». Ankeutvalget har i alle tilfeller ikke funnet praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som gir støtte for at en demonstrants egne voldshandlinger rettet mot offentlige tjenestepersoner under en ellers fredelig demonstrasjon ikke kan møtes med en straffereaksjon som den som er idømt i saken her (...)»

Vurderer EMD 

Ankeutvalget skriver videre at det finner det «klart at pågripelse i en situasjon som den foreliggende ligger innenfor rammene av EMK».

– Min klient bestrider at hun har vært voldelig og er derfor uenig i en slik beskrivelse. Vi vil gjennomgå dommen for å vurdere om saken kan fremmes for EMD, sier forsvarer Jostein Løken fra Advokatfirmaet Elden.

Lagmannsrettens dom lød på 30 timers samfunnsstraff. 

– Av særlig betydning er det at lagmannsretten anerkjenner at politiets sikkerhetsopplegg rundt den israelske ambassaden er i overensstemmelse med ytrings- og demonstrasjonsfriheten, kommenterte politiadvokat Lina Mellembakken Holte etter domfellelsen, som nå altså er rettskraftig.

Ankeutvalgets beslutning finner du her.